Fladseth - #114 - Vetle Velstad

Episode Date: March 11, 2022

En slags temaepisode om psykose, blandet med en del kødd selvfølgelig. Takk for strålende prat!v Live-Podkast, fredag 9.12. på Parkteatret i Oslo. Kjøp billetter her: https://www.ticketmaster.no/event/694079

I above me! Det var Kurt Nilsens udødelige klassiker She's so high du hører på Fladset, Norges forspillpodcast nummer en i mange søgne. I mange søgne vil jeg si, men ikke alle. Jeg er så heldig å sitte her med Vette Velstad. God kveld. God dag. God dag.

Hva er klokka her nå i studio? Den er jo litt over halv seks da. Jeg sliter ofte med det å skille mellom når dagtid går til kveldstid. Ja, enig. Og så er det veldig mange begreper jeg ikke helt er med på. Altså sånn, hva er formiddag, hva er ettermiddag, hva er kveld? For jeg tror kveld er litt sånn halv fire og sånn. Det gidder jeg ikke. Ja, når jeg hører ettermiddag, da tenker jeg 4.50, men ettermiddag er jo det

etter 12 på morgenen. Og formiddag er før, ja. Jeg sier fortsatt god morgen frem til klokka ett. Ok, vi må bare få klare til dette. Morgen, det er jo fra for de som står opp fem og sånn, det er jo folk som gjør det også,

da drar vi med, fire til og med står folk opp. Fire til åtnn, så er det jo folk som gjør det også. Da drar vi med fire til og med, står folk opp. Fire til åtte, ni er morgenen. Og så er jeg med på at formiddag kan være, si ni til, ikke

tolv, for den strekker seg lenger. Jeg gidder ikke at formiddag stopper ved tolv, altså. Formiddag er fra ni til to, tre. Og så ettermiddag, tre til seks Formiddag er fra 9 til 2-3. Og så ettermiddag 3 til 6, og resten av kveld. Jeg tenker sånn at formiddagen er det tidsrommet hvor du fortsatt er i starten av dagen din, på en måte. Etter frokosten og kaffen, du har kikket litt på TV,

da er du i formiddagssonen. Og så deretter er du på dagtid. Så på kveldstid da starter på en måte ettermiddagen min ja, ja ok, men du har sett, nå lurer folk ned du er ikke et navn som folk er veldig folkekjært enda

nei forløpig ukjent det sitter folk der og klør seg i skjegg eller hva de har og hvem vet det velsta og det som er greia er at vi møttes jo faktisk på etter vi hadde vært på Josefines

og gjort stand-up og greier der så var vi på legendariske Lorry et sted jeg jeg egentlig hadde nyttårsforsett da jeg sa ok Henrik, er du på Josefines prøv ikke å dra så mye på lorry kom da hjem

du har blitt en voksen mann da første gang jeg var på Josefines etter nyttår så var det lorry, noe så jævlig også det var veldig hyggelig da satt vi en liten gjeng der og så snakket vi om at du rett og slett har vært i psykose og har mye stand-up om det

og jeg elsker jo folk som har vært igjennom litt sånn skal man kalle det litt belastet eller litt vanskelig ting og tørr å snakke om det og tørr å tulle litt med det og tørr å være åpen om det så da spurte jeg om du hadde lyst til å komme på podcasten og prate litt om det

fordi det er noe jeg synes er interessant og fascinerende og jeg har alltid jeg har rett og slett vært litt fascinert av det, og hatt lyst til å vite mer og det sa du at jeg skulle få muligheten til og så begynner du å trukke deg nå de siste

sekundene, så er det det vi skal snakke om etter hvert. Ja, men nå har jeg trekt meg Nei, faen Nå skal vi snakke om dagens aktiviteter Neida, men jeg har jo endt opp på lorries hver gang Etter vi var på Ranglefylla Der ble jeg bitt av basilien Lorrybasilen, ja

Mange som har blitt bitt av den, pass deg gutt Mange som har virkelig galt å ryke på en smell Med for mye lorry Jeg er jo fortsatt veldig fersk. Jeg har aldri bodd i Oslo. Når den har vært åpent, så det å vagle hjem over klokka tre på natta, eller å sitte på et utsted til klokka tre på natta, det er lenge, altså.

Ja. Jeg liker for du er landets mann. Du er ikke noe Oslo-type du. Du kom nettopp til Oslo, kanskje? Nei. Jeg bodde jo i Horten nå i tre år. Opprinnelig så er jeg jo sigdøling. Sigdøling, det må du si igjen.

Du var oppe i Nordefjell og Vikersund og så surde der. Langt der, nærmest der ingen skulle tro at noen kunne bo. Det er... Og du har litt sånn... Jeg regner med at det er mer dialekt der oppe enn det du tør å bringe for dagen. Jeg merker at det er noen liten greier baki der.

Det er jo dialekt til stede der, men jeg har ingen av foreldrene mine snakker brei dialekt, men jeg har fortsatt den der, jeg har de tjuke ellene og det der søkke når jeg prater. Søkke, ja, det er jo dialekt, altså det må ofte ned der. Ja, ja, ja.

Det er en dialekt. Men det er sånne små ting da, som ordet albue, der sier jeg ølebåge. Og det gjør du jo konsekvent. Det eneste ordet fra dialekten du har, albue. Ja, ølebåge. Ja, det er vel egentlig det som jeg kan komme på nå i fart, altså helg i av mjølke, eller mjølk sier jeg da.

Helg i av mjølke er jo ikke nærheten av ølebåge. Det er jo faen meg et ølebøge. Sier du fordi det er så rått på dialekta mi, det må jeg beholde. Når jeg sier albu, det er noe jeg konsentrerer meg for å si. Da harselerer jeg meg litt om Oslosken. Albu? Ølebøge. Da harselerer jeg med det liksom Osloskin, eller albu En ølbøger Du Ølbøger

Ja, det er nesten så jeg burde begynne å si det selv Jo, hva skal jeg si Du snakket jo så vidt om at du hadde Ikke vært redd for å åpne Ølen opp i bikken, nei Ikke ta den vekk fra Det her er jo helt gull Du drev om hva skulle liksom take ta den vekk fra, det her er jo helt gull. Du drev å

liksom ta ølen vekk fra mikrofonen. Jeg tenkte jeg skulle smyge den unna. Jeg sitter jo her med en deilig bordeaux, men du var ikke noe, du kunne ikke drikke vin, så da må jeg sitte her alene og drikke vin. Du har noen simple

Tuborg langrør. Selv om jeg er breial og ordentlig til å henge med, så er garvesyre min bane. Det er garvesyre som skal ta deg til sist. Det er garvesyren som tar deg. Du har vært igjennom psykoser og helvete,

men det er garvesyre som er din kryptonitt. Det er slutten på meg hvis jeg får med noe garvesyre. Men hva er det som skjer da? Nei, altså det er jo, alle har jo sikkert erfart det å være bakfull, men hvis jeg har hatt en god rangletur

med liksom en skikkelig trygde kloss av en pappvin, da må jeg ta i meg pustinga mi med pulsinga jeg har i skallen. Det var en, jeg våkna fem på morgenen av at jeg hadde vondt i hodet. Og da lå jeg i samme senga som bestkompis min, og så var det sånn dunk, dunk,

og så timer jeg å si navnet, og så spør jeg sånn, Eirik. Og så snur den seg plutselig rundt, og så skriker den bare sånn, Hva er det? Og jeg bare, ingik. Og så snur han seg plutselig rundt, og så skriker han bare sånn, hva er det? Og jeg bare, ingenting. Og det var til tre dager, og da fant jeg ut at vin og meg, er såpass, ja.

Men man kan jo få dessertvin uten garvesyre og sånn, men nå liker jo ikke jeg vin heller. Men da er det like greit. Det er like greit. Du har jo driv med stand-up også, bare for å ta en liten introduksjon. Driv med stand-up, har vært gjennom en psykose Er en hyggelig fyr

Er fra bygda Det er ikke så mye mer å si Nei, det er Var litt smånervøs i nebbe før vi begynte her Fordi du har ikke gjort noe med sosiale podcast for eller? Dette her er Dette her er min podcast-hin Dette er første gangen jeg

Da snakker vi litt om Hva er egentlig podcast Det er å preike dette her er min podcast-hinne. Dette er første gangen jeg... Da snakker vi litt om hva er egentlig podcast, og det er å preike. Så kommer vi frem til at du elsker å preike. Ja, altså det er at jeg har... Drømmejobben min er radio, eller det å faktisk kunne leve av podcast, fordi det og bable, det er det beste jeg vet.

Kanskje det her virkelig setter i gang at jeg er starskuddet til noe stort. Du elsker å bable, og det her er jo bablingas hellig graal vi får slenge ut en åpen søknad vi får slenge ut en åpen søknad

ok, du snakket om at du at du har gjort litt sånn morning pages det er det jeg snakket litt om her i podcasten at jeg har prøvd det selv du våkner om morgenen og så først du gjør er å skrive 300 eller 500 ord, bare rett ut av hodet ditt. Hvordan har det funket for deg?

Det er morning pages, da setter du på en timer på 30 minutter, og så fjerner du timeren, og så lenge reglene i det her er at du skal konstant skrive. Du har ikke lov til å stoppe for å rette på korrektur. Det er en konstant tankestrøm som skal gå ut. Det er jo ikke noe som nødvendigvis noe du brukte noen gang. Det er bare at du skal trene hjernen din til å tenke ukritisk.

Ja, og egentlig bare få den der søvnhudet ditt ut på papiret. Ja, det er det. For det vekker jo liksom sånn, ved å fjerne kritikeren, så kan det være mer sånn ja-fasjerne kritikeren, så kan du bare, da kan du være mer sånn ja-fasen til ideer da. Ja. Hvordan har det funket? Du har holdt en uke, sa du?

Jeg har holdt en uke, og så har det blitt litt sånn, en gang iblant av, hvis jeg setter meg ned for å skrive, så tar jeg en halvtime med morning pages, og så begynner jeg å prøve å komme på noen vitser. Men jeg synes det er det, første gangen jeg begynte å gjøre det, så skrev jeg liksom alt

som er rart, og det finnes det ikke. Det var normalt, egentlig. Jeg stilte bare en sånn spørsmål, og så jobbet jeg videre på det. Da jeg fant ut at, faen, du er en sur type, ass. Det fant jeg det. Det er akkurat som jeg tenkte. Jeg leste gjennom bare, du er deprimert.

Ja, men det er jo den der, det blir mye klaging Om det blir klaging Det som irriterer meg mest med folk Det er Det som er ideen med morning pages Det er jo Hvis du er en litt god hacker

Så kan du lett hacke Denne morning pagen min Jeg har ikke noe forsvar mot det Men tanken er at det skal være veldig hemmelig det er jo sånn fingertrykk jeg må ha fingertrykket mitt på Mac'en og sånt for å komme inn på det og da skal du

egentlig kunne skrive absolutt hva du vil, hva som faller deg så hvis du er en seremorder så skal du kunne da tankene er at du kan liksom lufte de seremordetankene med deg selv. Det skal være hemmelig. Så det er jo rom for å skrive helt vilde ting.

Men det tok jeg meg litt selv i å ikke gjøre. Fordi det føles likevel sårbart. Jeg har tenkt på det. Jeg begynte å gå på sårbare temaer som jeg har langt inn i meg selv. Da begynte jeg å tenke mens jeg skrev, hva hvis noen ser det? Så begynte jeg å begrense ordbruket min litt, og pynte det litt til. Men jeg synes jeg kom inn på, mens jeg drev og skrev, en gammel serieide jeg hadde.

Så begynte jeg å jobbe litt med den og alt mulig sånn. Men det er jo jeg fant ut at trikset med den morningpagesen for at den skal være gunstig, er at i det timeren går jeg, så begynner jeg bare å faktisk prøve å skrive noe som er gunstig, eller brukende. Jeg likte å bare begynne

å skrive et eller annet piss, ja. Jeg likte den ideen om å ikke være flink, da. Og det tror jeg er veldig viktig. Det tørre å bare kaste seg ut i noe som ikke skal være bra i det hele tatt. Og så kan det heller hende seg en etter hvert, da.

Men det, og det, for hvis du begynner å analysere og tenke der, så virker det litt sånn, så er det jo har du missa det litt, kanskje. Det handler jo om å bare få ut de umiddelbare tankene.nn, så er det jo har du missa det litt kanskje? Det handler jo om å bare få ut de umiddelbare tankene. Ja, altså det jeg føler det handler om er at man har jo så mange

ideer i løpet av dagen, og så tenker man ofte sånn, det hadde jo egentlig ikke funket. Og så er det den biten av hjernen som er sånn som tenker alltid at det hadde ikke funket. Det er jo, når du skriver morning pages så gir du ikke den delen av hjernen noen mulighet til å stoppe deg. Da er det bare snakk om at du skal være ukritisk i det du skriver. Og så gir du ikke den delen av hjernen noen mulighet til å stoppe deg, da er det bare snakk om at du skal være ukritisk i det du skriver

og så på et punkt da hvis man klarer å holde på dette her mer enn en uke så har jeg hørt at du da skal klare å skrive mye friere uten en kritisk fyr på skuldra di som sier sånn jeg vet hva, dette her er bare dårlig idéer ja, nettopp jeg har lovet meg selv å ta det opp igjen

jeg har jo feilet totalt det siste jeg holdt ut i en uke eller to da og skjønte at dette må jo være konsekvent her, må jo være jeg hadde kanskje en dag der jeg ikke klarte å gjøre det men så hoppet jeg inn igjen i det og så klarte jeg å holde ut, kanskje to-tre uker da

jeg vet ikke hva det var men så bare for det her må man være disiplinert på ellers så renner du ut i sanda så slutter du å gjøre det, så det slutter jeg med men jeg har lov for meg selv at jeg skal ta det opp igjen for det er jævla jævla bra greier altså

ja, altså jeg har trua på det, men jeg må faktisk, altså disiplin vi trenger en øvelse for å lære oss hvordan man skal være disiplinert ja, det er disiplin er, det er ikke for alle når jeg sliter, ja, fy faen jeg er ikke noen rutiner og disiplinert. Ja, disiplin er... Det er ikke for alle. Jeg er sliten. Rutiner og disiplin, det er...

Det er ikke for alle. Nei, det er rett og slett. Jeg må bare fortelle en ting jeg kom på nå, fordi jeg er egentlig ganske glad i disse delingsøkonomitjenestene, alt fra mat til taksitjenestene, med Django, som er faen meg russisk eid,

det er jo en oligarikeid opplegg, så Jango, den tjenesten, hvis folk vet om det, det er jo da i ferd med å gå og ryke. Du later som du visste var der, du bygde din bondetamp. Du aner jo ikke hva Jango er. Nei, jeg vet ikke hva Jango er.

Jeg har sett biler hvor det står Jango. Jeg trodde det var en sånn nettleser eller noe sånt. Yahoo, tenker du? Yahoo er det. Jango er jo en sånn Uber-app eller taksi-app, så du kan bestille biler. Men det er på vei ut. Uansett, jeg er litt glad i den rate-greia,

at du kan rate, at du kan sørge for at produkter blir bra at folk faktisk er nødt til å jobbe litt for at det er for kvalitet selv om det er litt skummelt med sånn rate det å få stjerner

jeg er ambivalent i det men jeg er glad i sånn Volt, ja og Fedora fucka jo veldig opp du har Volt og Fedora, ikke sant? ja Volt fucka, Fedora fucka veldig opp og leverte dårlige greier

så da gikk jeg over til Volt og de har vært veldig gode ja, så jeg bruker bare Volt ja, fordi det er veldig bra og bare for å fullføre historien, jeg er opptatt av at de ikke skal på en måte, de skal jo hele tiden, hele tiden prøve å få oss ned

for endemannen. Det er som om de liksom, det er på en måte Volta Fedoras på en måte dark side, det er at det hele tiden, the dark energy i Volta for Dora er at det dras mot

et ønske om å få folk ned til entenomaten, at de ikke skal komme opp til deg. Og det gidder jeg ikke å finne meg i. Jeg merker jo at i butommodellen jeg skal fullføre. Jeg nekter å finne meg i det. Jeg nekter å finne meg i at folk at de later som de ikke klarer den

enkleste oppgave for at jeg skal komme ned til slutt. Så nå har jeg blitt jævlig og grinte på det, og sta på det. Så her, i går var det vel jeg hadde bestilt indisk mat for masse, masse penger, og leveringsgebyr og alt det der,

betale for det der. Og så begynner det å ringe en fyr, og jeg skjønner ikke hva han sier helt, og han begynner å bable og bable, og jeg hører bare, han må komme ned, så jeg er helt klar, jeg er villig til å offre måltid, for at jeg nekker,

jeg skal ikke ned dit, det er helt sikkert. Og han folder på, og jeg sier at det her står, jeg har lagt mye ære i å skrive den beskrivelsen de ser da. Der de ser, altså, press, du går inn på calling-systemet, press deg frem til navnene våre, trykk call, så er det første til høyre, fjerde etasje, så til venstre. Det er helt konge beskrivelse der, da.

Men han klarer faen ikke det her, da. Det er ikke helt mulig for han, så da må jeg koble på voldt kundeservicen, så jeg kommuniserer samtidig med en sånn kundeservicetud og bare sier han her, han har så vanskelig for det.

Dere må gi han et kurs, og så prøver han å lure meg her. Men de to, sykkelbudet og kundeservice, er i dialog. Og jeg er i dialog med begge to. Og til slutt så gir han opp. Han kapitulerer. Han er i sykkelbudet. Han klarer ikke å finne ut av hva han fant han skulle gjøre.

Og da, det jeg gjør da fordi jeg jeg må bare gå ned og hente jeg må på en måte krype til kors der men det jeg gjør når jeg kommer ut så er det å innstille at det er en veldig, veldig Larry David ting å gjøre da

men det var, det bare skjedde automatisk at jeg begynte å halte veldig når jeg runnet hjørnet så jeg haltet og offet meg veldig gikk ut der han står og liksom surrer med dette calling systemet og jeg ville på en måte

det jeg gjør jeg bare halter og jammer meg og bort dit jeg sier ingenting jeg bare trykker pilene helt frem, og han står der og han er sannes u av meg av en eller annen grunn. Trykker helt i navnene

våre, kommer opp. Oda Henrik press call. Så tok jeg den posen, og så sa jeg, det var faen, dette burde du virkelig klart. Og så fikk jeg dårlig samvittighet med en gang. Så fikk jeg dårlig samvittighet. en gang. Så fikk jeg dårlig samvittighet. Men fordi han er da åpenbart ikke så smart da.

Nei, nei, nei. Så da er jeg liksom kameraløs på et stakkars jævel, som ikke er smart nok til å klare å trykke frem til to navn, og så bare lese beskrivelse. Ja vel, så han sliter han med andre ting da. Så da var jeg ufin. Men det var jo samtidig, når jeg halta meg tilbake,

for at det bare skulle være soleklart at jeg hadde halta ned, så jamra jeg meg også på vei tilbake, og så sa jeg, det tok jeg meg selv at det var litt dårlig, for da sa jeg Åh, det er vondt! For å bare gnide inn.

Men hvis du hadde hatt en krykkeliggende leilighet, hadde du brukt den da? Ja, hadde jeg hatt en krykke ved inngangen, det skal jeg faktisk få med. Jeg har brekkjern ved inngangen. Hvis det skjer noe faenskap, så skal jeg bare sette at det er det man skal ha. Så du setter brekkjern ved inngangen hvis det skjer noe?

Brekkjern er på en måte, det er det beste verktøyvåpnet. Det er det beste lovern ved inngangen hvis det skjer noe? Brekkjern er på en måte et det er det beste verktøy å åpne da. Det beste lovlig å åpne. Det tror jeg derfor mange har det ved inngangen. Jeg fikk et brekkjern av fatteren, så bare hvorfor ikke bare ha brekkjern ved inngangen da, som alle andre

som de har rundt omkring. Gangsterfilmer og... Hvis jeg var innbrudstyv og ranet deg og så brøt opp døra så hadde jeg tenkt nei men han har satt ut brekkjern ved inngangen det var da veldig omtenksomt du det kan si mye om

det å bo i blokk ja men det er jævla trygge inngangstører det er sant det er faen ikke lett å bryte seg om det her kjempetrygg du sa sånne fancy hus Flotte inngangsdører

Med glassvinder på døra Føler at det er kjempeengelig Å komme seg inn I blokkene Det er for meg et bunkers Helt ugjennomtrengelig inngangsdører Jeg er jo fra bygda Jeg tenker jo bare at det er hyggelige folk som ringer på

Så jeg åpner jo ukritisk Dere låser ikke men jeg er jo fra bygda, ikke sant? Jeg tenker jo bare at det er hyggelige folk som ringer på jeg, så jeg åpner jo ukritisk. Det er jo, det, ja, dere låser jo ikke døra her på bygda. Jo, altså, man låser jo ikke når man er hjemme, da. Nei, for det gjør vi i byen. Ja, det er første jeg gjør. Låser faen, jeg går og sjekker

om døra er, liksom paranoid, det kan du si, da. Ja, vi har, grunnen til at jeg har fått meg vant til å låse døra nå, det er at i der, kan du si det. Ja, vi har grunnen til at jeg har fått meg vant til å låse døra nå, det er at i blokka så bor det to gutter. Den ene er vel kanskje to, den andre er tre, og de sjekker alle dører.

År gamle? Ja, år gamle. To små menn, og hvis vi ikke låser døra inn til leiligheten våre, så går de rett inn. Det er to kid som leker og tuller rundt, og som bare går rett inn til deg hvis du ikke låser. Ja, og da må du ta stilling til, er det besøk til noen andre i kollektivet?

De går jo bare inn overalt, så da må du gjete dem ut som to kortvokste sauer ut, og så må du finne faren, for du kan jo ikke slenge dem på dør. De er jo sammenlagt alder på fem år. Ok, det kunne vært verre ting som subba inn i leirheten

men Volt har jeg det var den kvelden, kometen streifet over Oslo, var samme kvelden jeg forelsket meg i Volt, fordi etter fylla så kjørte de meg hjem og dagen derpå så kom de på døra min og leverte McDonalds til frokost

hva mener du med at de kjørte deg hjem? nei, de har jo også sånn der drosjeservice, som er sånn der du... Ja, det er boldt. Det er boldt, ja. Men det er veldig sikkert mulig, det er samme folk, men det er boldt og voldt. Jeg ble forelsket i selskapen sluttet med oldt.

Ja, det er jo... Så boldt kjørte de hjem, og voldt skaffet dem av på morgenen, ja. Ja, ja. Du, vi skal Vi skal komme oss til Dette er jo en spesial episode egentlig Men nå begynte vi jo bare å bable Og det var hyggelig

Men det er typisk at det Bables i vei Ja Vi må bare kjapt ta før vi går videre her En spalte som heter Er det en lukkfører i salen? Er det en lukkfører i salen? Hjelp! Er det en lukkfører i salen? Er det en lukkfører i salen? Hjelp!

Er det en lukkfører her? Og det er jo, den trenger ikke være så lang denne spalten her. Men folk vet hva det dreier seg om. Det er rett og slett bare å si noen yrker, og så ser vi om folk driver med det. Og forrige gang så var det ingen som meldte seg. Ingen meldte seg. Det var en som hadde jobbet i Elkjøp før,

og han skal jeg snakke med ved en senere anledning, men jeg rekker ikke i dag, for jeg fikk ikke koble opp det opplegget her i studio som gjør at vi kan ringe, at det blir god kvalitet. Da sparer jeg det til neste episode. Kan også kanskje prøve å få tak i flere, altså prøve å få tak i folk som jobber på Elkjøp,

for jeg tenker å lage en sak ut av det. Jeg tror kanskje det skal til med saksøk i Elkjøp. Såpass? Vet du hva, ja da. Jeg tror jeg skal det, tvert. Jeg sier en et yrkes, sier du et yrkes, sier jeg et yrkes, sier du et yrkes. Ok.

Jeg starter med bovling ansatt. Naprapat. Bra. Det er Jeg har hatt en naprapat Men det er vel fysioterapeut Som også er PT Fysio som også er PT Ja

Det er noe et eller annet sånt Det er noe sånt Jeg har hatt naprapat selv Og det var jo en sånn Paradise Colgate Glees platinablonfyr med store muskler. Jeg ble all right, så da var det sånn, jeg hadde en skulderskade

og så var det bare, dette her er skaden din. Han kalte det for en laxativ skulder eller noe sånt. En god PT. En god PT. En utdannet PT. En sånn velutdannet PT. Rett og slett, det er PT med utdanning. Ja, PT med litt lengre utdannelse. For de har noe utdannelse, PT da vel?

Jo, de har en utdannelse. Jeg har hørt om at de drar på heisatur på Bali. Ja, sånn type utdannelse, ja. Ja, du drar på Ranglefyr. Nei, dette er jo feil. Det er like beskyttet av titler som yoga-lærer og sånn, ja. Kanskje det. Men du bygger jo opp. Du blir jo en bedre PT av å være PT.

Jeg kan skødde med lav utdannelse, for jeg har ikke utdannelse. Jeg er utdannet barnehagelærer, så jeg kødder jo om de som ikke har utdannelse. Jeg sier da tannlegge. Uff, tannlegge. Det er min største frykt. Er det din største frykt? Ja, høl i tennene nå, ja. Jeg vet det.

Du går rundt med høl, fordi du vil ikke ha... Jeg tror jeg har gått rundt med høl i over et år, to, men tanken på å dra til tannlegen er... Hva er det som gjør det så ille, da? Det er jo som alt annet å ha traume fra barndommen.

Jeg har vært igjennom helvete Når det kommer til tannlegger Jeg tror ikke du slår meg Når det kommer til tenner Hit me, du har jo vært igjennom Ok, jeg var Ung gutt, altså under 10 Og så skulle jeg trekke en melketann En jeksel

De har jo krøtter De er jo bare festet på som en sånn legoknott. De er midlertidige, de er der bare for å bli dødt ut igjen. Så her vatter Vettlevelstad opp med en gjeksel med forvokst rot allo halvcentimeteren

og jeg fikk ikke nok bedøvelse, det var blod og barnegråt, og giver ut tannet, men så dytter bomull inn i munnen på meg, og tannlegen er jo, altså, flott hyggelig tannlege, du snakker en blanding av svensk og sigdalsdialekt, så

vanskelig å forstå egentlig, men jeg kan hål men, jeg har jo hatt regg i sånn telles opplegg der, og så trukket åtte tenner samtidig, for å melke tenner samtidig, for å...

Ja, det har vært så mye greier. Men jeg digger ikke tannlegget, men så tenker jeg sånn, du kommer aldri til å oppleve denne jekseltrekkingen igjen. Det er irrasjonel frykt. Altså, jeg får jo, det er jo såpass uaktuelt, jeg får beroligende,

jeg får et par etter, jeg må møte opp tre kvarter tidlig, så får jeg et shotglass med piller, og så er jeg good to go med tvil. Hvor ofte trenger du at du tar den? Bare legg deg full narkose da, bare la deg ta stenn overhalinga. Ja, altså narkose,

hadde ikke det vært noe du betaler attått, så jeg hadde tatt narkose hver gang. Men det har ikke du frykt for. Det er sånn, det bør man jo ha jævlig frykt for fordi det er sånn, du bare får noen greier og så kan du like godt dø der og da men du vet ikke for alt du vet, så er du ferdig

så dauer du deg når du forsvinner jeg har lyst til å sette verdensrekord i narkoserus av en som klarer å telle høyest før du tar natta det har jeg tenkt at der kan jeg briljere ok det var da bovlingene heller høyest før du tar natta. Jeg tenkte at der kan jeg briljere. Ok.

Det var da bovling ansatt, napropat, tannlegge og har vi en radiovert? Ja. Jeg tror det absolutt finnes en radiovert der. Hvis det ikke er en radiovert som hører på

Oi, shit Nå hadde jeg på velten alt som var der Ok, nå skal vi Det var den spalten Og nå Er vi ikke litt rolig i nebbe nå? Jeg slapper av, ja, nå Nå slapper du av, jeg merker det

Det er en jævlig god stemning Vi skal snakke om Om psykosens natur, og din historie med det. Hvor skal vi starte? Jeg er skilt fra Hofta som programleder her, så her bør vi starte med starten min. Ja, det tenkte jeg. Vi kan ta det fra starten, og så tar vi spørsmål underveis. Ja, det tenkte jeg. Vi kan ta det fra starten, og så tar vi spørsmål underveis. Ja, det vi skal, vet du.

Ta det underveis. Hvor var du opp mot og før du på en måte har rammlet inn i denne psykosen? Nei, men altså, for å ta det fra starten på starten, jeg startet med stand-up i 2014. Da gjorde jeg det kurset til RDK. Ja, dette er et kurs som nesten alle oss har tatt. Jeg har tatt det selv. Det stod kurset i 2014. Da får man også litt sånn senetid med en gang der.

Nybegynnerkveld, som det heter. Og derfra så kan det enten gå seit og lang tid, eller så kan det gå relativt fort, eller så. Det er ofte en del år der du må på en måte være nybegynner og prøve å feile. Ja, altså, dette var jo, det var jo, man kan jo kalle det andre tider, da. Nå har vi

jo, det har aldri eksistert flere stand-up-komikere i Norge samtidig som det gjør i dag. Og det er klubber overalt, men da var det sånn, Jungel-telegrafen var, jeg gjorde min andre nykommingkveld, og da begynte jeg å få meldinger som sånn, hei, hører du er en bra komiker har du lyst til å dukke opp her

eller vi åpner en ny set her nå for stand-up og sånn, så det var jeg hadde en flying start altså Hva var stilen din på den tiden? Det var, jeg snakket, jeg var jo 18 år når jeg begynte med stand-up og da snakket jeg om noe som

alle kan relatere seg til, og det var jo tenåringsgutt prøver å sjekke damer. Ja, ikke sant? Så var jeg veldig overvektig gutt når jeg var yngre. Det skulle du ikke tro? Nei, det har... Synes du med Høyrefliss nå?

Jeg startet på Steiner skolen og flyttet på internat der, og så ble jeg kjent med en russer, eller en estisk fyr, som tok det som sitt prosjekt å gjøre meg godt trent da. Så stand-upen min handlet om det å sjekke jenter overvektet kontra godt trent. Du sier at det var en estlender som

gjorde det til sin livs oppgave å gjøre deg tynn? Ja, det stemmer. Vladimir heter han. Vladimir. Ja, vil han ha noe mer ut av det, eller? Nei, altså det er... Hvem var han, Vladimir, kjapt? Han var trommis i et band,

han gikk og studerte også musikteater, som jeg også gjorde, og så ble vi beste kompiser gjennom studiet. Ikke sant, så du var en student, medstudent? Medstudent på videregående. Ja, ok. Jeg bare så for at det var en random voksen du. Nei, nei, nei, det var ikke det. En tilfeldig mann på gata

og en annen Vladimir. Ja, det hadde vært litt gr nei, det var ikke det. En tilfeldig mann på gata, en annen Vladimir. Det hadde vært litt grisen, eller litt sånn... Skal vi løfte, Victor? Ja, det hadde ringt noen bjellevel, noen varselslamper. Det hadde det. Ok. Så der er vi. Steineren, du har begynt å bli tynn.

Hmm. Hvor tynn hadde du klart å bli før du begynte med stand-up der? Var du frisk? Nei, ikke frisk Jeg hadde Det var en dag Hvor jeg hadde antydning til sixpack Hvis jeg tok den overfløde huden

Og dro nedover Så kunne jeg i riktig belysning Ha litt klumpel på magen Da skal jeg si at du gjorde en grei jobb der Ja, om man gjorde det Du skimte en sixpack ha litt klumpel på magen. Ja, da skal jeg si at Vladimir gjorde en grei jobb der. Ja, om han gjorde det, så det var... Du kunne skimte en sixpack rett bak den overfløde huden der, da.

Rett og slett. Var det han Vladimir gjør i dag, da? Naprapat? Nei, han er vel lærer eller noe slag. Vi har mistet kontakten med årene. Og åpenbart en god pedagog. Absolutt.

Men det varikk jo litt, etter hvert så ble det litt av og på, for man er jo ferdig på videregående, og så blir det litt en gang iblant med stand-up og sånn. Det som skjedde med meg, jeg flyttet jo, jeg gikk på stand-up og revylinja på Ringrike,

så slutta jeg der, og da bodde, jeg bare merket at, jeg bodde i en leilighet sammen med høya og sammeda. Og jeg jobba og sånn, men jeg merket at når jeg parkerte bilen etter jobb og sånn, da var det bare

jeg var så ufattelig deprimert. Og det var sånn, altså hvis man sammenligner det er jo noe man ikke skal gjøre, men man sammenligner seg selv med andre. Liksom, og for en, jeg er jo 19 på det punktet her. Her er du 19 år, og hva jobbet du med da?

Først så var jeg salattrimmer for Bama. Hva sier du nå? Du liksom kutter opp de ferdigposten med salat. Med disse middelhavssalat, og rukkordassalat. Ikke må ikke glemme isbergsalat.

Gjerne digge de der baneposene. Hva er en salatrimmer? Du har kanskje vært på restaurant og lagt merke til at faen, den salaten her har jo ikke noe rot. Og der har du jobben jeg hadde da. Først var det kutting av vanlige salat, fjerne rota på den og så ble jeg blandingsansvarlig på de der ferdige salatene, sånn taco salat

eller sånn så du har vært borte i de blandingene ja, jeg ble blandingsekspert det var jo jeg var jo den eneste nordmann som jobbet der en pisse deprimert blandingssalatblander. Når 13 års skolegang og ambisjoner med å bli

stand-up-stjerne kolliderer i resultatet at jeg står i to grader gjennombløt i vann og blander salat og bare... Jeg lærer meg å snakke, men sikkert polsk da. Ja, det gjør du vel.

Du skulle ville gjøre stand-up, og du hadde dr snakke, men sikkert polsk da ja, det gjør du vel du skulle ville gjøre stender på du hadde drømmer, men på en måte du allerede i så ung alder så følte du at du ikke strakk til det føler jeg er veldig tidlig å begynne å krise maksimere når du er bare 19 år, eller?

jo, men altså det er jo at noe er tid man er jo alltid der og da i livet det er jo forventningen at når du er ferdig med videregående så starter livet på en måte og så var alt påstelt at det skulle starte, og så endte jeg opp

der jeg gjorde det, og da merket jeg at det var et hardt slag bare på dette er livet mitt på en måte, og det traff meg veldig hardt nei, jeg når jeg tenker om, så har jeg vel på en måte i større eller mindre grad vært der litt selv, altså

på den alderen der, stemmer det? jeg ville bli skuespiller og kom ikke inn på teater i skolen og jobbet i andre jobber, fordi jeg ikke fikk til det, så jeg merket på den der jeg var ikke helt sånn superdeprimert for jeg tenkte at dette kommer til å gå

bare slapp av nå, dette går fint men jeg har kjent på det, absolutt så jeg trekker det litt tilbake bare hadde glemt den tiden av livet litt så du er jo ung, så fortsatt hormonell, og du vet da hvis du føler deg talentløs

i det bare, du skal møte hele livet ditt, og så kan du ingenting og sånt, det er bare, det er jeg tror det er mange som sliter med det at forventningen av at jeg skal klare det her hvis du føler at du ikke får til det så er det sånn, da tror mange sliter med det ja du, det er helt åpenbart et veldig vanlig problem

ja av og til så sliter jeg med å bare se for meg selv i visse aldre det er lenge siden jeg var 19 år så da bare jeg måtte bare på en måte når jeg tenkte over det

en gang til så var jeg for helvete nå husker jeg hvordan jeg tenkte på den tiden der. Og så var det jo, jeg var jo i et miljø som var, enten så var det noen som ville bli skuespillere, noen, mange spilte i band. Ja. Og det var jo,

det er jo en stereotype, men det var jo på en måte det miljøet jeg var i, og det var mye røyking av cannabis, og det som gjorde det veldig vanskelig også var en ting som gjorde meg ekstra deprimert var for jeg møtte folk fra videregående som jeg hadde gått og kloss med da spurte jeg litt sånn, ja, lenge siden, hva gjør du om dagen?

og sånn, nei, jeg har begynt på just studie jeg studerer for å bli lege, eller masse sånne gode ting, og så spurte de hva jeg driver med bare, nei, jeg hater livet mitt i åtde ting, og så spør de hva jeg driver med bare nei, jeg hater livet mitt i åtte timer og så er jeg stein resten av tiden og da var det sånn

jeg bare følte meg ubrukelig til sammenligningen da, til andre 19-åringer så hadde jeg god jobb eller jeg tjente godt og så leilighet, så jeg gjorde det ganske bra til alderen da hadde du ikke dårlig weed? du hadde ikke noe rompeharsj fra elva.

Det var god weed, sier jeg. Det var salatblønna der. Dette var Drammens, det var vel ikke langt unna sånn sokkeharsj. Men jeg stopper jo bilen etter jobben, og jeg knekker sammen inn sånn ustoppelig fortapt gråt. Dette skjedde ofte, og jeg bare måtte

sitte der en stund og bare tørke tårer og egentlig sånn, for å liksom skjerpe meg til liksom å gå og være en sånn der for å være aniovial og artig da. Ja, ja. Så rett og slett superdeprimert da. Rett og slett superdeprimert, og det og det var jo

det tar på ikke jo når man er oppgående og frisk så tenker man seg selv at jeg kan være en god venn for noen andre som er deprimert eller som prater med meg hvis det er noe jeg er her for deg men når du selv står i det og er så deprimert

så blir du plutselig et lodd og du tenker at du trekker ned alle rundt deg og da begynner du å isolere deg og prøver å dytte folk unna deg fordi jeg har det bedre uten deg og så hørte jeg om noe som heter antidepressiva bare navnene hørtes jo helt

fantastisk ut og da dro jeg til legen og jeg knekker jo fullstendig sammen det er helt fortapt og så får jeg antidepressiva Og da dro jeg til legen, og jeg knekker jo fullstendig sammen. Det er helt fortapt, og så får jeg antidepressiva. Og så da, det er her det starter. Ja, ja, jeg skjønte det.

Men hvor er stand-up-greiene oppi alt dette her? Det er jo, etter hvert som jeg blir mer og mer deprimert, så blir det mer og mer fjernt unna. Du har en god opplevelse med det, og så isolerer du deg litt fra den verden. Det er vanskelig å være morsom når du sliter så mye selv. Jeg hadde jo holdt det varmt. Det var jo bare noen måneder siden

siste jeg hadde gjort stand-up, eller måneds tid. Så jeg var semi-aktiv. I dag er det ikke en forespillpodcast det har jeg vært til ikke akkurat nå det hender at av og til er det mer forespillpodcast enn andre dager jeg er akkurat

vi får seg litt der, vi drikker litt men jeg sier, den voldsomme den voldsomme trøkket akkurat nå, det er det ikke til stede av og til må man snakke om livet ja, men jeg tenker sånn hvis du har smud jass og litt sånn rolig jass

og litt bordeaux, så tror jeg du har det er klart det kommer helt an på hva slags forskjell du har, er det fireballs og den stemningen det er så denne starten her er ikke godt grunnlag for et fireballforspill

så du er nede i suppa der. Så tar jeg det antidepressivaen og begynner å gå på det, og det bare går opp et sånt lys, det er en klikklyd som er sånn, ok, nå er jeg glad. Dette er kjempebra. Det sitter som faen, ja. Det sitter som, jeg er finsig deprimert,

og jeg blir bare mer og mer glad. På et punkt så begynner folk å bli litt sånn ok, nå må du på en måte slappe av litt så glad har han ikke grunn til å være så glad har han ikke grunn til å være jeg husker jeg driver og vasker hendene mine jeg blir så nusjerfer når jeg var inne der i depresjonen så var det sånn

god mat, ingenting ga mening det var bare å få i næring det var ting som ellers gjør meg glad. Og så plutselig står jeg og vasker hendene, så bare er jeg sånn, jeg får sånn barnlig nysgjerrighet, hva skjer hvis jeg bare dupper huet under vann, bare for å prøve å dukke?

Og alt var utrolig, jeg husker dagen, det smalt, så står jeg og hører på, for jeg satt jo på iPod-en. Og litt tilbake til dette du dypper hodet ja, altså jeg står og vasker hendene og så bare legger jeg hånda over sluket mens vasken fyller seg opp, og så prøver jeg bare å

dyppe hodet i kaldt vann, bare for å liksom oppleve det, og det var bare sånn og her er du på vei inn i en slags psykotisk tilstand her er jeg absolutt på vei opp jeg vil jo ha den samtalen her fordi for det første er det viktig å kunne prate om disse tingene,

men jeg synes det er veldig fascinerende fordi jeg tror mange har vært innom en sånn der, ok, nå er jeg litt sånn i grenseland for hva som er normalt og ikke. Hvordan føler du deg her nå da? Hva tenker du selv?

Her og nå i den situasjonen? Nei, når du driver og dypper hodet der, og hvordan... Nei, det er bare... Altså, livet er herlig. Ja, du hadde ikke noen spørsmål ved det? Nei, nei, det er sånn der... Impulsen kom bare i fan,

og så føles det med kaldt vann på fjeset mitt, og så gjør jeg bare den enkel liten ting. Så det er ingen tanker om at dette er en slags falsk lykke, eller at alt føles bare digg? Det var bare sånn, det er vel, hvordan er det? Og så gjorde jeg det, så bare fader, det var jo deilig. Så du tenker du at, jeg er, jeg har fått meg et hjelpemiddel

med den antidepressivaen, ting har snudd, nå går det jævla greit for Vettelivels det her. Livet går jævlig greit for Vettelivels, da tenker fremover livet, faen, jeg skal jo bli den råeste stand-up-komikeren. Ja, ikke sant? Det er ikke verre. Det er ikke verre enn en antidepressiv der. Og du vet den følelsen,

er du kjent av den følelsen når du får en idé, og du tenker, det er en god, den der spontane følelsen, bare sånn, ja, der! Faen, den er fin. Når du er på en oppsving, alt du tenker, du får alt i den, fy faen, det er lurt, det er bra! Og så etterhvert så blir idéene mer og mer, de biter jo bare på hverandre,

etter hvert så har du en ganske solid tankestrøm. Og så, for meg er alt bra. Når du setter det sammen i, for jeg sier ikke at alle ideene dine egentlig var ræva, jeg bare sier at du er altfor giret og stolket på hver eneste idé. Men når du prøver å sette det inn i praksis, slår det deg aldri at det var ikke så god likevel,

som man vanligvis gjør. Nei, den biten eksisterer ikke i det hele tatt. Nei, ikke sant? Du er kun positiv. Du er overdos av positivitet. Å, absolutt overdos av positivitet. Jeg begynte jo å bruke metoden tankekart. Og det å skrive tankekart på en, kall det en oppsving.

Har du de tankekartene? Ja, har de liggende, men jeg synes det er vanskelig, altså det er akkurat de tankekartene, jeg synes det er vanskelig å lese på de, faktisk, for etter hvert så får jeg en idé at ord er ikke sånn viktig for meg, for jeg forstår hva det er,

så jeg begynner å skrive i koder, og så bare sånn, ja, men det er jo en rød tanke, så tar jeg en rød penn altså jeg må jo legge til flere ark for tankekartet bare vokser ut ja, ikke sant? og så jeg husker liksom, det er liksom

på en måte jeg husker det som dagen jeg virkelig bikka for det har du klare minner av liksom det er jo, jeg har jo jeg har jo pratet med andre som har opplevd det samme og noen har en psykose hvor de ikke husker noen ting. Men min psykose var at

alt var et så stert inntrykk, at jeg husker ganske stor detalj av, nå har det jo begynt å bli noen år siden, men jeg husker alltid detaljer nærmest på minuttet. Så selv om du ikke skjønte der og da hva som skjedde, så klarer du å huske tilbake

og bare, ja, hvordan du følte deg jeg husker bildene jeg så liksom og da, jeg sette på Burning Love av Elvis den der den var sikkert den urn der og så knekker jeg liksom når jeg skal lage meg speilegg, og når jeg knekker

liksom egget, og det lander på plana lander på plana, lander på panna, så er eggeplommen ikke gul, den er gullfarget, og den glitterer, og jeg kan se solstrålene glitte inn gjennom gardinene. Det er bare, fader, dette er jo helt ut, for en dag å starte,

så jeg må ut og skrive noe stand-up igjen, dette må jeg starte med, for faen, jeg er rå, ass. Ja, ja, ikke sant? Så jeg pakker en PC-bag, putter masse notatblokker i, og så begynner jeg å intervjue folk. Ja. Det har jeg aldri gjort før. Ikke sant? Spontant gateintervju.

Folk er ofte overrasket når du begynner med det. Hva utgav du deg for å være, husker du det? Nei, jeg sa at jeg er stand-up-komiker. Kan du fortelle meg hva ser du når du deg for å være, husker du det? Nei, jeg sa at jeg er stand-up-komiker. Kan du fortelle meg, hva ser du når du ser på meg? For å få det der eksterne opp, hvordan uttrykk er det jeg avgjør da? Du er egentlig inne på noe jævla rått der.

Ja. Altså, det er få som har ballert å gjøre det der, men det er ikke så dumt heller. Det er ikke sånn helt uten å kjøre grunn i det. Jeg har vært inne på det, jeg husker jeg var inne på det en gang i tida selv det der med å bare intervjue litt folk en ting er hva de ser, men bare sånn hva synes du er gøy hva synes du ikke er gøy

man gjorde det på kurset også man møter masse nykomere, og så får man ta en sånn runde hva er ditt første inntrykk av den personen og da får du en skrivende lista på alle ting som er sånn hvordan du ser ut, eller hva ditt første inntrykk avgjør. Og det var det jeg gjorde,

bare ute i drammen. Og så etter hvert så hadde jeg liksom fått så mye materiale, så jeg ringer jo inn til datteren til hagen, bare søker opp nummer, ringer her i barnet der sikkert, eller noe sånt. Så jeg bare, ja,

er det plass på datteren i kveld, eller? Ja, ja, ja. Og damen bare, jeg vet ikke, bare, er Joakim der i kveld du ringer en random hagen jeg ringer utested i datterhatt i hagen

jeg trodde du ringte en eller annen fru hagen 1881 det var sjukt du ringer bare datterhatt i hagen fordi det er sånn datterhatt i hagen er et utested og en

bar og restaurant, men har egentlig ikke noe særlig med, altså prøverøret og den scenen er en veldig ekstern greie. Så de har aldri noe med booking eller noe sånt å gjøre. Nei, men jeg, jeg ga jo faen i det. Du var helt sjef, du? Ja, helt sjef.

Jeg hadde ikke tid til å vurdere saken. Jeg skulle rett på scenen. Og så ringte jeg kompiser for å høre hvem som ville bli med og det var ingen som ble med, og da gadde jeg ikke jeg er jævlig glad for at jeg ikke gadde en dag, for det hadde kanskje vært en katastrofe uten like hvis jeg kom opp på scenen

eller det kunne jo vært, det hadde vært en opplevelse for alle som var i rommet glittrende eggeplommer men til slutt, jeg må jo bli etter hvert bedt om å ta en ringrunde, for at man skulle få som var i rommet glittrende eggeplommer men til slutt, jeg må jo bli etter hvert bedt om å ta en ringrunde for at man skulle få en kollektiv mening rundt hvorfor jeg var så rar hva mener du med det?

jeg måtte for hun jeg bodde med, hun var åpenbart stressa stressa for din mentale helse? ja, jeg var jo ikke meg selv lenger på det punktet her og da ringte jeg liksom faren min, andre kompiser og sånn Fresse for din mentale helse? Ja, jeg var jo ikke meg selv lenger på det punktet her. Nei, ikke sant. Og da ringte jeg liksom faren min,

andre kompiser og sånn, og så, ja, så gir jeg telefonen tilbake bare, hva tenker du? Og bare, ja, nei, han er jo åpenbart rar, ja. Og så liksom sier jeg liksom til, for jeg hadde flere kompiser der og sånn,

så bare, jeg har skjønt, jeg har skjønt det. For jeg merket jo at folk var rare og litt sånn mistenkelig rundt meg. Ja, for det merker du selv. Ja, jeg merker ikke at man tenker jo ikke selv over at faen, nå har jeg blitt sinnssyk.

Men jeg la merke til at de rundt meg oppførte seg veldig rart. Og da sa jeg, jeg konfronterte litt jeg begynte å mistenke at her har du, for da begynte jeg å tenke sånn i større baner da. For jeg har pratet med legen min om at jeg er deprimert, og da har hun sikkert pratet med noen som driver med stand-up,

og så er det en flash-mobb som blir satt i gang nå, for at liksom sånn der, et dansnummer, og så bare slapp av helt, du trenger ikke være deprimert. Vi har det her liksom. Det var min logiske tanke da. Ja, det er sånn, jeg skjønner. Og når du først er inne på den mistanken, så er det vanskelig å komme seg ut av den.

Har du noen konkrete eksempler på hvordan det på en måte... For du har vært inne på skjult kamera-tanker, det er liksom skjult kamera og sånn. Ja. Men hva gikk du og tenkte helt konkret? Hva tenkte du at du drev med? At det var en sammensvergelse?

Det var en sammensvergelse. Og det føltes veldig logisk for deg at det var det? Jeg gikk jo ut da. Vi skulle bare gå en tur, var det jeg visste om da. Og så begynte det når du leter etter svar på mistanken din, så finner du det jo. Og da lærte jeg meg at, shit, trafikklyset ble jo rødt i det jeg ventet meg da skal vi sikkert gå den veien.

Og så, jeg følte fargen rød veldig mye da, rød skilt, rød lys. Jeg hadde hørt at sånne farge ting er veldig... Ja, når jeg begynte å tenke at det var et hint da. Og så går vi på mekkeren, og da var det jeg husker jo hvordan det så ut, da begynte å tenke at det var et hint da og så går vi på Mac-eren og da var det, jeg husker jo hvordan det så ut, da begynte jeg å få sånn

litt hallucinasjoner for da, jeg møter jo opp på Mac-eren, skal bestille meg en cheeseburger eller hva enn, og det er det nydeligste jeg har sett noensinne det var bare, hallucinasjoner for at fjeset glittret det var mye glittring jeg kunne se

og det var bare sånn helt sinnssykt liksom slo du deg ikke at det er ikke normalt at ting glittrer så jævlig? det var jo sol ut jeg tenkte bare reflekte, det var, det er jo det virker som du er i en slags drømmende tilstand

at du ikke klarer helt å rett og slett og så snur jeg meg så legger jeg merke til at her er det masse folk så jeg var dek tilfeldig ok, og hvordan liksom du vet sånn rett før når det er et klimaks situasjon

på en musikale så er det masse folk og så plutselig begynner noen å banke i takt på et bord og så danser alle sammen det er sånn ja ok, det synes jeg er Jeg må si at det er litt gøy da Kan jeg tilhåndsvis si det? For du tenker rett og slett at du er i en

Her er alle de Alle er til stede for deg Alle er her for meg Det er bare et spørsmål om tid Før noen begynner å banke i takt På mækerenbordet Altså jeg husker det For det er en kid som går forbi meg

Og han har en rød vått Og da får jeg bekreftet den fargingremistanken så jeg bare, ok, nå er det take nå skjer det og så skjedde det ingenting fargen rød er en slags kode for alle rundt deg ja, det var mistanken jeg fikk

akkurat i den situasjonen nå er vi opptakaktig. Ja. Så bare, ja, ok, nå skjer det. Og så skjedde det ingenting. Så går vi ut da. Og så følger jeg liksom, det var jo Alkov eller noe sånt. Så det er et rødt skilt. Og så går jeg dit, og så finner jeg ut

at faen, dette er jo bare tull. Men jeg hadde på meg briller da. Så skjønte jeg at brillene mine er fiksa. Så jeg tar da brillene av meg, og så knekker jeg dem i to og dette er jo liksom ekte briller fra liksom brillbutikken da det er ikke billig og så plutselig kommer faren min da

kommer rullende opp i Toyota Highisen og så bare hei, og så bare halla, det er liksom ganske showklar da det som virkelig satt i gang var at jeg gikk forbi en sånn hummer, og der sto det eller en sånn bil da, og der sto det toughenough.no eller noe sånt og da tenkte jeg, ok, det er de som

står bak det, ikke sant? jeg er tøff nok til å drømme det er et produksjonsselskap liksom ja, jeg vet ikke toughenough.no det sto på en bil, jeg har prøvd å google det etterpå jeg fant aldri ut av det, hva det var for noe egentlig men det var det at jeg så den bilen, det bekreftet

da mistanken min rundt at det er en flashmobber da da tenkte jeg, jeg er tøff nok til å drømme om å bli komiker eller noe sånt da men så kjørte vi da til legevakta, og så får jeg beskjed at det går kanskje, jeg har et forhøyet stemningslei og det går kanskje litt fort

så faren din kommer så han vet at ting er ikke helt bra ja og kommer dit du er da og hva tenker du du tenker bare at han er med på moroen ja, han var med på det han har humor, vet du

han er med på det han har satt fra seg høygafferen oppe i Sigdal og skal bli med og lage litt show Ja, så sitter vi da på et sånt Det var ikke et venteværelse, det var et sånt sykehusrom Med seng og greier Så ventet vi på at noen skulle komme for å ta en mer vurdering

Og her tenker jeg, faen Dette er første rommet I R-Royalty-programmet Her skal jeg løse en eller annen oppgave Så jeg begynner å trykke på alle knappene jeg finner Og drar i spaker Hvordan da, som en slags escape room? Escape room, på en måte, ja.

Litt sånn fangende på fortet, du må løse oppgaven. Hvordan, jeg prøver bare å få noe konkret, altså. Det er masse spaker, knapper. Du er jo nødt til å bare prøve alt mulig for å se hva som er. Ja, det er en snor du kan dra i, så kommer det sykepleier, eller så er det en spak

under senga, den er rød og grønn, så tenkte jeg, ok, den er i den vinkeren, da må jeg kanskje endre på vinkeren på den spaken. Lysbrytere, alt mulig, kanskje det er noe i den gule boksen. Så kommer det etter hvert inn, og så blir folk, folk kommer jo inn som sykepleier og sånn, det første jeg spør om er om de kan prøve brillene dine. For det gir meg jo brillene.

De skjønner jo at han her går det litt her er det noe som ikke skal være sånn de som er der vet jo veldig godt hva dette er og har vært borte mye av det har vært borte det mange ganger tidligere oppmatt min erfaring er jo at dette her er positivt og jeg husker fatteren han hadde et sår i panna

og så spurte jeg hva skjedde der, så dro han en spøk om at mamma har slått meg, ser du. Han jobber jo som snekker, han hadde bare fått en planke i hodet eller noe sånt. Den kan bare huske på det senere. Så jeg blir jo,

han får jo beskjed om at jeg må på akuttmottak til psykisk akuttmottak. Egentlig så skulle jeg bli kjørt i ambulanse ut og da hadde kanskje fløytatt en annen tone så at du hadde skjønt tydeligere jeg tror kanskje hvis jeg

jeg vet jo ikke hvordan jeg hadde blitt kjørt, hypotetisk hadde jeg blitt stroppa fast med beltet til en seng så tror jeg på et punkt jeg hadde blitt mer stressa ja, ikke sant tror du det er det er noe de da ikke vil egentlig, å ha en sånn veldig

bra selv om du er veldig overbevist om at ting bare er bra og at din logikk er riktig eller du har ikke du skjønner ikke at det er en annen verden, at det eksisterer en annen verden kanskje det du vil helst

ta deg rolig ut av den desillusjonen da det kan jeg skjønne ja, og så jeg blir jo jeg skjønner veldig godt ja jeg får jo da sitte på med pappa ut til lir hva har han

sagt i ettertid? Hvordan følte han av dette her? Det må være ganske hevig. Altså, han er jo snekker fra Sigdahl, det er jo, psykose er ikke hverdagskost, altså jeg vet ikke hvordan man skal si det til noen og så prøve å fortelle det til en person som har skjønt at det er skjult kamera.

At det er ikke noe skjult kamera. Du er syk nå. Du er syk i huet. Hvis jeg hadde fortalt det til deg at du er syk i huet, da hadde du ikke trodd på meg. Nei, hvis alt hadde vært som jeg føler det nå, liksom.

Selv om jeg må si at jeg synes at dette er veldig fascinerende, for jeg tror nesten alle har en tanke om at dette kunne skjedd meg, og om ikke nå, så i en eller annen fase av livet, så kunne dette jeg kjenner meg igjen i litt av det du sier

også, jeg tror man har vært jeg vet ikke hva, men jeg bare en hver konspirasjonsteoretiker er alt som motbeviser konspirasjonsteorien beviser at det er sant på en måte jeg bare synes det er

det virker veldig ekkelt, det er ekkelt og det kan skje med de fleste i hvert fall i en viss fase av livet, i en sårbar fase av livet så kan selvfølgelig absolutt at det kunne vært meg og det er det som gjør det ganske interessant

og fascinerende å sitte og høre på han ja, hvor var vi? bilen med fatteren jo, altså hvis jeg hadde plutselig blitt konfrontert med dette her nå da så er det vel selvfølgelig

helt umulig å forestille seg at det er noe i det det er som at man begynner etter hvert å ta i bruk Facebook da når man er i en sånn periode og den da skriver du på samme måte som du tenker da og så bare legger du det ut og det er masse innlegg på innlegg

hvor det er bare mer og mer absurde ting der er det jo et problem med Steinskolen og de venner jeg hadde, er jo at det ga jo null mening. Det ga ingen mening det jeg la ut. Men de har jo da en litt sånn kunstnerisk vinkling på alt som blir lagt ut. Jeg skjønner ikke helt hva du snakker om her,

men jeg føler du er inne på noe stort. Hva kommentaren jeg fikk på det jeg la ut da. Så jeg bare, ja, hvis faen jeg er ute etter noe, jeg har skjønt det liksom. Ikke noe sånn, noe spesifikt, men jeg har skjønt det kollektive det, liksom. Husker du litt noe av det var, eller? Det er umulig å sitere.

Det er litt som sånn der, som vi snakket om morning pages, det var bare en tankestrøm. Så når vi sitter i bilen der, og så er det jo radio, da. Jeg har jo skjønt at radioen prater til meg nå. Da er det jo først, da spiller det Man in the Mirror med Michael Jackson. Og da blir jeg har jo skjønt at radioen prater til meg nå, da er det jo først det spiller det Man in the Mirror med Michael Jackson, og da

jeg blir jo kanskje litt rørt da, bare du må jo se på mannen i speilet da, for å gjøre endringer ikke sant, jeg bare dette gjelder meg. Det er rørt av det og så var jeg over på noen sånne radioverter som prater, og så jeg er jo fortsatt

på et skjult kamera. Så møter vi opp på sykehus. Jeg ser jo skilter og sånt at det er psykisk akuttmottak og sånt. Du tror hele verden dreier seg om deg? Hele verden. Det er jo... Har du sett filmen Truman? Absolutt. The Truman Show. Helt klart. Jeg var Truman.

Det her er jo et ekte... En diagnose Er det det? Er at du tror du er som i The Truman Show Det er jo Og jeg tror nesten ikke det Det er sikkert grader av psykiatri i det Men noen bare

Det er mange som tror Det er veldig vanlig Det er virkelsen Det er noe av det du beskriver Jeg så The Truman Show når jeg slapp ut Og det var bare veldig vanlig, at de føler at det er akkurat sånn. Det her er jo virkelsen, det er noe av det du beskriver da. Ja, jeg var, jeg så The Truman Show når jeg slapp ut, og det var bare, den filmen traff meg så hardt.

Ja, det skjønner jeg. For det var bare, helvete! Den bare satt, jeg vet ikke om jeg har grått litt av den filmen, det var bare sånn, det var bare så, jeg kunne relatere så veldig til Truman, når jeg så den filmen. Men vi kommer jo, vi ruller opp på akuttmottaket,

og så går vi inn... Bare at Truman hadde rett. Ja, Truman hadde rett. Jeg var jo ganske sikker ganske lenge da. Eller? Jeg har ikke tenkt på hvordan jeg ser til filmen her, men er det en mulighet for at han... Du kan jo tolke det.

Alt var i hans hodet. Du kan jo tolke det sånn. Det er lenge siden jeg harke det sånn. Jeg så den for noen uker siden. Det er en veldig god film. Det er en veldig god film. Men da blir vi møtt av to psykologer, tatt inn på et rom, og de har jo

yrkespåtatt humor rundt det her. Så det er jo sånn, ja, hvem... Hva er det som skjer her, da? Sånne ting, da. Lett beintone. hva er det som skjer her da, og sånne ting da. Det er jo lettbeintone. Lettbeintone da. Og da er det jo, da ble det sånn, ja, er det deg,

og så bare, så sa jeg sånn, skal vi ikke egentlig snakke om hvem det egentlig gjelder? Svein, som er faren min. Eller burde jeg si, så banka jeg i bordet, Svein Erik. Sier jeg. Du skjønner, han sliter, han blir slått av mamma og sånn, for da går jeg tilbake til den vitsen han dro, ikke sant?

Ja. Og så han ser på meg sånn, hva faen er det du driver med, gutt? For jeg prøver jo nå å få han innlagt. Hva sier du? Du prøver å ha, ja, fordi du er ikke på vitsen der. Ja, dette her er sant. Jo, jo. Men jeg er på vitseren jeg, da.

Ja, du er på vitseren. Jeg er på vitseren. Så du prøver å få den innlagt som en joke, for å forstå det riktig. Ja, det stemmer. Du vet nesten ikke, du er jo ikke akkurat spot on på timing og humoren her, åpenbart.

Du vakler litt rundt i en sånn der blanding av psykose og forsøk på humor her. Ja, jeg føler rett og slett at timingen har satt ganske greit. Ja, du selv følte at du var jo helt konge. Du hadde jo gulleggeplomme og solstråler gjennom vinduet din hver tid.

Så selv på dette tidspunktet så er du helt sjef. Helt sjef. Jeg vet jo at programmet handler om meg. Men jeg dro det som en vits til han. Ja, ikke sant? Fordi du må, jeg må prøve å forklare dette, eller prøve å forstå dette programmet. For du føler rett og slett at du er i et program, ja?

Rett og slett. Og hva er hans rolle i det programmet? Nei, altså han er jo bare med på å få meg inn på dette her. Det er jo ikke noen sånn veldig kritisk tanke rundt det, da. Det er jo, på en måte med en Truman Show, dann veldig kritisk tanke rundt det det er jo på en måte med en Truman show da, så er det jo da familie rundt det at man bare spiller med men er du litt sånn

er du litt sånn subtil i dine du sier jo på en måte litt sånn subtilt at jeg vet hva som foregår her, men du gidder liksom ikke å si det rett ut det er jo litt sånn improvisasjon da så hva som foregår her men du gidder liksom ikke å si det rett ut det er jo litt sånn improvisasjon da

så er jo reglene å si ja til ting så jeg etter at jeg kødder om at det er han som skal han er syk, så begynner jeg å kødde om at jeg er psykolog, jeg skal begynne å jobbe her på provisjon, vet ikke hvordan det teknisk sett hadde fungert men

de synes jo jeg er morsom. Jeg tror ganske mange er morsomme. Litt sånn, ikke med vilje. Men så spør han litt sånn, han spør meg hvilken ting jeg vil ha, så skal jeg ha den og den tingen, og så dro han. Så ble jeg ført bak en dør,

inn i en stue, og så bare, jeg er her alene, ikke sant? Og da er det det er jo folk som jobber der som er sånn assistenter eller vernepleiere. Og da hadde jo han ene som jobbet der, han hadde en sliv-tatovering. Og da

begynte jeg å tenke parodier. Og bare ok, de skal spille rollene som mine venner da. Ok, hvordan da? Nei, altså det var bare at jeg leiter når hjernen blir forvirret lenge nok eller hardt nok, så begynner du etter hvert å finne på forklaringen for å systematisere hva du er i.

Og da var det det. Jeg trodde det, ok, jeg er på skjult kamera, og jeg skal prøve å utkonkurrere dem på meta. Jeg prøvde å få dem til å bryte karakter og sånne ting. Ja, jeg skjønner. For i ditt hodet,

så er de 100% skuespillere. Ja, 100% skuespillere. Hun ene, sykepleieren hun var jo hun hadde sånne error amerikaner amerikaner

amerikaner error ja vel ja og det ble bekreftet i noe annet jeg tenkte så jeg bare ok hun nå skal vi konkurrere

hvem som klarer å snakke lengst i kvad ok jeg vet ikke hva kvad er men det var en idé jeg hadde det jeg tenkte litt sånn sånn kongefamilien kan

politisk svar, hvis du ikke vil svare på spørsmål så kan du prate lenge nok uten å faktisk si noe så jeg blir jo bare sittende og babler i timestrekker, ikke sant, så etter hvert så tilbyr de meg liksom sovemedisin da for dette er langt men sånn, fordi

de skreier i denne fasen av programmet du tenker at du er i, er jo at de prøver å overbevise deg om at du er syk. Men det tror ikke du på i det hele tatt. Du ler av hele oppregget. Jeg har påpekt det, og jeg var på en måte litt redd for å si skjult kamera.

For det er veldig kjedelig for seeren hvis målobjektet har skjønt at det er skjult kamera. Ja, jeg skjønner. Så det er har skjønt at det er skjult kamera. Ja, jeg skjønner. Det er som om du hadde vært i skjult kamera. Rett og slett. Så oppfører du deg. Du er ikke en dårlig... Du er på moro.

Jeg er på moro. Du er ikke på seeren, nei. Rett og slett. Jeg tenker på seeren. Og da peker jeg litt på... På et psykisk sykehus var det svarte bokser i toppen av veggene de ble jeg veldig fiksert på og så spurte jeg litt hva jeg greier med de

og da sier de til meg at det er en sensor for de har jo på seg en sånn kriseknapp på beltet og hvis det skjer noen voldsepsoder og man trenger hjelp så kan man trykke på den og da vet man hvor i sykehuset de er dette går jo også med i stand-upen min de forklarte det til meg

og jeg bare jeg er jo ikke noen idiot, ikke sant dette går jo også med i stand-upen min de forklarte det til meg og jeg bare jeg er jo ikke noen idiot jeg skjønner jo at der har dere plassert kamera så når de prøver å gi meg valergan så tenker jeg, ok, her blir jeg testet på hvorvidt jeg kan si nei til

dop, ikke sant? hva slags drug er det? valergan, det er sovemedisin det er broliggende for at du skal sove og da sier jeg nei nei, det er helt uaktuelt jeg er ferdig med det, jeg er jo på en oppsving her er karrieren min starter så jeg sier jo liksom

nei takk, og da kunne jeg høre folk i rommet ved siden av le høyt det er jo en hallucinasjon jeg har det er ingen som lo der? mest sannsynlig ingen som lo der det kan ha vært noen som lo, men det var noe annet. Det kan være, men det var en sånn audiovisuell hallucinasjon.

Ja, ja, ja. Men etter hvert tok jeg jo så med siden. Ja. Og når jeg våknet opp dagen etterpå, da var det ikke like lyst betont. Men jeg begynner å sjekke blader som ligger på boliget og sånn, og jeg føler jo at alt er fikset, ikke sant?

Jeg leste jo bare vitser. Det var en sånn, jeg husker, det var også, også var det sånn boysenbær, te, og jeg har aldri hørt om boysenbær, så jeg bare, det er lettest. Ja, det er lettest. Hva er det for noe?

Jeg har hørt det før, men aldri fått... Jeg vet ikke hva det er i dag. Jeg har ikke drikt boysen. Det har vært noen bær da, som enda mindre kjente bær enn for eksempel bjørnebær. Enda mindre kjente enn det. Det er bøysenbær. Det er jo ikke ekte bær.

Det er tullbær, men der er du inne på noe. Der synes jeg at vi var inne på noe. Bøysen er et fjolletebær. Og så kunne jeg ta meg en kopp med bulljong. Det koker du pølser i. Det er ikke noe du drikker, så alt er bare spøk. På landet så koker du pølser i bulljong, det koker du pølser i, det er ikke noe du trekker, alt er bare spøk. På landet så koker du pølser i bulljong, her i Oslo

er det gryta, liten her i Oslo er det gryta, så er det lauberblader og pepp, hele pepper smeler. Så han vinket til meg med et glass Bordeaux, så jeg nipper til Tuborg. Det er forskjell på folk.

Men da var det jo jo det som det var jo jeg følte jo det var jo inn og ut det var jo veldig fælt mye av det her jeg må pisse det blir en bedre samtale hvis jeg får pisset nå hold på tanken, vi har vært på Boysenberg, Bulljong, fælt

dette er fælt det var litt dårlig timing At jeg skulle pisse akkurat når du sa at det var veldig fært Men jeg husker i hvert fall at vi var på Det var veldig fært her Vi tar en liten pisspause Ok, vi har hatt en liten pisspause her Men det har ikke dere merket noe spesielt til

Det går jo så fort, vet du Bare på millisekunder, så er vi tilbake Ok, det var Boysenberg T, så er vi tilbake. Ok, det var Bøysenberg T, fikk du tilbud om, og for første gang i løpet av denne historien, så har jeg tenkt at du hadde veldig rett, at du var den som hadde rett.

Ja. Og da hadde du ikke feil. Tullete, og noe bulljong og noe greier, og det var fælt, sa du. Vi går videre. På et punkt så er det jo da boende på akuttmottak, da. Og der er det jo noen andre originaler også, da. Ja.

Og så jeg leit av alt dette, for jeg var jo fortsatt litt sånn, dette var i mars 2016, rett før liksom, ok, første april er jo bare et par dager. Så da får jeg vite at dette er aprilsnær. Ja. Og sånn. Så jeg leit av fortsatt oppgaver jeg skulle løse litt for å slippe ut.

Og da pratet jeg jo med andre, også små var det av egne grunner. Da var det sånn, jeg spurte litt hva vet du litt sånn. Det hadde jo ikke peiling. Du går såpass lenge å bare tro at selv de som andre

innlagt deg er med på dette, eller? Ja, så jeg var jo på en måte inn og ut av forståelsen da. Iblant så var jeg sånn klar over det her, men det var jo sånn, etter hvert så var det sånn der dette her er jo ikke et sykehus. Ja, ok, så du går inn og ut av det, ja? Ja, det er

iblant så var jeg litt sånn klar på det at dette her er jo ikke skjult kamera på en måte, men så er det sånn du kan ikke faktisk gå opp på det her det er sånn at du er usikker litt usikker, iblant usikker og så var det jo, det var en gang som jeg tenkte på ettertid, for det var

en fyr, kanskje noen sånne steroider påvirket psykosen det vet jeg ikke hvorfor han var syk, men han var et så ekstremt beist av et menneske altså han hadde ikke nakke. Altså hodet hvilte på skuldermuskulaturen liksom. Den typen da.

Fester fra Adam Swemley. Rett og slett. Altså overarmen hans var større enn hue mitt. Og så gikk det svart for han. Ja. Han tok, det var et sånt stressless skinnsofa med spak. Ja. Han tok en sånn med en arm og bare kylte den flere meter utover.

Ikke sant? Sier du det? Kastet rammer, alne bilder og alt mulig Og det spruter med blemang Og alle har jo full panikk Er det sånn at når du er i psykose At du får mer styrke Som i en krisesituasjon

Jeg tror Han var så svær At jeg tror bare han var sterk Han var så sterk at jeg tror bare han var sterk. Han var så sterk. Og jeg står der med bulljong, eller boysen bær t-en min, og liksom, jeg husker han kastet et bilde, og så lente jeg huet litt mot venstre for at det ikke skulle treffe meg, og jeg bare sånn

dette her er jo drøyt da. Dette kunne vært farlig. Ja, her prøver de hardt. Nå setter de en støtt for at jeg skal tro på at dette er sykehus, liksom. Du er helt rolig på det. Jeg tar det helt chill. Jeg vet at dette er jo bare tull, så dette er ikke farlig for meg.

Så nipper boysen bærer. Du tenker, det er HMS som er ansvarlig på denne produksjonen. Det er det. Det er ikke det. Det er jo bare tull. Etter hvert ble jeg satt over på noe som heter SBU-avdeling. Det var jo gøy, for da flyttet jeg fra

akuttmottak og ble satt på spesial bettbehandling og utredning av unge. Det er et annet bygg, så da er det en annen vernepleier, eller assistent sykepleier, som heter Daniel. Vi putter alle tingene mine i en søppelpose og så bærer vi alt bort til det huset.

Så ringer vi på interkommen, sånn som en boligblokk. Og da, ja hei, hva gjelder det? Så sier jeg, hei, jeg står med en som heter Daniel her, som skal overføre stedere. Han er jo like gammel som meg, så han ser på meg bare, bro, hva faen? Han var jo livredd for å bli lagt inn. Så der ble jeg boende i to og en halv måned

typ ja og ble det gradvis bedre eller hvordan var dette da da var jeg jo, jeg fikk jo etter hvert en psykolog som var overlege og det var, så vi snakket jo om livet og alt mulig, hva vil du og alt mulig jeg aksepterte at han var psykolog og sånne ting

det var jeg var jo inn og ut av det men ofte i samtale så var jeg rolig og da hva var det du tenkte da du var da du på en måte var ut av illusionen om at det var et

skjult kamera da jeg trodde jeg var på rehabilitering på en måte at det var en sånn Amy Winehouse artist du trodde ikke at det var det det var nei jeg trodde det var på rehabilitering, at det var en sånn Amy Winehouse-artist. Du trodde ikke at det var det det var? Nei, jeg trodde ikke at det var en psykose. Jeg trodde det var, ok, når jeg var utdannet på en måte, så var jeg en artist som hadde rusproblemer.

Det var litt sånn jeg forklarte det. Men han var over 60 år, og alt han sa kunne sites og skrives ned. Ja, det var bra greier. Det kokte ned til at jeg ville bare være glad, på en måte, for jeg hadde jo hatt det tungt. Og da sa han at, det var jo et sitat jeg bruker ofte,

han sa at lykke er litt som jakt på haare. Hvis du løper etter dem, så fanger du ingen, men hvis du setter deg ned i skogen og gjør opp din egen ill, da titter de frem. Og det synes jeg var veldig sterkt, på en måte. Og da... Tror du han skjønner hofte, eller

tror du han hadde noen innøvde som også tenker om krig? Altså, det der var jo en sånn... Det er jo mulig at han hadde den i hylsa, sånn kanskje jeg får brukt den situasjonen han har en

han har Evernote han også ja, han har Evernote gode sitater til samtaleterapi mappa man lager det på en vits bare, faen, den skal jeg prøve å flette inn for å sjekke om den funker han traff på den.

Men så var jeg da ut i skjult kamera fascinasjon igjen, og da begynte jeg å på en måte, for jeg var i et sånt medisinrom hvor jeg fikk mine medisiner da, som var på en måte beroligende og antipsykotika som heter. Og da la jeg merke til at der hang det et sånt der

stoffbelte som sånne firmaer og sånne har, som er et sånt der halskjede man fester, ofte nøkkelkort eller nøkler, og der står det helsevesen, for det var der jeg var. Jeg tok jo da det som et hint, så bare, ok, de prøver jo å få meg til å tro at jeg jobber her nå. Så en gang jeg tok medisinen, så bøffet jeg den. Jeg hadde jo ikke egne nøkler, selvfølgelig,

så jeg festet mine egne husnøkler til det bånet der, og så festet jeg det i beltet på samme måte som de jobber der da så begynte jeg, for vi har lov til å gå på turer og lufteturer og alt mulig sånn da så da, du kan gå alene også, det spørs litt på hvordan sin stemning du er i da burde noen være med på en måte

men da jeg begynte jo etter hvert å si sånn der ja, jeg tar med meg H-120 på en tur nå og så vifte jeg litt på de nøklene og puttet det i lomma og så drev jeg liksom jeg følte rapportet fra min side på tull

men det var jo, disse folkene som jobbet der ble jo mine venner på en måte jeg var jo meg selv bare veldig mye mer så det var jo mye turnover da, hvor du starter ny og noen slutter. Etter hvert så er jeg overhørt sånn, du vet han Vettle,

han jobber ikke her. Han bare lufter andre pasienter. Hva tenkte du da? Jeg synes det var litt vittig. Hvordan var, jeg skal gjerne prate, jeg tror det blir en lang episode Men jeg skal jo ned på latter

Så vi får ikke holde oss på i all evighet Men Hvordan var på en måte Hvis vi hopper litt Hvordan var den dag Der du forsto deg liksom Det var dager jeg forsto deg Ja, men det var en dag der du bare

Faen, da gjeist du feil Jeg husker jeg satt i en stue og kikket ut av vinduet så bare gikk det over for meg du er syk det husker du godt eller? jeg husker det, for jeg kikket på en gatelampe og så bare du er

du er psykisk syk og det var sånn det var litt sånn tungt det tror jeg må ha vært hardt da akkurat det var hardt eller var det litt befriende? nei, det var ikke befriende det går fra det at jeg er den neste tv-kjendisen

til at du er innlåst du er syk og tror du er på skjult kamera men det gikk jo over dagen etterpå for da var jeg på en måte litt tilbake til den oppvisningen. Ja. Men det var jo også TV og radio og aviser,

alt snakket til meg. Så jeg trodde jo at det var akkurat en situasjon, for det var samme året som artisten Prince døde. Ja. Og da så jeg på God Morgen Norge, og da diskuterte de hvem som skulle bli den nye Prince, og så så de på kamera. Og så så jeg på TV, så jeg bare sånn, herregud

jeg tenker at jeg skal gjøre det også jeg har vært på reality TV innspilling i to måneder nå, skal jeg være Prince også da? ja så det, men altså du holdt på åpnet inn og ut av det ja så, men når hvor lang tid tok det

før du på en må du ble frisk her? Nei, det var jo... Man blir jo medisinert, man er jo sykemiddel en god stund. Og så etter hvert så lander du og kommer i kontakt med ditt eget følelsesregister igjen. Men du må på et tidspunkt ha bare klart... Du reflekterer jo veldig bra... Nå ser du veldig bra eller på en måte nå reflekterer du nå ser du veldig tilbake på det her

når var det skiftet der da? fra du var fanget i en illusion til du på en måte bare, ok, herregud jeg er jo bare helt på jord her det skjedde jo på en måte oftere og oftere til slutt var det på en måte skiftet

det skjedde over en peri, så var jeg inn og ut av det, såpass det hadde vært, så var jeg ut av det. Det er noe jeg vil jo ha, mitt hodet vil ha en dag her. Kjøpt meg en kronis og vitaminvann, og så plutselig bare, faen! Jeg er ikke på skjult kamera. Jeg skjønner at det var veldig gradvis.

Det er ikke det som er morsomt. Det er ikke det mest spennende for historien for min del, jeg har jo likt en dag der, hva faen det er jeg som tok feil det var en dag, det var jo dagen jeg var på butikken, og så begynte jeg å tenke at det var ingenting som var tilfeldig her

så var det en bil som stod parkert med en mann inni, så det var jo så irritert av hele det der opplegget her, så jeg gikk jo bort til den Teslaen, og så bare åpnet opp der opplegget her, så jeg gikk jo bort til den Tesla og så bare åpnet opp bildøra hans og så sa jeg i bilen, du må ikke tro jeg ikke ser deg og da var jo en overrasket fyr inni der, så han bare

nei og så bare smalte jeg en bilde og så gikk jeg videre og da etter senere så tenkte jeg det der var lettest for da var jeg på en måte ut av det fy faen, han må ha vært overrasket for jeg trodde han var en del av

kamerakrew eller noe sånt jeg skjønner det sånn som du på en måte ble dratt sakte men sikkert inn i det, så klarte du bare å ro sakte men sikkert komme ut av det ja, men du blir jo etter hvert du blir jo friskere og friskere og etter hvert så er det jo du blir jo friskere og friskere, og etter hvert så er det

på en måte ikke gunstig at du er på psykisk sykehus lenger, for da blir det jo mer påkjenning at du bor rundt masse gærne mennesker. Så da gradvis så begynte jeg, fikk jeg bo hjemme da, hos liksom familie. Og hvordan var du, hvordan ble det etter hvert når du kunne reflektere

over dette her, og se tilbake på en måte bare, faen så overbevist jeg var da ja, ja, men det var, jeg mistet jo etter psykosen på en måte så mistet jeg all form for overtro ja, det sa du før vi begynte her for det var, eller jeg merkte at hvor langt hjernen

hjernen kan lure deg hvem, den du er er hjernen din på en måte og hvis den er syk så er du under denne obeisingen den du er er hjernen din på en måte og hvis den er syk så er du under denne overbevisingen den du forteller deg det er ikke grenser for hva du kan tro på og være overbevist om

det er ingen grenser på en måte jeg var jo jeg var ute og jeg tenkte ikke noe kritisk over hvor ute jeg var i det hele tatt nei, jeg tror folk flest jeg tror det er veldig naturlig for oss å tenke at vi har såpass kontroll over

egne tanker og vilje og alt det der at det er ikke noe snakk om at min overvisning er feil. Dette tror jeg så stert på, og derfor må det være riktig. Og det er vel litt av Jeg sleit ofte med det var konseptet sjel ble faktisk det vanskelige for meg, for da det var, altså, jeg var jeg var borte, det var konseptet sjel ble faktisk det vanskelige for meg for da, det var

altså, jeg var borte det var ikke noen kritisk tanke til meg, det var bare hva er sjelen, og da kom det store spørsmålene liksom, altså spøkelser og alt mulig hvis jeg tror det er spøkelser i huset, så kommer jeg til å føle og merke de spøkelsene på en måte og da var det sånn, all overtro

av meg bare forsvant, jeg var agnostiker før nå er jeg bare sånn med mindre det slår meg i fjes med en spade og jeg kan ha en annen person til bekreftet at jeg har blitt slått i trynet av en spade så finnes det ikke på en måte jeg har heller ikke aldri vært overbevist om det heller da

så jeg har aldri det er litt forskjell på det jeg har egentlig aldri trodd på noe sånt da fordi jeg aldri har følt på det man sier jo som overtrovis at du er nødt til å søke å være søkende og tørre å oppleve det, tørre å ta det inn

men jeg tenker jo ok, men hvis du er åpen for det, så blir du jo også manipulert og tenker at det er virkelig hvis du jeg føler ikke at jeg er virkelig hvis du bare jeg føler ikke at jeg er så jævla lukka på det jeg har bare aldri følt noen form for

åndelighet, og naturlig jeg har leita etter det, jeg har jo konfirmert kristelig det er jo punkter i livet hvor jeg har leita etter følelsen av noe som jeg har vært agnostiker, ikke fordi jeg tror at det er noe mer men jeg skulle gjerne ønske at det var det, på en måte

men det er jo småting men jeg skulle gjerne ønske at det var det, på en måte men det er jo sånne små ting da, som eksempel healing har for eksempel eksistert i tusenvis av år, hvis det hadde vært en skam, på en måte, så hadde det jo vært oppdaget for før i tida, vet du kan ikke opp, kan ikke på en måte avsløre de tingene der, ikke sant?

og du ser jo det, hvor lett det er å på en måte bedra et folk, selv i dag da ser du hvordan Putin og hans propagandamaskineri, med mindre det er vi som er hjernevaska. Ja, det er jo også. Vesten er totalt hjernevaska. Kanskje han er en god her. Det er jo nesten...

Du ser jo det. Man tenkte jo, hvis man har lest litt om Goebbels og Hitler og hans propagandamaskineri, så kan man jo skjønne at det kan fungere på den tiden. Så tenker man i dag, med alle informasjonene vi har tilgjengelig, så burde ikke det være mulig. Men det er enda lettere å bedra et folk i dag. Fordi informasjonen er, vi lever i en overflod av informasjon,

så det er ikke mulig å skjønne hva som er. Det er en mylder, det er for mye informasjonen er, vi lever i en overflod av informasjon så det er ikke mulig å skjønne hva som er, altså det er en mylder, det er for mye informasjon jeg savner den tiden før smarttelefonen, hvor det gikk an å synes om ting hvis man bare kom på en sånn rar, artig ting så vet du hva, jeg bare googler det

men nå, ja ellers så er det sånn at man av og til så sier man, vi kan google det, men la oss ikke google dette nå, la oss prøve å finne ut av det nei, men det er kanskje en god link da, dette med Putin og propaganda, at du

det jeg fikk vite i dag, er at der borte så, han mest den mest populære journalisten i Russland, som er veldig, veldig pro-Putin, superpro-Putin, han sprer jo på en måte hele ville

historier om at Vesten er nazister, liksom. Det er helt sinselig. Så det samme historien som man forteller om Putin, og Sten Hitte ble på Putin, det fortelles der bselig. Så det samme historien som man forteller om Putin og hans tegne hitteverk på Putin,

det fortelles der borte også. Så russerne, ikke noen klarer å finne egne kilder og tror ikke på det i det hele tatt, men veldig mange tror nå at Vesten og NATO er et slags naziregime som vil utradere det russiske folk og kulturen.

Og det fortelles med så overbevisning og så ensporet at det er sannheten der. Selv i 2022, der man trodde man hadde åpne linjer for informasjon og sannheter? Nei da, langt ifra. Det vi vet utenfor livet vårt, er jo det vi blir fortalt med i media og sånt,

så det er jo garantert masse man tror er riktig, som er bare piss selvfølgelig. Rett og slett. Men hva er sant, og hva er ikke? Så, bare for å runde litt her, vi må jo faktisk det hva blir klokka blitt? ja, det må vi, jeg elsker det

det var en gradvis overheng der og i dag så sitter du og ser tilbake på det og jeg synes du forteller det på en det er veldig interessant å høre for jeg tror mange med meg også tenker at det her er det kunne skjedd alle ja, rett og slett.

Det er en ekkel, men også fascinerende tanke det at du kan være deg selv, og så plutselig blir du på en måte fanget i en illusion som er så altoppstukten, men så overvisende at du bare på en måte, selv om du tror at hele verden jobber for deg på en bare på en måte, selv om alle, altså du tror at hele verden jobber for deg på en eller annen måte,

som trueman da. Paranoid grandiositet heter det. Det er at alt handler om deg på et eller annet vis. Det er fascinerende hvor langt det har gått og erfart det. Jeg føler jo en viss på en måte

det er jo litt sånn bittert at det skjedde når det skjedde men det er jo det er en erfaring rikere som egentlig flere av deg har gått og erfaret det på et vis jeg lærte veldig mye om meg selv perspektiver

det gir vel veldig perspektiv absolutt og så har jeg sett jeg har ikke sett deg gjøre stand-up live faktisk igjen da tilfelligheten har ikke tillatt det men jeg så sette opp takk av det du har gjort

og det er jo utrolig gøy å kunne kødde med det der også så sa du i sted at det var en etter en stand-up gig du gjorde, så var det en dame som var psykolog som slang meg leppa og synes dette var ikke bra

dette er ikke greit å kødde med jeg kan nesten ikke beskrive hvor uenig jeg er da at man ikke skal kunne snakke om sin egen historie og tulle litt med det, hvis man ikke skal kunne snakke om sin egen historie, og tulle litt med det, hvis man ikke kan gjøre det, det er så utrolig skadelig tankegang da.

Altså jeg eier det jo veldig med humor da, og jeg synes, altså humor for meg er jo på en måte, altså hvis det er så langt ned at du ikke kan kødde om det, da er det fortapt, altså du må kunne kødde om alt, jeg tenker det er ingen grense for hva du kan tulle om

og når jeg spør en gjeng hva synes du om showet, så sier de vi studerer faktisk psykologi så vi synes ikke du var noe morsom for å si det sånn men det var en av de som var mer på der? det var tre enter, en sa vi og så peka på alle sammen du kan jo bare pelle deg til gokk

med denne humoren der, for det er ikke greit å kødde om. Så spurte jeg veninnen, det er resten av vi som hun fremførte, så vi lo jo litt her og der, så det synes jeg var artig, men vi kan ikke le av sånn vi. Nei, ikke sant, og det er noe greit, at du trenger ikke å sitte og lere gjerne hvis du jobber med det, og det kan jeg forstå, men det skulle være å kritisere deg og prøve å sensurere deg

for å fortelle en egen historie og snakke åpen om noe som det er veldig lite som man kan lite om da som er ganske vanlig tross alt jeg vet at dette her er ganske vanlig og så gir det utslag på litt forskjellige måter

men psykose er noe vi det har vi rundt oss og det er ikke verdens undergang. Du kan komme ut av det, de fleste gjør det. Det er rundt oss, derfor må vi kunne snakke om det, og det var interessant

å høre hvordan det på en måte, hvordan det kan være. Jeg tror det er mye vanligere enn folk tror, men jeg tror ikke det er så mange som prater om det bare. Nettopp, derfor synes jeg det er helt rått at du gjør det, vet du det. Så jeg synes det var er helt rått at du gjør det så jeg synes det var tusen takk for at du kom og det var en litt sånn annerledes episode i dag

jeg føler jeg prater hele tiden jeg synes denne podcasten skal være akkurat det vi startet litt løst og ledig og så snakket vi om dette som også jeg synes var løst og ledig hele veien, men det er et tungt tema det er et blitungt tema, men jeg goser meg jeg synes det er gøy å tulle om

og fortelle om for det er jo en unik opplevelse og du bare forteller om det så mye du vil, for det er din historie og ingen kan sensurere deg for å fortelle det på akkurat den måten du vil altså kvelden jeg fortalte, hadde det stand-up setet så var det jo

80 mennesker som koset seg, så var det 1 som ble krenka og det som oftest er en som ikke liker deg, vet du, og de må du gi faen i, kan ikke bry deg om de. Jeg regner jo med at, jeg treffer ikke alle, jeg er likhåndes, men det er noen som ikke liker jordbær også, liksom. Ja, det var ovent.

Det hender at noen sier det til meg, og det er ikke så ofte, men jeg ser uansett, altså om de sier det eller ikke, så ser jeg en surt fjes her og der, som synes det er litt for hevig av og til. Det handler om å se på de som koser seg, altså snakke til dem. Det jeg liker med stand-up-fag også, er jo det

å kunne bare se på en, for det er så bare å dele sine observasjoner, sine egne tanker, og bare få et innblikk i andres liv, og hvordan alle tuller om forskjellige ting. Jeg synes det er en kunstform, jeg elsker det, å bare høre på og se på engasjementet rundt de der små boblene

vi alle har rundt oss på en måte helt klart, du er tydelig å bli kjent med, like så og jeg koser meg ordentlig så må jeg bare fyke videre ja, du skal på later jeg skal bare la deg lytte på later først på, så jeg må jo ned

Nå er klokka Tusen takk for at dere hører på Håper dere har konstatert Tusen takk for meg Neste uke igjen Hva er det Niklas Båli som kommer da? Ja, da blir det andre Båler igjen Ikke sant?

Selv om han har vel en rørende historie På lur han også Faren hadde noen krefter og det hadde vært noe programgående, jeg vet ikke, men han er jo først og fremst en lystefyr. Det blir nok mindre tematisk, mer køddet

på en måte. Vi får se. Han flett vel inn en eller annen trist historie. Vi får se. Ok, Vittle, takk for nå. Takk til dere. Hei, ha det bra. Ha det godt. Moderne media.

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Teksting av Nicolai Winther