Fladseth - #174 - Mats Ola Sand

Episode Date: November 17, 2023

Gammel venn og fysiker er innom for å snakke om kosmos

Hei og bav my! Det var Kurt Nilsens forpurte klassiker, Skis og Hai, du hører på Fladset. Det er, ja. Splitt mine bramseil! Jeg er her med Henrik Fladset fra Kjuttavika! Faen!

Jeg lovte min støttekontaktkompis Johan å dra det. Du får gjøre med det hva du vil. Faen altså, Johan. Har du kommet inn her også nå? Han er overalt. Facebook-hågen? Ja. Nei, Johan er...

Han har Williams syndrom. Ja. Så han trenger litt støttekontakter. Og du trener han også? Ja, vi trener sammen en uke. Jobber du så bort på... Fortsatt på SLS, eller? Ja, nå er vi på Ense.

Fresh Fitness. Ja, ja. Nei, heis William. Fy faen, du innfrider meg en gang. Jeg skjønner bare hva faen er det som skjer her nå? Hva faen har jeg tatt til meg inn her nå? Jeg bare har jo grablet for deg.

Nei, det er et par ganger i år, alt jeg er på å si, i hvert fall. Det har vært en gang i året, så er det en gammel kompis på besøk. Det er en gammel kompisepisode med Sola Sand. Vi har kjent hverandre jeg skal si femte, sjette klasser, føler jeg. Ja, rundt her.

Ritt over 20 år. Ja. I mange mange år, og vi har gått gjennom idlet vann, og cognac og gin tonic. Jeg har vært mye inn i nebbe. Det har jeg altså. Fy faen.

Jeg, vi har, altså vi er jo en gammelt forfyllet gjeng, vet du. Ja, vi er det. Det kunne gått alvorlig galt. Ja, heltllet gjeng, vet du. Ja, vi er det. Det kunne gått alvorlig galt. Ja, helt klart. Med begge to. Men vi har jo kost oss, og vi har jo det. Jeg har reflektert litt rundt dette festelivet man har levd.

Vi var liksom 15-16 festet på. Vi var russ. Vi har på en måte gjort ordentlige ting også, men det har vært jævla glad i å kose oss ved. Ja, vi har det. Jeg fikk skolegang da jeg var 26, på grunn av mitt inntak av ymselsaker. Ja, du var jo

faen meg, du var en versting da. Ja, jeg var nok det. Og det her er jo, det kan vi snakke om det nå, på en måte smilet av det, Og denne historien din, hadde jeg vært en ordentlig journalist, så ville jeg kastet meg over denne historien her. Hvis dette var Linmo, så er det dette som var,

du hadde vært der på grunn av dette, på Linmo. Dette her er Linmo. Linmo, Linmo, Linmo-materiale. Nei, men du var jo alltid vært en klok fyr, måtte gå i matte, og vi har alltid snakket mye om universet, kosmos drømte oss bort,

men samtidig så har vi jo også, det har vært mye på narspill og sånn også, ikke sant? Ja. Og du var alltid jævla bestemt på at, og jeg siterer, at du skulle, da har du sagt flere anledninger, med konjaklass i labben klokka fem på bevarningen også, at

jeg skal redde verden med fysikk har du sagt ja, jeg vet ikke om jeg skal etterleve det det er viktig å ha håret til mål og så var det jo en periode der du drakk som et pisk for å si det rett ut

det var et skikkelig alkoholproblem det var mange mange Ja, det var et skikkelig alkoholproblem. Ja, det var skikkelig ordentlig. Det var mange, mange år. Ja, det var mange, mange år faktisk. Og ja, det var tidligvis mørkt, og da klarte jeg at kraften i ordene, jeg skal redde verden med fysikk, det tappes litt for verdi når man sitter med brillene på snei.

Og vi bodde jo sammen også. Og da hadde du også, det må ha vært den verste perioden din Kanskje Ja, men den verste perioden min Varte jo i et par år da Og da var det et kollektiv Shit, det er et kollektiv

Grusomt Det var sånn hull i gulvet I dusjen som det stod På to rester av gulvet i en dusj Helt jævlig Og alle tallerkenene var inn på rommet til den ene som bodde der. Og der var det også to hull i stua i fellesrommet.

Det var ett hull i døra inntil stua, og så var det ett hull i IKEA-bordet. Og begge kom for det hadde du hadde dundret inn i på natta og båka hodet ditt inn i de fleste møbler. Ja, men det... Og det visste vi var deg, for det var de svarte og dra inn på natta og våka hodet ditt inn i diverse møbler. Ja. Det var de svarte,

det var ingen der som hadde de tjukke svarte hårtusler som du hadde. Ja, det er helt sant. Du trengte ikke rettsmedisiner inn der med pinsett og lupe for å se at det var deg som hadde dundret det fyllige hodet ditt inn i. Jeg gjorde det fordi vi hadde narspill hjemme hos oss, og jeg synes at alle de folka som var der

var så jævlig kjedelige, så jeg måtte bare ha litt aksjon, og da gikk hun i den døra. Det var rett og slett for å spike litt oppstemningen. Ja, jeg måtte det. Og det var to forskjellige kvelder, så det var to kjedelige narspill.

Andre husker jeg ikke. Nei, men... Og så får du orden på sakene du får deg dame og samboer og etter hvert unge men før det så får du på en måte du blir ferdig med skolegangen skal du gå?

min er på Bjørknes der å holde på jeg prøvde å fullføre videregående 3-4 ganger På sånn dag Da vi bodde sammen så var jeg Jeg var alkoholisert Jeg klarte ikke å fullføre videregående Og jobbet som personlig trener

Så jeg var alkoholisert personlig trener Uten skolegang Det høres ut som en jævla sketch Ja, det er helt sinnssykt Men det er sånn, sterke folk som er litt, du er jo selv om du har et alkoholproblem, så er du en knallsterk rå type. Så mange hadde jo boka under for lenge siden.

Ja, jeg liker den tilgivet i alle fall. Ja, og så får du orden på livet, og så kommer du faen meg, kommer du faen meg seirende tilbake med sjøreverskipet, og skuta stappenes full av POD'er

og full pakke i hva er det det er titlen? I astrofysikk. Astrofysikk, rett og slett. Du har jobbskrevet POD. Hva heter det? Jeg er så dårlig på de begreppene. Du er solforsker. Solfysikk. Solfysikk.

Ja, det er det jeg driver med. Solfysiker? Ja. Alkoholistrett PT går til å være solfysiker. Jo, men det er jo... Jeg vet ikke hvor mange det er av oss. Men man snakker jo ofte om solsynshistorien, men dette her i et simultant univers som vi skal tilbake til, sikkert,

så hadde du ikke blitt solfysiker det har jeg ikke snakket om det er jo 50-50 for å legge god vilja til helt klart egentlig burde jeg endt opp i Rennesteilen, ikke sant, og bodd

bodd under en eller annen bro på Vika men ja, du skål Det er jævlig hyggelig å ha deg her Utrolig rått at du fikk det til Og det gleder mitt hjerte Jeg skal ikke si hver dag Men jeg tenker på det av og til

Og gleder meg over din suksess Takk for at du gikk imot, Henrik Og så før du begynte med denne Kaptein Satan, helvete ditt Så skal jeg snakke om Den serien som jeg har laget sammen med en gjeng

er jo ute. Og jeg hadde ikke episode da det ble sluppet, da det var premiere. Så jeg vil bare si at det ligger nå. Jeg ligger da i dag. Fredag ligger det fire episoder ute. Det er da de to første ble sluppet forrige fredag, og de to neste slipper seg i dag.

Ja, jævlig bra. Jeg koser meg stort når jeg ser det. Ja, og det er, jeg håper folk liker det. Jeg har fått jævlig mye gode tilbakemeldinger på det. Jævlig mye bra, og så har det vært en jævlig god anmeldelse i VG, og så har det vært en morgenbladet skrevet, en ganske bra greie, og så

to fyrre kjedelig terningkast. Jeg bryr meg ikke så mye om det, men man bryr seg likevel litt i den. Og det er noen ting som du vet, at du har en visjon, og du vet hvorfor du har gjort ting, og så henger mange seg opp i at det liksom er et selvstendig, en sesong som både skal stå for

seg selv, og vurderer det utifra kun en sånn drama, en sånn dramas-perspektiv. Men vi har tanker om at dette skal være en... Vi har ønsket å blande sitcom-sjangeren og drama-sjangeren, at det er en handling som følges, og så har man episodiske avsporinger.

Hvis man har sett Curb Your Enthusiasm, så er det veldig samme oppskriften, bare at de har dobbelt så lange episoder men at vi ønsker på et sikt at dette skal være mer enn bare å følge en historie selvfølgelig ble det en ganske dominerende denne sesongen fordi det var et sensitivt

tematikk og det ble veldig viktig denne sesongen her da, men tangen har hele tiden vært å ha litt avsporinger for at det kan være litt forskjellig, at man føler at det er mye som skjer det er ikke det føles litt feil at det skal vurderes utifra at det er en sesong

og at avsporingene som vi synes er morsomme og jeg vil stå for 100% at det skal bli sett på som en slurvete historiefortellingsarbeid vi kan fortelle vi kan vi kan liksom, vi kan det faglige.

Vi vet hvordan man forteller en historie. Men vi ønsker det å gjøre det på den måten. Føler du at du har fått det godt til, eller? Ja, ja. Jeg er superfornøyd. Og selvfølgelig i all hylleste verden til Øyvind Holtmoen og Steinar Hallert, som har skrevet den med meg. De har jo, altså jeg var

minst i skriverommet når vi skrevet de manusene liksom men hele tiden vært et samspill av ideer og at vi har fått litt av alles på en måte univers og måter å tenke på inn i prosjektet jeg har ikke sittet som en diktator

og bare dette er navnet mitt på det skal være sånn og sånn det tror jeg ikke noe på det tror jeg ikke noe på det tror jeg ikke noe på det har jeg, det kan være ganske mye i kantene om det er fordi jeg er raus, eller fordi jeg tenker at jeg er pragmatisk og tenker at det er for prosjektets beste det skal jeg ikke si

for det er så mye underbevissthet og møkte men jeg tror jeg føler meg raus det er morsommere å jobbe når alle føler at de er eierskapta jeg kjenner deg som en raustype. Det er jo helt klart det. Det er hyggelig. Jeg tror at jeg har alltid tenkt å ha eierskap til et sted du jobber.

Det er så gull verdt at det er merkelig å se om det er en restaurant eller et eller annet firma som ikke dyrker den der eierskapsfølelsen. Hadde jeg vært sjef i en eller annen firma, så hadde jeg absolutt sørget for at de ansatte følte eierskap til det. At de ønsket å være en del av det. For det blir så mye bedre. Det er kjempeviktig.

Ja, så jeg er superfornøyd. Ok, du har jo da litt å komme med nå. Ja, jeg har en hel del ting. Du er klar til å komme inn i studiet her som en, ja, vi sier ekspert vi. Men det er jo, vi snakker jo om, jeg skal ikke bare snakke om sola jeg, som du kan nest om, vi skal kose oss litt

jeg skal ta og lese den der lista for vi snakket om at jeg skulle skrive en liste over temaet vi kunne tenkt meg å snakke om, sånn at vi har litt kontroll på det og da har begge mye å gjøre og du skulle vel også skrive en liste jeg gjorde det, Jeg skulle det. Ikke en liste har jeg sett.

Men da, og så snakket vi om det på en melding. Og da bare kastet jeg meg rundt og koset meg faktisk i godstolen der. Og så skrev jeg følge det. Det var en jævlig god liste. Uendelighet. Som er, det vet de som hører på podcasten at det er jo yndlingstema mitt. Det er jo et stort tema, en konsept uendelighet. Liv på andre planeter,

hva kan det være? Kan det være bygd opp på en helt annen måte enn oss på grunnstoffnivå, og hva vil det potensielt kunne ha å si? Den er grei. Selvfølgelig sola, og andre gigantiske stjerner vi vet om. Det har også fascinert meg, at du tror at sola er stor,

og så ser du de modellene. Det er bitteliten. Det er bitteliten. Bitteliten. Helt innåsettelig liten stjerne. Og så har du giganter. Ok, vi skal gå igjennom først. Universet ekspanderer inn i hva?

Hva faen ekspanderer det i? Det har jeg aldri Jeg skjønner Jeg har aldri forstått det Men det kan vi snakke om Og så forstår jeg Jeg tror faen ikke du forstår det heller Skal du det? Jeg vet ikke hva jeg skal snakke om

Det irriterer meg At folk forstår det Men kanskje vi forstår det i dag Jeg tror ikke man forstår det Man bare innfri seg med At det får bare være sånn Mørk materie og energi Det er jævla spennende

Det er sånn Jeg kan veldig lite om det Det er jo Mesteparten av univers Og vi vet, vi snakker veldig lite om det På folkelig nivå Ja, definitivt Big Bang, selvfølgelig

Den gode gamle Parallele universer Slash dimensjoner Det har ikke så mye å komme med dessverre, men Nei, men du kan synes det. Det kan lukke litt. Dette med simulering, om vi lever i en simulering, de to der er selvfølgelig

veldig, hva skal man gå etter da? Man kan selvfølgelig, det er jo konspirasjonstøy, det er jo veldig lite håndfast der. Så vi kan dra innom kanskje, vi får se. Flat Earth, det er jo, omig lite håndfast der så vi kan prøve å dra innom kanskje, vi får se flat earthere, det er jo om vi skal gidde det det er fint, for du jobber med sola

du jobber med både himmelegmer og hvordan de formes så er det interessant at alt rundt oss formes som kuler og så er det bare jorda som er flatt, eller? ja, det er bare jorda selvfølgelig er det bare jorda kan vi ta det med en gang? Ja, det er bare jorda. Selvfølgelig er det bare jorda.

Kan vi ta det med en gang? Bare så vi får den unna. For nå har vi begynt her. Og Flatirons, de mener at alle andre himmelengmer er unne. Eller hva kan man det? Hvorfor er du det? Jeg aner ikke hva de mener, egentlig. Men jeg har veldig lyst til å snakke med noen som er det,

som tror på det, som faktisk tror på, som tror på det Som faktisk tror på det Men tror du de faktisk tror på det? Ja, jeg tror det Og jeg har jo sett dokumentarer om de jævla Og dette er jo et kjent utdrag fra den dokumentaren At det var en jævla gjeng der Og de skulle Dette gjorde de vel i nærheten av Area 51

Sikkert også De henger utenfor der Og prøver seg Eller er det samme gjeng? Jeg tror det jeg ser på en måte at det er det, helt klart men uansett så skulle de liksom, så hadde en kjøpt et ordentlig testutstyr

da hadde de satt opp stag bortover den der lange, lange flate sletta der og skulle måle da at det ikke kommer til å bli noe kromming av lys der skjønner du hvor jeg vil her? ja, det er sikkert litt unøykt å forklare, men det ering av lys der skjønner du hvor jeg vil her? det er sikkert litt unøykt men det er sånn, man skjønner greia

ok, det er så enkelt som dette vi setter opp pinner, vi har jobbet hele dagen og satt opp pinner bortover denne sletta der, og på kvelden så skal det endelig skje, der de skal få bevist at det er flatt, flatt, flatt bortover hele og så skjer det bevis på det motsatte.

Det som selvfølgelig er fasit, at jorda er rund, og da hører du bare en lyd fra den der sjefen i gjengen, og han bare, oh, fucker, den lydene. Jeg husker ikke akkurat hva det var, men, oh. De ga seg sikkert ikke. Jeg husker det er lenge siden

jeg så det nå. Jeg mener du, skal jeg lese et eller annet om at de mente det var noe Målefeil eller noe feil med instrumentering Eller et eller annet sånt Det er jo klart de ikke gir slipp på det der De er jo helt overvisst om at det er sannheten Dette er på en måte samme metode Som vel Galileo Galilei brukte Han som fant ut at jorda var rund

En av de første vel Eller er det blant en navn nå En av de her folka Jeg er så dårlig på de navnene rund En av de første vel Eller er det blant en navn nå En av de her folkene Jeg er så dårlig på de navnene Men en av de gamle gutta da Du har en greker før Kristus Før vår tidsregning Som målte dette med pinner

Og så på hvordan lys fra sola Traff den pinnen Så var det en Area 51 der Med en liten gjeng som satte med termoser og skikkelig white trash caps og skulle overprøve

han gamle grekeren og alle andre som har jobbet med dette her Det er et helt sinnssykt gjeng Det er det beste bildet på tiden vi lever i den flat earth-gjengen som rett og slett bare nekter å forholde seg til noe som helst. Sannheten kan være absolutt hva enn folk bestemmer seg for at sannheten skal være.

Det at vi har Wikipedia, eller uendelig tilgang på informasjon, har ikke gjort oss mer opplyste, det har gjort oss mye mer polariserte og idioter, og at nå kan egentlig alt være sant fordi vi har fått uendelig tilgang på informasjon og opp til å spre informasjon. Men det er jo heldigvis et ganske lite

veldig markant fåtal mennesker som endret dette her jeg vet ikke hvor reelt det er men det er jo helt klart at sannsynligheten er litt større for at du får switchet noen over på den siden der ja, jeg vet at det er jo på en måte i verden, altså

igjen, tenk på de milliardene mennesker som bor på denne kloden man glemmer liksom hele gjengen man tenker de rundt seg, men tenk deg hvor mange som, altså flest av oss er jo dypt, dypt religiøse, og selvfølgelig alle religiøse er ikke unjansert

og helt gammeltestamentlig i sin tankegang. Jeg sier ikke det. Masse dritsmarte og oppegående religiøse folk. Bare så det er sagt da. Jeg går litt løs på religionen av til jeg gjør det. Med rette også., for det er jo utrolig lite i tiden måte å se

ting på, sånn jeg ser det men la oss ikke henge oss opp i det, men selvfølgelig det kan være mye, men det er jo veldig som, alle de som tror faktisk på nærmest ordet på hellige skrifter det er veldig, veldig mange og det er ikke langt unna at jorden er flat, det altså.

Nei, det er jeg helt enig i, helt klart. Så du kan ha noen resonemanger rundt jordas geometri, for å på en måte få noen tanker om om den er flat eller ikke. Litt sånn i forhold til natt og dag, årstider, og så har du midnatt sol.

Det er jo mange sånne ting som jeg har aldri fått stilt i spørsmålene her til en som tror at jorda er flatt. Det er på en måte en av mine våteste drømmer i mitt liv, og på en måte kunne diskutere litt med en av de gjerningene her. Sorry, de ene av disse folkene her. Men flette ørseler, de kan vi kalle gjerningene.

Det er ikke noe galt i det Kan vi ikke det? Ja, kan vi, at de bare har litt uheldige Livsslag da Det kan vi kalle gærninger Det er ikke noe Ingen er virkelig gærninger Alle har noe for seg, hold kjeft, de er gærninger

Hva er de gale er de? Fordi det du sier, selvfølgelig Vi kommer ikke fra at det Vi er jo til helt åpenbart tilbøyelige til å tro at vi er bare betydelige brikker i spillet til høyere

makter som er over oss altså alt fra mytologiens nordønne mytologi egyptisk og på en måte gresk mytologi, så var alt styrt ovenifra, ikke bare i en annen dimensjon ovenifra. Det var nærmest et fysisk fjell

de trodde gudene var på. Og dette har jo hengt ved oss, vi har fortsatt ikke lagt det fra oss, at det er en kraft der oppe, vi kaller det en slags farsfigur, som vi ser veldig i oss selv, det er liksom det males gudebilder av med ansikt og med skjegg.

Vi er veldig tilbøyelige til å tro at vi bare blir styrt og kontrollert, og at han elsker oss og alt dette pisse der. Så at noen tror at jorda er flat og alltid blir fortalt av tull, og at det sitter nærmest noen sånne overnaturlige vesener med marionettetråer og styrer oss. At folk tror det, man skjønner jo,

vi har gjort det i alle tider. Ja, full forståelse for at folk kan dra i de banene der. Ja, fordi vi er så på en måte trent til å tenke på det. Vi er dårlig trent til å ikke tenke på den måten Kan vi heller si Hvis vi tenker oss at

Nå går vi bare en vei her Og så ser vi Hvis vi tenker på Kanskje start med det vanskeligste spørsmålet Først nesten her Så kan vi heller se om vi kan konkludere Eller prøve å komme tilbake til det Men gitt at det finnes så mange

som jeg ser det, nå snakker jeg for meg selv vrangforestillinger av hvordan verden henger sammen også med forbåd om at jeg vet også at vi vet nesten ingenting og det er nettopp derfor det blir så dumt i mine øyne å hevde at ting er sånn og sånn i hvert fall basert på gamle

bøker og ideer fra mange tusen år tilbake. Gitt at dette er tilfelle, og nesten alle i verden tror vi er styrt av det overnaturlige, mens vitenskapen er veldig uenig i det, og vil jo på en måte ønske å fortelle en annen historie, og det biter svært dårlig på for den store majoriteten av verden. Hva er det man kan si da? Hva er det man kan slå i bordet med?

Hva er det vi har liksom? Og man må gjenta seg til det skjeddsommelige, men vi har jo dette med selvfølgelig, at jorda er rund, det bare peker på årstider, og på en måte se en vandre opp og forme seg i vakuum, og se hva som skjer med, hvordan de former seg helt naturlig til kuleobjekter da

det er en ting, men hva annet har vi å slå i bord med du som fysiker har du, hva ville du hvis du hadde snakket med en som var veldig sånn vrang på dette her, og hadde hatt alt tilgjengelig å slå i bord med hva hadde du slått i bord med? Jeg ville jo absolutt ikke slått i bordet

med noen som helst. Fordi med en gang du går i kamp om det som har klare meninger, så vil du bare ende opp med å gi den personen enda særkere meninger. Figure of speech, mate. Poenget er jo å prøve å så noen frø av

skeptisisme. At du liksom sånn som dette her med årstider og natt og dag og midnatt sol, og hele stille spørsmål på hvordan eller få vedkommende til å prøve å forklare litt sånne konsepter til deg da, og prøve

å tenke og bruke huskjærl, og kanskje man får et aha-moment innenfor det da. Ja, og hvordan vil du på en måte gått fram da? Hvis jeg for eksempel sier at at Guden allmektig er vår far og vår frelser og Jesus

var hans sønn, men han døde for oss og Moses tok imot tavler og Sinaifjellet der og hele pakketet Ja, nei, det Pass Det er bare å glemme Du kommer noen vei hele pakketet. Ja, nei, det... Pass, sier jeg. Jeg sier pass.

Jeg er ikke idrig. Det er bare å glemme. Du tror ikke du kommer noen vei, ja? Nei, da kommer du ikke noen vei. Jeg har hatt en... Du sa, jeg håper jeg kan få en samtale med en flat earther. Jeg føler jeg har hatt...

Han er en av kompisen din, jeg husker jeg en gang var på byen. Ja, ja, ja. Så en kristen kompis av deg. Og da tenkte jeg, her er det muligheter til å kose seg litt med å prøve han her han sier mye piss

og jeg husker jeg var så forbannet for det, jeg bare igjen, så er det ikke sjans til å nå igjennom det er faen ikke mulig og det er jo og jeg og dette, jeg har snakket med veldig mange nyanserte kristne-argøse

som ikke har den trangsynte enveisoppfatningen av ting. Og jeg har sikkert i hans øyne litt det samme. Det føler jeg er mer nyansert. I hvert fall blitt det med årene. Det tror jeg begge to har blitt. Vi var litt mer stabeiste før. Vi kom til litt med militante artister. Vi er da vrange.

Ja, det er klart det, men det er jo typisk for unge mennesker også da, at man er litt er litt der. Det er vanskelig å svare på selvfølgelig, men det er jo alltid det som er rasjonelt og det vi vet da. Men det er et problem med å nå

inn til folk, så det er derfor jeg synes det er litt interessant. Jeg skjønner at det er vanskelig på stående. Ja, og det å nå inn til folk, da må man liksom bare jeg synes det er litt interessant. Jeg skjønner at det er vanskelig på stående. Ja, og det å nå inn til folk, da må man liksom bare... Altså, hvis du kan nå inn til den karakteren som du legger bilder om her i stad, så må du på en måte... Jeg tenker på det, det må man bare glemme. Han er på en måte så satt inn i sine spor,

og han har mye mer lyst til å overbevise deg om noe. Men sånn som de som tror at jorda er flat, så tenker jeg jo at det går an nå Stille noen spørsmål Som gjør at de kanskje Våkner opp litt da Ja det er klart det Hvordan begynner det? Det er mange spørsmål å stille

Og jeg tror det hadde vært lettere for deg Hvis du satt i en samtale med en En som trodde jorda var flat Ja ja helt klart Og jeg kunne gjerne spilt den personen, men jeg kan ikke argumentene deres. Jeg vet bare at de tror det. Det er ikke så interessant heller, for det er en veldig liten gruppe

og det er bare en interessant fenomen. Det er utrolig fascinert over at det går noe å tenke sånn. Det er jeg, helt klart. De ser jo at de andre objektene rundt er kuleformede, men det er helt umulig å nå fram,

fordi de tenker at det bare er en prosjektering som at sjefen for hele skuet her har dratt ned lærhet og satt på en prosjektor. Det er nærmest så idiotisk. Men det er jo ganske overforbart til at universet er en simulering. Og det er det jo veldig mange som tror.

Både astrofysikere, som på det helt fint kan argumentere for dette her. Neil deGrasse Tyson for eksempel har jo på en måte selv sagt at han klarer ikke å finne noen gode argumenter mot denne teorien. Nei. Og går det litt av på at

vi har begynt å komme opp på et nivå der vi skjønner at det er ikke så utenkelig at vi kan lage simuleringer og derfor kan det like godt være sånn at vi har tidligere vi er satt i en simulering fra før

er det så enkelt som det liksom? fordi det føler jeg det er litt tynt det er i beste fall helt 50-50 liksom altså du har jo det er han som kom med det første gang han snakker om tre

hva skal jeg kalle det, postuleringer tre grener innenfor dette her da hvor en av de grenene er at det er veldig stor sannsynlighet for at en høyteknologisk befolkning lager en simulering

som klarer å simulere et universum som vi lever i. Og hvis det er tilfelle, så vil det jo være ekstremt mange, mange flere simuleringer ute enn det er et ekte univers

og da er vi nesten garantert i en simulering og det er på en måte denne høyteknologiske superavanserte sivilisasjonen som da blir en annen

en helt annen dimensjon enn det vi er i, for vi er en simulering. Denne sivilisasjonen som styrer over oss, er vårt liv basert på deres virkelighet? Er det en sivilisasjon som ligner på oss? Lever vi simuleringsliv? Vann, ja. Lever vi på en måte i en simulering og den virkelige verden er egentlig ganske

lik den verden vi lever i nå jeg vil jo se på det, at de fysiske lovene og som er like ja, det er helt spinnvilt altså litt sånn det er ikke true men show, en simulering da men det er mer en sånn et teater men det ville det er mer en sånn Et teater

Men det ville jo vært litt sånn da At man levde i en Ja, men ta heller Black Mirror har jo et par episoder Der du på en måte kan gå inn i Det som virker som en sånn spillverden Som virker helt sånn Det virker som det er en ekte verden

Men det er helt spacea, det er som å være på noen sinnssykt Psykadeliske greier, og alt føles ekte, men alt er rart, liksom. Så å si at man kan lage sånne programmer, der man kan tre inn og på en måte koble over bevisstheten sin i en simuleringsprogram, og så har man det faenst gående. Og det går jo hånd i hånd med uendelighetsgreiene som fascinerer meg også veldig. Og det er jo en Black Mirror episode.

Det er flere Black Mirror episoder. Det er sånn startet med at man kan gå inn i en simulering som man egentlig kan komme ut ifra igjen, men så blir man fanget der. Og rett og slett må være en eller annen i et tomt, livløst program

i det som føles som en evighet. Fordi du kan ikke skru deg av du er våken i en uendelighet og du kan ikke stoppe det det er jo det konseptet det aspektet ved uendelighet som tar nattesøvnen fra meg

jeg er redd for lite jeg er ikke redd for døden jeg er ikke så redd av meg, men det konseptet skremmer meg helt enormt. Det er derfor jeg ofte har snakket om evig liv og alt det der greiene der. Som for meg virker som et mareritt.

Og da er jeg usikker på om man skjønner konseptet tid da. Hvis man er våken i en bevisst, i en egen bevisst at i, si bare en milliard år da, så er det helt ekstremt mye men det er bittelitt det er ingenting i det som kan være en uendelig

det er jo bare en piss i havet eller et planksekund, eller så kaller det men det går ikke an å forestille seg disse tallene her nå dundrer vi gjennom tre av de tingene på lista, men det henger jo litt sammen da simulering, at

man lever i en simulering Matrix er jo på en måte den første filmen som man så som tok for seg akkurat dette her jeg tror vi kan takke Matrix for at den teorien er så populær som den er i dag det er helt klart og det ene

er at du kan tre at du plutselig kan dra ut en ledning av nakken, og så er du i den virkelige verden som er mørker og dystrer eller som er litt annet. Ja, det er ganske dystopisk. Ja, det er dystopisk. Og så er det dette med red og blue pill,

og det er utrolig mye fra, altså Matrix står jo igjen som en faen med baut da, i kulturhistorien. Men det er jo ja, altså Matrix står jo igjen som en faen med baut da i kulturhistorien, men det er jo ja det er en grunn til at at vi har begynt å lage disse tingene for ganske lenge siden det er jo, vi ser jo det

at når man ser på verden vi lever i nå så fremtiden er nå, som jeg pleier å si det er faen meg helt sinnssykt hvilke ting som altså, da er det droner som flyr rundt og dette er sånn at man, dette var så sci-fi man tar det helt rolig når en drone flyr forbi

det kommer en drone over deg, og det er som å være i Star Wars, at det bare er R2D2 og Chewbacca rundt og du tar det helt med rolig, liksom Han Solo, alle gamle hårete jævel fra en annen planet, det er litt sånn at vi tar det vi er så tilpassingsdyktige

at det mest sci-fi helvete som går an å tenke seg er jo her nå har du sånne avatar-roboter som hopper rundt det er hoppende roboter som har en fysikk og en motorikk som er helt sinnssyk.

Ja, og med AI inne i det hele, hvor du lærer all seg selv. Verden går fremover med sinnssyke stormskritt disse dager.

Det er jo bare mer og mer for hver dag som går. Det er ikke rart å tenke seg at simulering er i nær fremtid relativt nær fremtid ja, men så er det jo å simulere et helt univers jeg får ikke helt hodet mitt rundt

det greien der, jeg synes det virker så utrolig sånn, hypotetisk ja, det kan være, og det kan ikke være det er ikke noe sånn, jeg ser ikke hvordan man kan slå i bordet og si at det er overhengende sannsynlig, eller overhengende usannsynlig. Det er sånn, ok, godt mulig, og da har vi ikke enda hel peiling på hvordan vi skal avsløre om det er en simulering eller ikke.

Vi kan selvfølgelig gå på, nå laggene i Matrixen, ass. Nå laggene i Matrixen Og vi har jo en form for Glitch Som vi kaller for kvantetunnelering Ok, der er vi inne på noe Dette glasset her Står på et bord Ikke sant?

Det faller ikke gjennom bordet Men hvis det glasset kan få lov til å stå På dette bordet her I evig tid, så vil det en eller annen gang, ifølge kvantfysikken, kvantetunnelere, altså teleportere på en måte gjennom bordet og havne på andre siden og falle ned i gulvet. Så det er en form for glitch i Matrix som er i fysikken.

Ja, ok. Det er noe man måtte ha regnet seg fram til at det vil skje. Eller, hvordan har man måtte kommet fram til dette her? Nei, altså, jeg har bare hørt det her. Det fikk jeg fra min kvantefysikklærer på bachelor i fysikk, men jeg tar det for god fisk når han sier det. Ja, og selvfølgelig,

det er ikke lett å regne seg til de tingene her, så man må av og til bare stole på det. Og det var fett. Jeg er i hvert fall langt unna det, så hvis en sier det til meg, så er det fett. Da har dere regnet ut til det. Jeg har ingen verdtøy i verdtøykassa for å motbevise det.

Men jeg tenkte først at du mente at hvis du tar uendelig av tid, så vil du selvfølgelig både glasset og selve bordet det vil jo gå i oppløsning og bli til jord og så til støv og så forsvinne så det er en forutsetning at de blir sånn som de er

ja, selvfølgelig og det er sånn, da kan vi tenke tid bare det, ideen om det tenk det vi har rundt oss nå, det er ganske solid materiale, vi har mikrofoner med ordentlig sativ her, en massivt bord, glass. For oss så er det evig materiale.

Det er ikke noe som skal fordufte så lenge vi, vi kunne sitte her til vi ble skrukt og gamle, og det hadde vært akkurat likt det som står på bordet her nå. Kanskje litt røst på den skruen her. Kanskje, hvor skulle det komme ut? Kanskje litt sånn. Litt fuktet i lufta, litt mugs opp på bordet. Det hadde blitt litt støv rundt her og litt greier, ikke sant?

Men dette er for oss evig materiale. Ja. Men ta tiden til hjelp, så skal alt dette forsvinne. Alt i dette rommet skal forsvinne. Og noe så jævlig forsvinner. Ja, litt så sint sikkert også. Vi skal jo etter hvert bo inne i sola. Ja, vi skal det.

Ja, fordi... det. Fordi det er så mye jeg vil snakke om. Nå skal jeg prøve så godt jeg kan å holde oss på den stien vi har begynt på. Da vi har trukket inn flere elementer som jeg mener henger litt sammen. Simulering, ok, interessant. Jeg synes jo det er mindre interessant,

fordi jeg synes det er litt sånn vanskelig å få tak på. Det er litt sånn... Ingen av oss er på en måte superekskelig å få tak på. Sånn er det. Ingen av oss er på en måte super eksperter og har lest oss masse opp på det. Så er det litt vanskelig å komme med på en måte alle argumentene og alt på bordet her. Det man kan si da, for å argumentere for

en simulering, er at i fysikken så har vi en minste målbar lengde, som vi kaller for planklengden. Planklengden er en lengdeenhet som er bygget opp av fysiske konstanter, hvor du trenger høyere energi for å kunne måle mindre lengder. Nå er det litt teknisk for meg.

Ok. Så litt som til et barn. Hvis man tenker på planklengden som er den lengden som er den minste lengden som du kan måle. Det er den minste lengden du kan måle. Hvis du skal måle noe som er mindre,

så krever du litt mer energi, litt kortere bølgelengde på et foton, men da vil det fotonet bli et sort hull. Så det faller sammen. Ja, det gjør det. Faen, jeg tenkte at vi kan måle uendelig nærmest innover. Det kan du ikke. Bare der blir jeg avstørt.

Selvfølgelig kan du ikke det. Vi har kommet dit at vi kan ikke måle mindre før det blir imploderer. Nei, men det betyr jo ikke at det ikke kan være mindre. Det betyr bare at vi ikke kan måle det. Men hvis det er slik at det er den minste lengde, så betyr det at verden er

diskritisert, altså at den ikke er kontinuerlig, men består av sånne lengdeenheter, la oss si punkter eller hva som helst. Og det at verden er diskritisert, det er på en måte det jeg vil se for meg som et fremste

argument for at vi lever i en simulering. Men så blir det jo da å holde styr på alle disse bitte, bitte, bitte små lengdeenhetene til enhver tid, krever jo bare det å holde styr på alle atomene i din kropp. Det vil jo kreve så mye baskinkraft at det går ikke an å se for seg engang. Fordi det er sånn, jeg er jo virkelig et kjøtturegne. Jeg kan nok, det er mange som ikke kan mye mindre enn meg,

men det er sånn når det kommer til en naturfag, liksom. Jeg har jo aldri, jeg har ikke brukt mye tid på dette i det hele tatt. Jo, jeg har ass-tid-tid på blinnaren. Ja, ass-tid-tid. Kan jeg ikke men se det? På populærvitenskapelig astronomi års emne. Ja, det er astronomi for lektorstudenter.

Så den tok jeg faktisk. Så jeg er interessert i de store bildene her, og filosoferingen, det liker jeg veldig godt, men når det kommer til, det er veldig mange huller hos meg da. Jeg skjønner jo på en måte basics her, men når vi snakker om

plank, så er det litt utilgjengelig for meg, fordi ok, det er igjen inn på dette med at alt i dette rommet skal forsvinne da og bare tanke på at dette bordet her, dette massive bordet er noe annet enn det vi ser

det er bygget opp av på atomnivå så hvis man zoomer inn, så ser man etter hver, man ser strukturen i tre og sånn, og så zoomer man enda dypere inn, hva ser man, hva er gradene av hvor dypt man ser der?

Skjønner du? Ja, jeg skjønner hva du mener. Dette er jo å snakke om materialoppbygging. Nei, men jeg skjønner, men... Ikke noe å komme med Nei, men atomnivå Altså hvis vi skal inn på fysikken her da

Så er det bygd opp Før vi kommer til plankbegrepet Som du slang ut her Så ønsker jeg å vite hvor inne i det atomkjøret Er plankgreiene her Åh, fy faen, det atomgreiene Er jeg så dårlig på Jeg synes det er vanskelig å ikke høres idiot i det der.

Ok, vi kan gi noen størrelser, noe forhold til oss til. Hvor du har en planklengde, altså på størrelseordning 10 oppbud i minus 35. Det er et tall, et jævelite tall. Du går ikke an å holde fast det på noensinnes måte. Elektroner og kvarker som protoner og neutroner er bygget opp av, det kan jeg si,

det skjønner folk. De er på størrelseorden 10 i minus. Jeg skjønner, jeg skjønner jo ikke. Nei, det gjør jo ikke jeg heller. Hvor er skalmøtter da? Hvis jeg skjønner det. Det gjør ikke jeg heller, ikke sant? Hvordan skal jeg møte det da? Hvis jeg skal prøve å snakke om planklengde, hvor mange plankmeter det er i en meter,

så er det like mange plankmeter i en meter som det er nanometer fra den ene enden av det observerbare universet til den andre enden av det observerbare universet til den andre enden av det observerbare universet. Å fy faen! Så det går jo ikke an å forholde seg til slike tall. Det er så jævla lite! Å fy faen! Men det at 10 oppi det minus 35 sier deg ingenting!

Men du får litt, altså det er jo, som sagt, tall er... Men det var viktig at du sa, for da skjønner jeg hvilke størrelseordene vi snakker om her. Vi snakker om det minste vi kan klare å komme frem til. Det minste vi vet om. Og det er altså forpurt lite, for å si det rett ut. Ja, det finnes ikke.

Og så skal du holde styr på alle disse bitte, bitte, bitte, bitte små punktene rundt omkring i hele jævla universet. I en simulering. Lykke til. Og Planck, jeg kjenner, jeg vet ikke om Planck, Planck er en gammel fysiker som oppkalt et universitet og litt greier.

Ja. Han var en av de store bautene. Ja, helt klart. Ok, det er helt sinnssykt mye jeg vil snakke om. Vi kommer nok inn på disse konseptene med uendelighet og alt det der, for hvis jeg skal jakte én ting i livet, så er det på en måte å få hodet mitt rundt konsept uendelighet,

og jeg tror ikke aldri jeg kommer til å klare det ordentlig, men innenfor det enn så ligger tid, altså hva er tid, hvordan oppfatter vi tid, og klarer vi noen gang å skjønne, eller størrelser da, når du snakker om plank. Vi er inne i noen rom som er helt utilgjengelig for oss. Det er så vanskelig å forstå det. Det er vanskelig å sette pris på hvor stort universet egentlig er.

Ja, det er det. Jeg er usikker på om vi skal begynne, jeg tror vi begynner med Big Bang før vi begynner med dette med hvor vi vet vi ekspanderer, at universet ekspanderer i økende hastighet. Det er målt, og det er opplyst å vite at.

Men Big Bang er jo fortsatt et mysterium, hvertfall sist jeg sjekket, men det skjer mye. Hvor ligger vi der da? Hvor er vi nå? Når det kommer til Big Bang er jo fortsatt et mysterium hvertfall sist jeg sjekket det skjer mye, hvor ligger vi der da? hvor er vi nå når det kommer til Big Bang? hvis du skal prøve å forklare det ikke for teknisk men på en måte sånn du ser det hva tenker du Big Bang er?

for jeg kan det på et veldig banalt, grunnleggende nivå altså noen tenker at Big Bang er starten altså som tid lik null. At det kommer fra ingenting og alt skapes. Og så er det mange andre fysikere som tenker at

Big Bang er resultat av noe annet. Og hva er det for eksempel da? Dette annet at det er... Ja, det er jo... Det vet man ikke. Men der er det jo stor uenighet i fysikkmiljøet i dag

men det vi, altså hvis du ser på ekspansjonen til universet og vi ser at universet ekspanderer maksererende hastighet så kan man tenke seg til at hvis du snur det så vil du jo på en måte

når du går tilbake i tid så vil universet bli mindre og mindre og mindre helt uten at det er så lite som det kan bli ja, for det er det jeg alltid har tenkt er det eneste logiske mitt hodet har alltid vært jeg har ikke alltid vært, men jeg har følt at jeg har så lyst til at det skal være sånn her

at vi vet at universet ekspanderer, og så vil det på en måte til slutt reversere og gå tilbake igjen, og da vil all den materien som er i vårt univers nå, som åpenbart er gjerne mye, implodere i seg selv, og skape

et slags, det som ligner på en stor tull. Så alt som ekspanderer vil trekke seg tilbake igjen, og det vil jo åpenbart skape den potensielle kraften som et Big Bang er, og at da vil vi starte på nytt igjen.

Ja, og det er det jo mange som mener. Men når vi vet at universet ekspanderer i en proportional økt hastighet, er det det? Er det riktig å si? universet ekspanderer i en proporsjonal økt hastighet er det det? er det riktig å si? nei, en

hva heter det? når det bare vokser sånn store deler om gangen hva heter det? eksponensiell eksponensielt? at det på en måte bare skjønner det eksponensielt? at det på en måte bare skjører det ekspanderer

så er det noen fysikere som mener at det til slutt vil ta en bråstopp eller at det vil sakke ned og trekke seg tilbake er det det du mener? ja, men det er jo det som er en av de teoriene at etter hvert så vil det trekke seg tilbake jeg tror det var de bønka at det ikke er mulig

å stoppe det her nå, det tog her det tog er her, ser jeg som det ikke er mulig å stoppe det her nå, det toget her. Det toget her ser jeg som jeg har peide på. Det toget her som er den rette linjen som ekspanderer. Fy faen, det er jo et spinnvilt konsept. Det er ingen som vet hva mørk energi er for noe, ikke sant? Vi bare vet at det må være der.

Vi ser på galakser. Nå har vi ikke etablert mørk energi, men det er litt sånn teknisk for meg og mange. Ja, men etablert mørk energi Det er litt sånn teknisk for meg og mange Ja, men det er jo Mørk energi er jo bare Akselererende ekspansjon av universet Ja, men hva faen vil det si da? Ja, hva faen vil det si?

Altså, ingen vet hva det er for noe Men jeg kan si hvordan vi vet at det er sånn Det er fordi hvis du ser på Vi har en En form for avstandsmåling, eller måler, la oss kalle det, som er type 1A supernova, som er en hvit dverg, en liten hvit dvergsterne. Den har en maksimal masse som den kan ha,

og når du når den maksimal massen, så blir den en supernova og den supernovaen, den er på en måte alltid like sterk, for den har like mye energi så du vet hvor mye lys som den slipper ut, og så kan du da se hvor mye lys vi mottar fra den, og sånn kan du vite hvor langt unna oss den er

så uansett måte opprinnelig størrelse på den sola som har implodert og blitt i supernova så kommer det til et punkt der den utstråler sammen energien ut da Ja, men det må jeg også si da

at dette her er da hvite verger som går i et stjernesystem med en annen, gjerne en rød kjempe stjerne og så er det masse materie som går fra rød kjempe til hvit verk. Helt til hvit verk når

maksimalsiteten, så mye masse den kan ha, og da blir det en supernova. Det er som en skin-up put med en lunte. I dette tankespillet så er den alltid en skin-up put,is vil alltid eksplode

når luntet er ferdig på samme måte så vil supernova eller den hvite dvergen suge til seg så mye den kan det vil alltid detonere på likt det vil alltid ha samme masse jeg skjønner

og derfor vet vi hvor sterk den er dette visste jeg ikke det er en måte å måle på. Så man ser, åja, her borte har det vært en konstant måte ting å måle etter. Denne supernovaen der, det er en ganske

precis måte da, å regne på. Ja. Akkurat det det er. Og så ser man da at jo lenger unna disse surplommene er, jo mer rødforskjøvet er lyset. Og det er veldig lett

å måle. Det kan jeg fra rødforskjøvning og blåforskjøvning. Ja, det er dopplereffekten. Samme som når du hører en politibild kjøre forbi deg, det samme skjer med lys. Og så ser man at lyden... Det var veldig bra etterliggning

av dopplereffekten. Det er Ole Mann Ole Mann som passer seg for stup og så fikk jeg stup. Det var det. Nei, da skal jeg slutte med å pisse her. Uansett da Det man ser er at rødforskyvningen

Jo lenger unna Den supernommen er Jo mer rødforskyvet Er den supernommen Men så ser man også at Jo lenger Unna supernommen er Så er forskjell

I rødforskyvning av en som er nærmere er mindre jo lenger bak man går. Og da kan man på den måten se at universet ekspanderte saktere langt tilbake i tid i forhold til hva du gjør i dag.

Ja, ikke sant? Og der kommer du med det. Yes, da vet jeg det. Fint! Fordi det har jeg lurt på. Bra! Det er så enkelt som det er umulig å skjøn jeg det. Fint. Fordi det har jeg lurt på. Bra. Ja, bra. Det er så enkelt som det er umulig å skjønne det. Jeg håper jeg har fått det. Jeg fikk forklart det.

Det vi vet er at vi lever jo på en måte i en hva skal jeg si? Vi ser det som et mørkt rom. Det er så enkelt som det er. Det er det vi ser. Observerer universet, bla bla bla og så ser vi på en måte

vi kan se tilbake til det som er startpunktet, fra vår side av universet, kan du skjønne så det vil være tilsvarende på andre siden av dette punktet som var Big Bang, kan du si det sånn ja, altså vi ser altså, vi ser ca. 380 000 år etter Big Bang. Kan du si det sånn? Ja, altså, vi ser altså, vi ser

ca. 380 000 år etter Big Bang. Da, før det så er universet for varmt til at lys kan reise gjennom universet, men på den tiden så, det er det vi kaller for last scattering, hvor lyset frigjør seg fra materien

og begynner å reise fritt gjennom rommet. Så uansett hvilken retning vi ser i gjennom universet, så vil vi se denne veggen av bakgrunnsstråling fra Big Bang. Ikke sant? Der vi er i universet, så ser vi rett og slett mot en vegg.

Og inni denne veggen, så er det et sentralt punkt der det startet vil mange si hevde. Men vi vet ikke hvor dette er, fordi alt er tåkelagt av et slags sceneteppe. Så bak der vet vi faen ikke. Dette høres jo nesten ut som,

hvis jeg kan spille djevelens advokat litt, som denne gamle tanken om at når man satt og så på leirebålet, så på himmelen, så tenkte man kanskje at her er det en slags teppe lagt over, og bak der så er det en glødende gullskatt eller noe sånt. Der er det små hull i teppet, og det er stjerne.

At det er så enkel tanke som det. Vi kan jo måle selvfølgelig å tenke oss at det var et big bang, men det høres nå ut som vi egentlig ser og vet ganske lite i utgangspunktet. Egentlig er det sikkert, vi er ganske sikre på at

det er slik. Ja, det er slik, rett og slett. Det er jo men det å si at universet startet i et punkt, det blir på en måte litt Sånn som kosmologene På blinderen sier da

Så startet Big Bang I alle punkter I hele universet samtidig Og da har jeg lyst til å si at du skal klappe inn Forbannet kjeften din når du sier det Men la oss Jeg kan høre deg ut Alt det startet i alle

Ok greit Universet startet overalt I, greit Hva med romene? Universet startet overalt i hele universet Sier du, forklar Dette synes jeg er vanskelig Det er ikke så mye å forklare annet enn det Hvis du ser på bakgrunnsstrålingen Så ser du stråling som er fra Big Bang

Eller fra etterdønningene av Big Bang, langt der borte, hvis du reiser i virksomhetsretning og flytter deg til det stedet hvor du ser bakgrunnsstrålingen, så vil du på en måte bare flytte til et annet sted i universet hvor du også ser bakgrunnsstrålingen på samme måte.

Med kanskje litt andre svingninger i det man ser, men det samme da. Ja, for det er igjen sånn at vi er så vant til å se verden vår er så enkel at dette konseptet er vanskelig for mange å forstå. Jeg har lyst til at det skal være

en rund ball som var veldig massetett og som eksploderte likt i alle retninger, og det var Big Bang. Det er det. Jeg fra, ikke Trond Viggo, men Trond Viggo spåte fysikk

den enkle barnefortellingen, liksom. Trond Viggo kastet sædceller, sånn praselina sædceller rundt, og viste hvordan barn ble til. Så enkel syn har jeg på Big Bang. Ja, altså hvis vi lever i et lukket

univers, så skal ikke se bort fra at du kan være mer, at det er mer at det er mer fin, eller hva kan man si, faen, riktig måte å tenke på. Men da må man også forstå hva det vil si

å leve i et lukket univers. Sånn som vi ser universet i dag så ser vi på universet som et flatt univers så det vil si at det er uendelig at uansett hvilken retning du reiser i så vil du på en måte bare alltid kunne reise

og det er det spørsmålet da om men det skjønner jeg at det spørsmålet da om, men det skjønner jeg at det spørsmålet jeg har der forutsetter at vi lever i et sånt enkelt 1-1 univers da, at du ekspanderer i en ting, men det er ikke nødvendigvis riktig. var så tett at den til slutt bare måtte eksplodere ut i alle retninger, og det er vårt univers, en til en, og det ekspanderer, da blir spørsmålet, hva ekspanderer det i? Men sannheten vil mest sannsynlig være at det er dimensjoner og utrolig mange forhold her

som vi ikke helt skjønner, og derfor blir det egentlig umulig å si, for vi vet ikke hvordan det egentlig henger sammen. Nei, det er jo et av de vanskeligste spørsmålene kanskje å svare på. Hvis universet er uendelig, så ekspanderer man ikke i noen ting. Hvis universet er uendelig,

og universet ekspanderer, så blir ikke universet noe større, for det er uendelig så har jeg ikke noe å si uansett om du går om du ender opp i implodere eller eksplodere til helvete så er du på en måte alltid uendelig uansett, du vokser kanskje litt fortere

mot uendelig da, men det er fortsatt uendelig ja, fordi sånn vi jeg kan liksom ikke klare å tenke på en annen måte enn at hvis noe ekspanderer fra en eller annen startskudd, som vi kaller Big Bang

så må det på en måte være noe rundt som det ekspanderer i. Si at det sprenger en bombe så sprenger en bombe i for eksempel regjeringskvartalet. Nei, det er ikke det. Vi skal ha ditt.

Nei, det er ikke det. Men det er ikke en bombe på en slette, for å gjøre det enklere. Så sprenger det en bombe i vår verden, og vi kjenner godt, det er hjemmebanen vår, vi vet godt hvor den sprenger. Den sprenger i vår verden, på en slettener godt det ved hjemmebanen vår, vi vet godt hvor den sprenger, den sprenger i vår verden, på slettet

og utvider seg som bare det og masse ringvirkninger langt utenfor det man tenker er på en måte det bombens potensiale selvfølgelig

men her er det snakk om dette her blir noe annet. Og der er det vanskelig for selvfysiker å forstå hva jeg vil jo bare begynne å tenke meg at det Big Bang

ekspanderer i noe som allerede var der, som er uendelig. Også materien fra Big Bang forsvinner ut i det som allerede var uend er uendelig. Og så materien fra Big Bang forsvinner ut i det som allerede var uendelig, som alltid har vært der, en slags konstant. Det er jo jeg tilbøyelig til, og den retningen ønsker jeg å gå da.

Skjønner du hva jeg mener med det? At det var et slags svart eller vakuum, uendelig vakuumlerret, der Big Banger kan leve. Og dø. Og dø. Er det noe å komme til bors med?

Jeg vet ikke helt om jeg klarer det her. Jeg er helt med på den. Nei, skal jeg prøve igjen? La meg prøve. Når vi tenker på at universet ekspanderer så ser vi bare på at rommet mellom deg og meg

blir større og så skjer det overalt samtidig ja og så sier vi oss ferdig med det og så er det liksom siden universet hvis universet er uendelig, så har det ikke noe å si om man går ut eller inn, for det vil

ikke stoppe noe seg uansett. Men hvis vi kan ta det litt lenger, så kan vi tenke at vi lever i et luktunivers. Men da må vi snakke litt om hva det vil si å leve i et luktunivers. Ja, fint. Hvis vi kan, du og jeg vi lever i tre dimensjoner

så la oss se for oss at vi fjerner en dimensjon og så flytter vi oss til to dimensjoner hvilke to dimensjoner skal vi snakke om da, bare for at vi er helt on page? det trenger ikke være så mye å si

det er to dimensjoner, og det finnes bare to dimensjoner x og y på aksa, altså Y La oss si flatt bord Så hvis universet er flatt Hvis jeg ser deg så ser jeg bare en slags Flat mann Super Mario på Nintendo 64 Nei ikke 64 men på Super Nintendo

Hva skulle du gjort Uten alle disse referansene Fra populærkulturen For å skrive hva universet er. Det hadde aldri kommet noen vei, tror jeg. Men, ok, hvis universet er flatt og uendelig, så er det bare et flatt ark.

Det er som vi ser for oss at universet er flatt, bare i tre dimensjoner. Ja. Og da snakker vi på en måte det jeg kaller lærrette. For det er det jeg mener med det lærrette. Ja, men lærrette er jo da universet da. Ja, men jeg er liksom før og etter Big Bang da. Skjønner du?

Men det er det vi skal, at det ikke er riktig, det er ikke det jeg skal si, jeg skjønner jo det, at det ikke er precis å si dette her. Du reagerer på det gang på gang. Hvor er det lærrette skal inn? Skal du provisere noe på lærrette, eller skal du bevege deg i lærrette? Nei, glem lærrette.

Du misforstår hva jeg mener med lærrette. Det jeg mener med lærrette i denne forstand, og jeg er sikker på det er mange som er på samme greie som meg nå, er at sånn jeg kjenner Big Bang, så er det en igangsettende greie for materien som er rundt oss nå. Før det, så var det ingenting siste. Og for meg så er ingenting,

det nærmeste jeg kommer med ingenting, er et slags vakuum. Det er på en måte det som er mellom himmellegmer i universet. Det ser jeg nesten på som ingenting. Det er sikkert ikke ingenting det, men det ser jeg på som ingenting. Så jeg føler at all materie vi har rundt oss, alt som har blitt på en måte

stjerner og jord og planeter og alt imellom, det kommer fra Big Bang, fra en nærmest utømmelig kilde av potensielt materie, altså byggesteine til disse stjernestøve da, som etter hvert

ble stjerner og som sprang og så ble det andre planeter og så videre og så videre. Så alt som ekspanderer er materie fra Big Bang, og materien fra Big Bang, det ekspanderer i dette ingenting. Og det ingentinget, det er det jeg kaller lærheten, for så det er klart.

Ja, ikke sant. Så dette tomme vakuumlærhetet, der alt vokste, der Big Bang-materien vokste, der det på en måte utfolder seg det er det konstant uendelige, det er det jeg prøvde å si så du har dette lærrette jeg får ikke forklare det bedre

dette lærrette er uendelig stort, det går uendelig i alle retninger og Big Bang skjedde på alle punkter i dette lærretet samtidig. Ja, ikke sant? Så når du sier at det skjedde på alle punkter samtidig, hvilke punkter snakker vi om da?

Alle, altså absolutt. Plankpunkter? Ja, ikke sant? Det er for avansert til at jeg forstår det. Vi må dype inn. Kanskje denne episoden handler om at vi skal prøve å komme til budstedet her. For jeg synes det er gjerne interessant å forstå det.

Så hvis du glemmer det at Big Bang er ett punkt, det er bare å forkaste, mener du? Den der banale oppfatningen av at det må, for det er det letteste for oss å forstå. Men det er ikke bare for kasse,

for det er jo mange fysikere som mener at det var et punkt også. Ja. Jeg bare igjen forteller det som kosmologene, altså professorene, på mitt arbeidssted sier, og det gir på en måte mer mening for meg

at det skjedde overalt, enn at det bare, vi kommer fra et punkt, og så skal vi plutselig bli uendelig fra noe som ikke er uendelig. Det er en tanke som ikke jeg klarer helt å graspe rundt hjernen min.

Du må først kjøpe at det lå et eller annet vakuum av bare, men igjen, hvor kom det fra, og så videre, og så videre. Hva faen er det igjen? Ja, jeg vet det. Kan ikke jeg gi litt bilde på ditt størrelse i universet da? Jo, gjerne det

Jeg håper folk koser seg like mye som meg For jeg elsker å ta meg tid i dette der Og jeg gidder ikke mye å røsje det Det er ikke noe vits for meg å sitte her Hvis jeg bare later som jeg forstår det Vi driter i daten i dag, og så sitter vi her og prater Ja, for vi skal ha litt dat etterpå Vi er ikke så ille på tid

Og det er ikke noe å stresse med vi har ikke sånn uendelig tid der det er klart, men la oss bare ta og se på, jeg har lyst til å snakke litt om solsystemet i forhold til melkeveien så melkeveien er jo da en galakse av hundre trillioner av galakser

det er bare en bitteliten flekk inn i ingenting og så har du for å fylle inn her, så er det ikke noe tvil om hvor enorm melkeveien er. Det er dritsvært. Det er dritsvært. Det er alt vi kjenner.

Det er så mye mer enn det vi har behov for å kjenne. Det er så mye greier. Det er vanvittig, og så kan du se på deg. La oss se på solsystemet ute i Pluto. Det er vanvittig, og så kan du se på deg. La oss se på solsystemet ute i Pluto da. Det er ganske stort. Det føles for oss selvfølgelig kjempestort da.

Det er på en tetig størrelse. Ja, hvis du tenker at... Vi ler! De aller glupeste universet her ler seg gjennom avstand fra jordet til Pluto. Jeg skal prøve å gi deg bildet. Se for deg solsystemet ut til Pluto, fra sol til Pluto,

er på sørs med kronestykke. Fra jorda til Pluto, så ser vi for oss dette klassiske kronestykket med et lille hull på midten der. Ja, hull i midten, der er sola. Ytterkanten, det er Pluto. Ja, sola er hullet. Det er ikke så viktig. Nei, det er ikke så Ja, sola er jule. Det er ikke så viktig. Nei, det er ikke så viktig.

Det er ikke så sikkert. 21 millimeter diameter. Så diameteren på mynten, det er avstanden fra jorda til Pluto. Det sier vi. Nei, radiusen er avstanden fra sola til Pluto, ikke jorda. Jorda er jo langt ut i solsystemet.

Det er viktig å huske på. Sola er sentrum, Pluto ytterst. Jaet det er viktig å huske på altså sola er sentrum Pluto ytterst ja det skjønner jeg jo selvfølgelig og så krymper det ned til et kronestykke ja, ikke sant? ja, altså solsystemet er et kronestykke ja, herregud, selvfølgelig

og så, det er 21 millimeter diameter kronestykke hvis vi da ser på melkeveien så er melkeveien Så er melkeveien 4600 km Å fy faen I diameter Kronestykke, ta det igjen

Kronestykke, 21 mm 21 mm Vår galakse 4600 km Kilometer, altså husk at vi endrer Så vi går fra millimeter til kilometer her så du har da det lille kronestykket er da

en del av en sirkel som omslutter hele Europa fra Finnmark til Island, til Portugal til Ukraina, så ikke Russland men alle andre landene er inne her, og vårt solsystem

ut i Pluto er da et lite kronestykke som du bare sitter inni der, altså du kjører over Hardangervida og så knipser du et kronestykke ut av bilen og så handler det et lansert på vidda der og vidda er jo ikke en dritt

på en senga sånn hvitmose, husker du hvitmosen? ja, skymose det var deil hvitmosen? Ja Skymose Det er det beste følelsen jeg har hatt Vi var unge, vi var bare 19 år Og røyka Og gikk ned over hvitmose Ja, ja, ja Det var mye sånne fjellturer før

Og traska nedover den hvite mosen Skytt, englemosen Masse høye fjeller Det varye fjell, det var en fin tid. Ja, det var fine tider. Ok, det er helt spennende. Du bare kjører på Hardangvidda, knipser et kronestykke så den lander oppå en liten hvite mose,

eller under en liten bekke, eller hvor faen, ikke sant? Ja, ja. Som på en måte er ganske stort. Det blir selvfølgelig en bagatell i Europa. Det er det vi prøver å si her, Det blir selvfølgelig en bagatell I Europa Det er det vi prøver å si her Rett og slett Det er en kronestykke i Europa

Et lite kronestykke Ikke noen særlig store galakse Men i forhold til Oss da så er det jo helt Sinnssyke avstander Det jeg snakker om Men det her er igjen sånn For oss så er du helt sinnssyke avstander. Det har jeg snakket om. Ja, ja. Men det her er igjen sånn,

for oss så, det sier litt om hvor små vi er, og vi skjønner mye da, se hva en maur er i forhold til, vi har i hvert fall litt forståelse av dette her. Tenk deg, altså, men igjen, det er dette med størrelser og tid og alle disse greiene som bare,

for oss så virker, det er altså så jævla svært, men det er egentlig, det er bare sånn det er. Det er bare sånn det er. Det er bare sånn det er. Samme med stjerner også. Du har jo vanvittig store forskjeller på stjerner. Men det er noe med å være typen som omfavner

disse spørsmålene, og synes det er interessant. Veldig mange hater å snakke om disse tingene. De får helt ekstensiell angst. På samme måte som kanskje de sammeig mange hater å snakke om disse tingene. Ja, det er klart. De får helt ekstensiell angst. På samme måte som kanskje de samme typene hater å snakke om døden, konseptet døden. Døden skremmer meg ikke. Det skremmer meg litt å lide.

Og det skremmer meg litt kanskje å dø fra at sønnen min og bla bla bla blir hubu. Og det er jeg helt enig i. Men for meg så disse tingene er jo på en måte det er så det vi er det er så sentralt for hva vi er

så det å omfavne og dykke inn det er utrolig spennende for meg så gir det motsatte av eksistensiell angst så hvis det er eksistensiell angst så vil jeg gjerne tenke på dette her i stedet for ok, så fortsett så, ja men altså vi kan bare fortsette til gi et bilde på stjerner da Ok, så fortsett Så Vi kan bare fortsette

Gi et bilde på stjerner Det største stjerner som vi har observert Og da snakker vi ikke I melkeveien Denne her er i melkeveien Ja, altså største i melkeveien Men det er som vi har observert i universet Åja, er det det?

Det største vi har observert i universet Er i melja, er det det? Ja, ja. Åja. Det største vi har observert i universet er i merkefeien? Ja, men du må huske på at det er jo grenser for hvor langt man kan se og måle nøyaktig da i forhold til størrelser i universet. Ja, ok. Så det er ikke lett å vite hvor store stjerner det er i andre galakser? Nei, du kan lettere vite hvor massiveiv det er enn hvor stor det er. Ja, ikke sant, ja. Men det vil jo gi en pekepinn, eller er det også ganske...

Det er så jeg ikke sier noe for sikkert. Det kan jo være at den største stjernen i universet tilfeldigvis bare er i melkeveien. Det er mulig at det er helt banalt og simpelt for noen, men kanskje ikke så tilgjengelig for andre, men bare så det er helt klinkende klart, så er jo vårt solsystem bare et av enormt, enormt mange i melkeveien,

i vår galakse. Så hvert, hver prikk du ser, er et eget solsystem, en egen stjerne, og det er hvor mange cirka, det er altså milliarder på milliarder. I melkeveien så er det mellom 100 og 400 milliarder stjerner.

Bare hør på det. I melkeveien alene. Ja, og melkeveien er piss, et piss i en brønn, eller en piss i havet. Det er ingenting. Det er bare en ubetydelig liten prikk i universet. Det er ingenting. Men likevel, 100 til 400

millioner stjerner. Milliarder. Jeg gidder ikke, jeg legger opp, ass. Hør på det, da! Men, og så, det blir liksom, å begynne å snakke om denne fasiten,

fordi man har lest en bok som ble skrevet for 3000 år siden, det er der det begynner å. Ja, det nytter ikke. Hva faen skjer liksom? Altså, det vi kan i tillegg si, er at omtrent alle stjerner har en planet som går rundt seg.

Og hver fjerde stjerne har en steinplanet som går rundt seg i den beboelige zonen. Den beboelige zonen er da en zone unna stjerne hvor flytende vann kan være. Da må jeg bare bryte inn, for når vi sier beboelig, så snakker vi jo utifra våre forutsetninger for liv da. Altså det jeg snakker om, at du har flytende band. Ja, og hvis du potensielt kan på en måte få en eller annen form for liv på en veldig ujestmiddelplanet, til og med en gassplanet, det er da faen jeg,

så vil jo den intelligensen, den livsformen være så radikal annerledes at vi aldri kan kommunisere med den. Kanskje? Ja, kanskje og kanskje. Men vi vil jo tro da at en liv som oppstår på en planet som ligner ganske mye på vårt, som kanskje er der det potensielle intelligente livet er bygget opp på karbon og de samme materialene vi er bygget opp på så vil vi ha mer til felles kanskje, det er lettere

å tenke at vi har gått samme sivilisasjonsretning på en eller annen måte at det er noe til felles der ja, ja, ja det er derfor vi kaller det på boligzone fordi det ligner på våre forutsetninger for liv

ja, det er det det gjør Det er derfor vi kaller det beboelig zone, fordi det ligner på våre forutsetninger for liv. Ja, det er det det gjør. Men det jeg prøver å si da, er jo at, hva skal man si, grunnlaget for å kunne ha liv sånn som vi kjenner det, er jo overalt. Mellom 25 og 100 milliarder stjerner bare i melkeveien, som har en steinplanet i den beboelige solen.

Og det er såkalt eksoplaneter. Ja, eksoplaneter. Og det er igjen da, så er jo vår kapasitet til å finne disse tingene er også kjempeliten enn så lenge. Der kan kanskje AI komme inn i bildet, eller? Og bare begynne å sortere ut og jobbe med dette med egen hånd

i sin med sitt, tror jeg. Ja, det kan jeg nok se for meg. At man kobler sammen teleskoper og AI og at det bare jobber for seg selv, og bare dundrer ut den informasjonen. Ja, ja. Så den måten, vår tilgang til informasjonen. Så den måten,

vår tilgang til informasjon om universet vil jo også da, nå bruker jeg eksponensielt og med rette, det vil øke eksponensielt når vi får AI-teknologi nå på gå. Man kan jo si at AI-teknologi er litt skummelt og alt det der, men det er utrolig interessant hvordan AI kan bare dundre på

å jobbe og skaffe oss informasjon om både sykdommer, om universet og alt dette her. Jeg tror de neste ti årene kommer til å være veldig, veldig spennende. Man ser at utviklingen går fortere og fortere og fortere, og det vil jo, som du sier, eksponensielt,

jeg er helt med på det ordet der. Når det kommer til teknologi, så er eksponensielt veldig riktig å bruke, fordi det har man sett, kanskje man sa det på 70-tallet, for jeg vet at nå vokser det eksponensielt framover, og så gjorde det ikke helt det. Men nå gjør det.

Nå har du eksponert, nå er du helt på midt i. Nå er jo det største, jeg lefflet litt med aksjer og sånn i den perioden, og da sa jeg litt på Kød at man hører at han slo seg opp stort, at han ble stor på jordbruksmaskiner. Jeg drømte om at hvis noen skulle si det om meg, at han slo seg opp. Han ble styrtrik på space.

På universet? Ja, ja. Det gikk inn i alle sånne space-greier, at det var en mye nisje bakmarkedet, og alle sånne komponenter til satellitter, og det er helt umulig å spå i det også. Det er ikke sånn at du kan spå hvilken marked eller hvilken nisje som blir

stor, og så blir du rik. Jeg så jo, jeg var inne på biotek-greiene for lenge siden, og vært jævlig interessert i biotek, og på en så veldig sånn grunnleggende simpel nivå, selvfølgelig. Jeg synes det er dritinteressant. Og nå har det vist seg at det største,

der det er helt klart mest penger, og mest som skjer, er i biotek. Og det er selvfølgelig fordi der har du slankemedisin og alt det der kosmetiske pisset også da. Men bare CRISPR da, CRISPR-teknologi og alt dette her og mRNA-vaksiner og drit da

alt det er går innenfor det er selvfølgelig overlappende fagfelt og sånn da men det er jævlig mye spennende som skjer og der bare ja bare genmanipulering har vi drevet med lenge da. Men når vi går inn på CRISPR-teknologi, det er ikke bare å endre litt på banene,

sånn at du kan fly den fra Brasil til Norge, og at den ikke råtter på veien. Her snakker vi rett og slett bare. Ja, bare den der. Det som egentlig nå virker nesten som en enkel greie, det tok oss så lang tid å klare, og nå er det under fingerspissene de som kan dette her.

Vi kan egentlig bruke det i full styrke nå, men det er internasjonale lover og regler og reguleringer som gjør at vi ikke kan gjøre det. Men vi kan sitte her med kroniske sykdommer som man lett kan bare si, ok, du skal få det. Hvis du tar en full gentest av meg, så kan lett kan bare, ok du skal få det hvis du tar en full gentest da, av meg, så kan man se

ok, du skal få det, du skal få det eller vent nå litt og så kan man gå inn og bare endre det, rett og slett sånn er det, det er nesten skummelt ja selvfølgelig, for da kan jo de som ikke ønsker å være med

i dette internasjonale fellesskapet, man spekulerer jo om Kina kanskje driver med en del snusk der da. Ja, ja. Vi kan jo skape såkalte designerbabyer, det gjør de allerede. De kan skape sånne die hard

skurker. Så nå snakker vi Spartans fra Halo-serien. Ja, ok. Supersoldater som på en måte er genetisk tuklet med for å bli noen jævla vildbasser. Var du mye med etter skoletid og spilte Halo hos meg, eller? Var du og spilte Halo nede hos deg? Jeg var nede hos Torgis, ja.

Nede hos Torgis, ja. Det var mye, det var sikkert der også, men det var mye oppover, ja, det var også Halo, ass, det var fett. Og da spilte jeg Multiplayer der, og bare spåna i en sånn liten jungler, eller hva faen, og så var det bare å gå og skyte hverandre. Så var det noe som vi hadde, vi kalte det etterslengere, det er når du

du vet du skal dø, og så slenger du en liten granate. Ja, det var det verste jeg visste. Ja, etterslengere. Det er når du vet du skal dø, og så slenger du en liten granate. Det var det verste jeg visste. Ja, etterslengere. Ja, fy faen. Ja, det var fett. Å, jeg øde av mye kontroll på denne greia. Du var jo helt rabiat, ass.

Du hadde balltre, du. Som du bare fikk lov til å slå og løse. Du hadde sånne billige kemer. Jeg fikk ikke lov til å slå og løse. Du fikk ikke lov til det? Nei, nei, nei. Det gjorde du bare. Nei, ja. Du røyker en del sk-møte. Jeg fikk ikke lov til å slå løs. Du fikk ikke lov til det? Nei, det gjorde du bare. Det røyker en del skapende i den kjelleren din.

Det var en episode hvor jeg jeg husker ikke hva det var, for jeg tror jeg kranglet med fatteren på telefon. Da tok jeg det balltreet og så bare hadde jeg fire sånne høyskap fra IKEA som sto i hjørnet i celleren der og de endte jo opp som pinne ved alt sammen

og lå på gulvet da Lasse kom jo ned og bare, hva faen har du drivet med sånn da? kan jeg prøve eller? hva hadde du så lyst? det tror jeg på det er så gøy at

faren din tok litt lett på. Du hadde jo beviselig gjort dette før, og gått løs med balltre. Og balltre var ditt foretrukne våpen også. Hadde ikke faren din hver morgen tok en runde i huset bare Er det noe balltre her?

Og det var et balltre. Den skal selvfølgelig ut. Og det var et nytt balltre. Det må ut. Det var gitt at alle balltrene var borteorte det kom nye balltrær hele tiden, eller? ja, jeg hadde også lager med balltrær under senga mi du kunne bare jobbe med balltrær noe fra SFO og noe fra skolen

det er veldig greit det var nærmest det eneste våpnet du kunne bruke det var for lengst av armen din det var det du knuset skapit at det var nærmest det eneste våpnet du kunne bruke. Det var for lengst i armen din, det var alt det. Det var det du knuset skapet, og det var ditt weapon of choice. Det er en fin sving på det baltre, da. Det er det. Det er derfor det brukes i svingsporter. Ja, det har du skjønt.

Hvor var vi? Ok, det var en fin liten anspilling. Jo. Vi er på størrelser. vi er på størrelser vi er på størrelser men siden vi er på størrelser så kan vi jo jeg har lyst til å snakke litt om eller jeg har lyst til å snakke om tettet, men jeg har lyst til å snakke om en ting som jeg synes er veldig fascinerende

og det er lysets reise vi må på en måte avslutte den der størrelsesgreia ok, ok, vi gjør det litt da, fordi vi har jo det er helt åpenbart at vi skjønner nå hvor stor for vi er jo på stjerne

vi er jo nå hadde hodet mitt, det går jo rett vekk og tenkte at dette er jo klart med diagnosen med å høre på disse aggresjonsproblemene vi har også snakket om alkoholproblemene vi har bokstaver inne i bildet her det har vært mye opp igjennom

tross naturlovene du sitter der og vi har ikke kommet til sola det er det du kan mest om det er også jævla interessant det opplegget der jeg merker vi skulle hatt 17 timer,

men ok. Jeg synes størrelse så at vi fortsetter litt på det sporet. Helt med på det. Vi var på stjerner, og største stjerne som vi har observert. Ja, det var det vi var på. Da snakket vi om

størrelse i form av fysisk størrelse, ikke masse. Ja. Og den er 1700 ganger større enn sola. Ja, 1700 ganger større. Så den har 1700 ganger større diameter enn det sola er Og det høres med en gang litt så skuffende tall

Det er skuffende tall, men man skal se fra sola i forhold til jorda da Sola i forhold til jorda er enorm Men den er bare 109 ganger større enn jorda, sin diameter Så der er Altså, hør på dette her

altså det forholdet du snakker om her nå det er helt pisse enormt og det er en stjerne, det er ikke solsystem ja, ja, helt klart det er en stjerne på li den er ganske lik, kan vi si, vår egen sol

det er jo samme oppbygging her det er samme greia, det jo samme oppbygging her. Det er samme greia, det er samme fenomenet. Ja, og dette er en stjerne som er i slutten av livsfasen sin. Samme som skjer med sola, bare ikke så sterkt med sola her, selvfølgelig. Og det endrer jo litt faktisk greiene,

for det er jo på en måte en død stjerne. Ja, en dødende stjerne. Så den vil jo på en måte blåse seg opp, og har ikke noe, har ikke de funksjonene sola har, de livgivende funksjonene sola har. Hvis vi kan bytte ut sola med den stjerne her,

da går jo den nesten ut i Saturn. Så Jupiter er jo langt inn i sola. Ja, men hvis du hadde på en måte hatt den gigantiske stjernen her på stedet der sola er nå,

og på en måte komprimert og gjort det til sånn at vi har de samme forutsetningene, at jorda er der den er i forhold til stjerna, så ville ikke den ha den samme effekten som sola? Den ville være mye svakere, eller? Altså, vi er jo langt, langt inn i sola

skal du krympe den til det samme? nei, ok, bare la meg omformulere meg da en døende stjerne mister effekten sin eller mister effekten sin nå må du forklare litt med dypere solas energi energien som strømmer fra sola

hva slags energi utstår av denne gigantstjernen som er døende? Er det tapfenergi, eller skaper den energi? Nei, det er mye, mye mer. Den eser ut fordi det er så mye energi, strålingstrykket er så høyt.

Det har bare boblet opp til å bli en enorm energibomme. Så det er bare masse energi som spruter utover og får denne stjernen til å ese ut. Ja, ikke sant. Og dette vil skje med vår sol også Ja, det skjer med vår sol også Så det blir en rød kjempe Men en mindre stjerne enn sola Vil på en måte ikke ekspandere på den måten

Er det så forstått? Den vil bare på en måte slukne Er det riktig? Hvis jeg går tilbake til min gamle naturfaktorbok Nå spør du bra her Røde dverger er jeg usikker på. Jeg husker ikke hvordan de ender opp. Men de lever til

gjengjeld jævlig lenge da. Ja, det er det. Og denne sånne jævler har vi da i vår galakse. Som vi skjønner er gigantisk. Men bare for å skape det som jeg synes er interessant,

hvis du ser, zoomer jævlig ut her, så ser du at vår galakse er bare en bitteliten bagatell i det store bildet. Galakser er altså, det er som, ikke bare maur i en maurtur, det er som å samle alle maurtur på jorda

ved siden av hverandre, og bare, altså, og ballestein til mauren er en galakse for å prøve å lage noe det er altså enorme mengder galakser og de samme størrelsesordnene selvfølgelig, noen galakser er sikkert kanskje dobbelt så stor

som vår galakse også, og dobbelt så liten så de varierer i størrelsesordene. Selvfølgelig, noen galakser er sikkert kanskje dobbelt så stor som vår galaks også, og dobbelt så liten, så de varierer i størrelse. Men er dette et slags nettverk i dette her igjen? På samme måte som vi ser mønstre og nettverk i overalt på jorda, er det mønstre og nettverk via galakser? Altså det er jo, man ser jo et mønster, hvis du sammenligner mønstret til synapsene i hjernen din

altså hjerneselvene med cosmic web da, altså alle galakser i universet. Cosmic web er jo det jeg er litt ut etter når jeg fisker ut etter det. Ja, ja, så ser du at de er du kan nesten ikke skille den ene fra den andre,

de er helt like. Altså mine synapser og det kosmiske spindelvevet, det ligner, så det er samme fysiske lover inne i bildet her, eller? Det skal jeg ikke si på så vidt. Nei, men det er, altså hvis det ligner,

altså man ser jo, visuelt sett så er de nesten helt like da. Man har vel sett mye av de samme mønstrene, altså fysikk på veldig lite den lille fysikken som vi ser her på jorda som naturlig former seg i omgivelsene våre

det er på en måte det samme skjer på kosmisk plan bare på en måte større at det er mye større kan du si det sånn? At vi ser de samme mønsterne er det vanskelig å si?

Altså visuelt sett Vi ser jo ikke oss selv utenifra, vi ser oss selv inifra så det er litt vanskelig Men altså de samme mønsterne, altså det er jo om man skal se om det er en sammenheng mellom de to, så vil jeg jo si at det ikke er det Det er en ganske

finurlig tilfeldighet at det er sånn. Men jeg har vanskelig for å se for meg at de har noe relasjon til hverandre, annet enn at de er like rent visuelt sett. For du ser jo at det er helt andre krefter i sving, du ser jo ikke, det har alltid vært

så fascinert da, når du ser et astronauter i vekt og disse dråpene eller vesker som de tar med fra jorden som de slipper ut i og bare ser hvordan tyngdekraften jobber med å bare forme det til

små kuler det er utrolig det er fysikk som ikke vi har på jorda og det er veldig det er veldig ønske om at det er noe større, at ting henger sammen. At man ser de samme tingene her som man ser der ute. Men jeg vet ikke, dette er en gammel sånn,

når jeg så en eller annen dokumentar for lenge, noe med sånne gjentagende mønstre, at galakser formet noen, at det var noen strukturer som har en mening, en sammenheng. At det igjen er en struktur. Ja, du har denne Fibonacci-sekvensen som man ser mye gjennom naturen og så videre.

Men det her er ikke noe jeg har lest noe særlig om, men helt tatt, og hvis vi skal sammenligne cosmic web med hjernecellene, Det er ikke noe jeg har lest noe særlig om i det hele tatt. Og hvis vi skal sammenligne cosmic web med hjernecellene, så er det på en måte det er ikke noe nevroskirurg. Nei, men det blir jo uten at det er spekulasjoner, det hører jeg jo. Dette er jo på en måte

en synsing og drømming. Men hvis du tenker større perspektiv enn, altså det største jeg vet om er på en måte dette enorme, enorme antallet galakser, som vi selvfølgelig vet hva innebærer. Vi vet jo hva vår galaks er.

Vi kan se andre galakser. Vi vet hvor stort dette er. Er det det vi kjenner til? Det er bare en evig skue av galakser. Eller er det størrelsesordner opp her igjen hadde du med på lista det? nei, vi ser jo

altså vi ser ikke at det er noe at det bygger opp noe større annet enn at det bygger opp universet liksom det er det vi har å forholde oss til rett og slett så kjedelig og enkelt

det er litt deilig og alt som man driver og spekulerer om dimensioner, parallelle universer og simuleringer og alt dette blir jo bare tankespinn og veldig lite håndfast det som er håndfast

og som igjen og som i seg selv er på milliard på milliard år med forskning og kos, er jo alle disse jævla stjerne og alle disse jævla galaksene

som vi må få oss inn det er helt spinnvilt det er litt deilig også, for det kan jeg forstå det er stort men jeg kan forstå at det er jævla stort. Jeg vet at vi har et stort system her. Vi har en galakse her. Det er jævla mye greier.

Men vi vet i hvert fall at det er der, og det er svært, og vi må akseptere det. Og så er det mange andre av de jævlene, og der inne der er det potensielt og selvfølgelig, det mest sannsynlig har vært liv, fordi det er så store avstander, så alt det vi ser

er ferdig for lenge siden. Det er på en måte bare lys og informasjon som treffer oss nå, og det er milliarder år siden det skjedde ting der, eller? Ja, altså det lys du ser er jo da lys som bestemtes for da ekstra antall år siden. Og det er jo også

fint, det er vel deilig å få snakke om det. Det er som en slags samtale-terapi. Ja, en liten sånn terapiterapautisk greie. Det er ikke sånn at vi har evig med tid her nå, selvfølgelig. Hvis du har lyst til å snakke om noe mer, hva er det du ønsker mest å snakke om? Jeg har lyst til å snakke om en feide i solfysikk. om en for å få feide i solfysikk.

For det synes jeg er morsomt at vitenskapelige miljøer bør være kjent for å være skeptiske til funn og så videre. Men i solfysikk så har vi noe som heter for coronal heating problem.

Som er at når du flytter deg vekk fra solas overflate så blir det kaldere og kaldere samme som når du flytter deg vekk fra bål så blir det kaldere og kaldere men så kommer du til et punkt i atmosfæren på sola hvor det begynner å bli varmere igjen og så

gjennom kromosfæren så blir det opp til 20 000 grader. Og så... Det er kromosfæren. Kromosfæren, altså sola er bygget opp av fotosfæren som er overflaten. Ja. Og så er det kromosfæren som er et lag over fotosfæren.

Ja. Hvor temperaturen stiger fra... Et lag over øverste laget stiger her nå? nei, altså overflaten det er fotosfæren samme som overflaten på jorda og jorda har du troposfære stratosfære

samme på sola så har du kromosfære over overflaten og så har du noe som kalles for transition region som er ekstremt tynt lag hvor temperaturen stiger noe jævlig. Og så har du korona som er... Det er på en måte solas overflate, om du kan si det. Og så har du

et slags atmosfære-lignende, og så kommer det et punkt der det stiger temperatur igjen. Over der igjen. Ja. Å, faen. Og det stiger opp til par millioner grader, da. Ja. Det er ikke småttri. Nei, nei, det er ikke småttig. Man vet ikke helt hvorfor det skjer. Nei, man har noen teorier.

Noen om at det er bølger i magnetfeltet som varmer opp, eller om det er noe som kalles for magnetisk omkobling, hvor du har magnetfelt som peker i forskjellige retninger, og når de treffer hverandre, så løser det veldig mye energi da

som igjen varmer opp koronaen og du har to grupperinger i solfysikk, hvor ene grupperingen jobber hovedsakelig med bølger andre grupperingen jobber da med magnetisk omkobling

og begge grupper mener da, eller det er ikke så mye men det er ikke lenge siden, det er sånn fem år siden, så tenkte begge grupper at den motsatte gruppen var en gjeng med idioter, som ikke skjønte en dritt av det.

Og det var en ganske aggressiv stemning mellom de forskjellige grupperingene. Det var helt sånn bare, hva er det? De har samme utdannelse, men bare hva snakker de om liksom? Ja, sånn var det. Nærmest sånn, mener du at jorda er flat nesten? Nesten i sånne tendenser.

Han er en professoren på Blinneren. Det er jævlig interessant. Han hadde et forlag hvor han lekte litt med denne magnetiske omkoblingen i en simulering. Og da kom det partere professorer bort igjen etterpå, og liksom bare, hva faen er

dette her for noe piss-type holdning da? Vi skulle ikke ha noe av at han skulle drive og fronte at det var det som var, det er bølger som er det som er riktige, og det er liksom, ja. Og her, nå bare sånn, dette er en sånn der, jeg skal ikke si déjà vu, men en sånn der, jeg har hørt så mange historier fra akademia,

av alt mulig, om sånn utrolig vanskelig klima, og å mene noe litt annerledes. Det er utrolig satte greier. Men her har du heldigvis for mange, to grupperinger der det var folk på hver side. Det var ikke en stakkar. Nei, det var det ikke.

Det er veldig fruktbart for vitenskapen at det er mye uenighet. Ja, ikke sant? Det er det. Ja da. Ja, og det er bra at det er gjeng mot gjeng og at man klarer å møtes etter hvert. Det er jo fint da.

Men jeg hører så mange historier om de som på en måte det er noen få, at det er noen få som føles litt sånn åpenbart at her er det noen som ønsker å beskytte sitt livsverk fremfor å finne sannheter. Og det er gjerne å skulle gjøre. Og det ser man jo veldig mye av. Men sorry, fortsett med denne feiden. Nei, det var feiden.

Ja, det var feiden, men hvordan endte det? Er det fortsatt det? Nei, nei, så nå er det mer de er litt rundere i kantene, men det er ikke mer enn fem år siden hvor det var masse aggressivt men tenk deg dra inn litt fysikk på

40-50-30-40-50-tallet Einstein var jo på en måte en ledestjernen og utrolig renommert på slutten av livet, han døde ganske ung på 50-tallet av noe sykdom men på de siste årene så kom jo på en måte kvantefysikken

og den danske den gjengen der da. Jeg husker ikke så dårlig på navn da. Nils Bohr? Ja, og de unge da. De unge fremhåndstormene som på en måte kom med en videreføring av Einsteins ideer.

Jeg tror Nils Bohr var en av dem. Jeg aner ikke om han er... Jeg er også kjempedårlig på... Jeg kan bare fysikken, ideer. Jeg tror Nils Bohr var en av de. Men hvordan er det i historien? Jeg er også kjempedårlig på. Jeg kan bare fysikken. Det er jo bra. Hvis jeg hører ringer, så vil de vite om Nils Bohr.

Men hvis litt seriøst tidsskrift ringer, så vil de vite om vitenskapen bak. Ja, så vet jeg at hvis jeg hører ringer, så må jeg høre. Du blir ikke dømt på om du kan navn På gamle fysikere Men i hvert fall den gjengen Som sysslet Noe jævlig skal sies da

Med dette som er kjent som kvantemekanikk Der var jo Einstein først Veldig skeptisk Selv Einstein da Men sånn er det jo De største legende i humor Norge Vi får bare ta Norge da De var jo i sin ungdom

nyskapende og fremadstormende og radikale, men så ble de gamle de også. Og så var det veldig mange av de gamle gutta og damene og alle som var i showbiz gjennom 50, 60, 70-årene nå er ikke jeg sånn supergod på sånn

humorhistorie nødvendigvis, men jeg vet at når den nye humoren kom som vi i dag ser på som utrolig banebrytende, og også liksom gamle greier, når det kom så bare nei, dette er ikke humor og dette er ikke sånn har det alltid vært i alle på en måte

overalt på hele j vært i alle overalt på hele jorda i alle fagfelter og det er jo veldig forståelig at det er sånn man har levd hele livet sitt med den sannheten jeg har beundret de gamle jæverne

de åpne gamle jæverne de som liksom hvis jeg sa humor Jon Skolmen som jeg sa humor sånn, Jon Skolmen og sånn da, som jeg vet var sånn, og innom stand-up-klubben, og syntes det var artig liksom,

og med raus, sånn sett. Og jeg vet om litt andre, Arve Oppsal, som var innom, og også litt sånn, faen da, og jævla dritt og sånn, men sånn,

spennende. Jeg elsker å høre de gamle komikere snakke om de historiene her da på samme måte så disse fysikerne som jeg tror, så vidt jeg kjenner historien rett så tror jeg de på en måte klarte å suge Einstein litt inn på ideene sine

sånn at han ble mer tilbøyelig for det på slutten av livet så han gikk fra å være litt sånn her på toppen av kongene haugen og bare nå har jeg jobbet mye her, og jeg har ikke begynt med noe kvant, hva kaller dere det nå? Jeg orker ikke det.

Han var ikke helt enig, men han ble suget inn mot slutten. Nei, det kjenner jeg ikke til. Jeg har skrevet, jeg har gjort jævlig mye research på Einstein til en podcast som ikke ble noe av, som NRK til slutt gjorde.

Vi jobbet litt med det på huset her, som gikk på den heter Historiske Sendiser på NRK nå, spesielt en klein titel. Men en interessant program, og bra laget. Og jeg er glad for at det er laget, for jeg synes det er interessant å bare høre om livet til historiske skikkelser da. Ja, det kan jeg være med i.

For å lage en piloteepisode så gjorde jeg alt for mye research på Einstein som skal lage om da. Fordi jeg hadde ikke kapasitet til å gjøre det hver gang. Jeg satt jævla mye med han. Så jeg har masse på Einstein. Jeg kan masse om Einstein, ja. Og han han ble jo, fikk jo tilbud om å bli

Israels president, første president også nei, oi, oi men det var interessant han levde, han avsluttet livet med å bli litt forsont med de nye ideene og tankene om det som skulle på en måte definere fysikk

fra på en måte hans død og frem til nå da men altså hvilken del av fysikken er dette? kvantfysikk? han var jo den som kom med at lys er kvant. Altså at det er partikler. Bare les litt mer om det. Det var deler av den nye forståelsen av det som han ikke var med på.

Det vet jeg. Heisenberg-Uskarp-restaurasjon og sånn. Sikkert. Jeg er med jo, for Einstein var jo veldig... Ikke ødelegg nå. Nå hadde jeg en liten øyeblikk at jeg kunne skinne litt her og så, ja jeg kan ikke back it up jeg vet at

dette er et tilfelle og jeg synes det er et fint bilde og en fin historie å avslutte med at han var litt vrang på det og det er ikke sånn at han forfektet alle deres tanker om disse greiene,

men han var uenig i hvert fall da. Men så vet jeg at de kom til en slags enighet, og han avsluttet med litt sånn medgjørlighet på det, og overlot da stafettbinden videre, og kanskje en sånn oppfordring til at vi er jo, nå er vi fortsatt

unge da, man tror da, og på hvert fall på en måte helt, vi driver med helt forskjellige ting, men la oss aldri glemme at hvis man låser seg og tenker at det, og glemmer det der at man må være åpen, og at man en gang har vært en underdog som ønsker å på en måte være, bevise å være radikal og utfordre,

så glemmer du tiden der, så tror jeg man fort fucker opp. Jeg er helt enig, det viktigste er å på en måte aldri glemme det. Hva tror du er siste ordene til Einstein var det? Vet du hva? Det mener jeg faktisk, jeg har skrevet i historien,

at det er on record altså. Nei, nei, hans siste ord... Jeg vet, Henrik Ibsen sin siste ord. Nei, men jeg vil ha en hypotese her, skjønner du. Einstein, hans siste ord Jeg vet Henrik Ibsen sine siste ord Nei, men jeg vil ha en hypotese her, skjønner du Einstein Hans siste ord Det var på tysk Til en av pleierne hans da

Som ikke forstod tysk Hva var det? Ja, ja Det er ingen som vet hva det er Det er ingen som vet hva hans siste ord Han ramla ut noen ord på tysk Og pleieren kunne ikke tysk Så vi vet vet hva det er Det er ingen som vet hva hans siste ord Han ramla ut noen ord på tysk Og freieren kunne ikke tysk Så vi vet ikke hva det var

Han kunne ha svaret Jeg tipper han var fullt klar over At hun ikke skjønte tysk Og hun var en skikkelig juicy Han sa syk, ikke nydelig Et eller annet sent nå i den duren Det er det jeg føler Henrik Ibsen

Han var jo en player, det er sånn fanet. Henrik Ibsen, dine siste ord. De kan sammenlignes. Fordi Henrik Ibsen var en player også. Han var helt vild. Ja, jeg ser det for meg. Han satt opp i det som heter Henrik Ibsens gata, leiligheten sin.

Der er museet nå, man kan se den leiligheten. Det var der for litt siden. Og der satt han, og det er mange ikoniske bilder av han, altså malerier av han, der han satt opp i den leiligheten på sine siste år, og med disse ikoniske skjegger, du så nesten bare siluetten av han der satt han, han visste han ble sett på det var 50 turister

til enhver tid utenfor der og for å se han, han var en superkjendis åh, hadde blitt gæren og der satt han, han likte det også han likte det også han trasket før han ble syk på slutten så traska han alltid ned på denne det var vel teatercaféenaktig

og der satt også munk og de yngre gutta opp og beundret han du kan se det for deg det her er så historisk og så opphøyt for oss nå, men dette var virkeligheten det var ikke så stort for dem, det var bare tiden de levde i og der satt han og holdt på, men så d virkeligheten. Det var ikke så stort for dem, det var bare tiden de levde i.

Og der satt han og holdt på, men så døde han ja, i denne bitte lille senga si, for de hadde veldig små senger. Det er utrolig å tenke. Jeg sier det, jeg er 200, jeg sier jeg er to meters lengde, jeg må ha 220. Det er ikke langt nok, to meter er ikke langt nok.

Ikke for enig faset. Men han lå i den lille senga si, og så sa de, og meter er ikke lagdok for meg Ikke for Henning Farnseth Men han lå i en lille bilde i senga si Og så sa de Dette er hans siste ord Dette er fritt etter ukommelsen Det er noe i den urla Har de det bra i dag Her Ibsen

Ble det sagt Og så sa han noe sånn som det her Det går deg for Fanden ikke bra Og så det var Og så sa han noe sånn som det her Det går deg for Fann ikke bra Og så det var han Og så det var han Og han hadde også Han hadde også

Der han satt og skrev så hadde han et stort Bilde av August Strindberg Bak seg, hans argestrival Så bare, da skulle se han i nakken Det er så mye sykere her Fy faen Vi kunne snakket i timesvis rival, så bare, man skal jo se han i nakken. Det er så mye sykere her, ok? Fy faen, altså. Det er ikke kunnet snakke i timesvis til å,

det er så mye å ta tak i, men det er sånn det ble, det er det vi snakker om i dag, og jeg synes det var masse kult her, og interessant. Det var kos meg, som faen. Ja, det var kos meg som var akkurat det også. Det er så ubegrenset av ting innenfor dette her som man kan snakke om, så det er liksom bare å følge en eller annen tråd,

og så blir det det det blir. Men faen, så gjerne hyggelig at du kom inn om oss. Og så må vi snakke om, du har jo et lite prosjekt på gang. Ja, jeg... Altså det er for kunstnere, eller egentlig vitenskapsfolk på blindhjernen, kan lage et prosjekt som kunstnere kan søke på, og så får de stipend for å lage kunst

med en eller annen vitenskaps institusjon på Blindern og jeg har nå fått en kunstner som har vunnet stipend og skal lage kunst med meg om sola ja for det jeg bare skal si for å si det, du har snakket om

mye forskjellig her, som egentlig ikke er ditt sånn fagfelt. Det bare sies at du er solmann, og der er du, der jobber du på et nasjonalt nivå, liksom, så det er bare sånn, det er det du kan, og der har du egentlig ikke blitt snakket så mye om, bare så det er sagt, da.

Ja, men det er jo koselig. Nei, men altså, det er i full gang det, og det er også estipend som er gående så kunstneren kan fortsatt søke på til høsten neste år hva heter hun dama som nå samarbeider med deg? Laila Kongvold

og dere har hun skal lage kunst og dere har samarbeid og dette skal kulminere i en liten visning som er 21. november, hva er det? Nei, det vi har valgt å utsette det

Så det kommer en liten sånn utstilling og der snakker vi jeg skal lede greiene etter hvert der når det kommer og det blir litt sånn kunst og vitenskap og kos i skjønn og harmoni Ja, rett og slett

Nå må jeg pisse som et forpurt helvete Ja, det skal bli godt å lette på trykket Du, takk for at du hørte på Din gamle dritt Vi snakkes Hei Teksting av Nicolai Winther