Fladseth - #34 - Alexander Tunby Rosseland

Episode Date: November 1, 2019

Norges Nr. 1 vorspiel-podcast Live-Podkast, fredag 9.12. på Parkteatret i Oslo. Kjøp billetter her: https://www.ticketmaster.no/event/694079

I've tried and then some more Instead of dragging the both of us down Det var Kurt Nilsen med Never Easy Du hører på Fladset og i studio så har vi en arkitekt ditt Har vi ikke det? Ja, om to måneder til så er det nok riktig at det er det som er titelen Men akkurat nå så er det det Hva er det du er nå da?

Arkitekt student. Er du det? Jeg trodde du var i arbeid. Fem uker igjen. Kom du ut? Jeg var litt mer i arbeid da. Er du det? Så jeg jobber som, eller er det som heter arkitektpraktikant i et kontor som heter RPO.

Ja vel ja. Og så jeg jobber egentlig, jeg har egentlig ganske mange jobber når jeg tenker på dem. Hvor jeg utfører arbeid som arkitekt. Men det å være arkitekt er det så mye. Så jeg driver mye forskjellig. Jeg skal komme inn tilbake på Alexander Thunby-Rosseland. Riktig. Du er jo, vi kjenner hverandre litt fra før av vi.

Ja. Hatt noen gode samtaler før. Du er en fin fyr. Likesom. Og så vil jeg snakke med deg fordi du er en fin fyr. Og jeg synes arkitektur er spennende. Jeg har litt drømmer om min fremtidige leilighet eller hus hvis jeg får masse

spenn, penger i kassa så er jeg jævlig med visjoner det skal vi også komme tilbake til men først vil jeg spørre deg det første jeg vil bare få sagt er et par ting sånn praktisk, vi har sagt de siste episodene

sier man siste episodene eller siste podcastene? Jeg har veldig gammel dags bokopplar, så jeg sier jo avsnitt noen ganger og sånt. Nei. Utgave bruker jeg ofte. Førre utgave av podcasten. Jo, men jeg snakker jo som en veldig gammel mann.

Ja, men jeg gjør det litt selv, ja. Du slår meg der, altså. Avsnittet. Avsnitt, det har vi kanskje brukt en eller to ganger, men utgave er det ordet jeg bruker. Du driver også podcasten Byggekunst, er det ikke det? Det er riktig. Der snakker du åpenbart om byggekunst.

Byggekunst, ja. Byggekunst var det gamle navnet på det norske arkitekturmagasinet, som nå heter Arkitekturen, som heter Byggekunst, og så bare ga det opp det navnet, tenkte jeg, ok, da tar jeg det, for det er et veldig godt navn. Nå kommer jeg,

jeg klarte det kunststykket å ikke klare å si noen av de tingene, de praktiske tingene jeg skulle si. Åja, om forladelse. Jeg sporet på podcast om jeg må si det. I dag så prøver vi virkelig å holde oss til 45 minutter. Hvor lenge har vi,

for jeg, jeg vet ikke hvor lenge vi er oppe sånn cirka sånn cirka der nå setter jeg på klokka ja, da tar vi tiden vi prøver det, fordi av og til så kan det bli mye høyere

den jævla stemmen min i 1 time og 10 minutter også er det digg at man sitter og vil ha litt mer i stedet, det kan hende jeg går vekk fra det igjen. Men nå prøver jeg det. 45 minutter, start ned til. Hva er den lengste episoden du har? En 30'er vel.

Jeg vet ikke sant. Med Erlend Mørk, 30'er. Men da, jeg hadde en episode med Erlend Mørk. Kjenner du til han? Nei. Nei, fin fyr. Fin fyr. Men også har jeg jo hatt en produsent,

og slags sidekick har han blitt, og min ergeste rival. Han prøver å sabotere for meg hele tiden, og en gang, i episoden med Elmørk, så måtte jeg på do. Jeg måtte jævlig på do. Så jeg gikk på do, og sa, men dere kan bare prate, jeg er borte i to minutter.

Og så gikk døra i smekk. Så jeg stod og bang, kom et kvarter. De holdt på å snakke et kvarter, ikke sant? Så da var vi plutselig oppe på en og en halv time. Ja, så var ikke din feil, på en måte, at det ble så langt. Men da kan man tenke seg, hører du selv hvor utspekulert han er i meg,

og dere som har lyttet fast, dere vet jo hva den interne konflikten, hva det dreier seg om. Den er ganske lei, altså, Alex. Ja, jeg skjønner det, altså. Jeg slipper det i min enkelmannsredaksjon. Ja, for du er en. Ja, eller vi er jo egentlig, vi start Jeg skjønner det, altså. Jeg slipper det i min enkelmannsredaksjon. For du er en. Ja, eller vi startet det sammen i en som heter

Stor Christian, men så holder jeg mest tid jeg legger ut og holder det gående. Det var det ene. Og så har vi jo ofte komikere her. Du er ikke sikkert, du er umorsom, men du er ikke komiker i yrket, så det er jo ikke det om du skyter titel. Det har jeg ikke tenkt heller.

Nei, det har jeg ikke det. Og. Det blir kort å bli mer og mer episoder. Det er harde ester som jeg synes er interessant, og som jobber med noe interessant, eller som har peiling på noe interessant, som blir mer rettet mot kunnskap enn underholdning. Jeg ønsker å blande det litt.

Dette er jo en plattform der man kan det kan bli hva som helst og vi holder på et 50-årsperspektiv det har jeg også sagt før. Denne podcasten skal ikke være god før om 25 år. Det er også et arkitekturbegrep at en arkitekt som er 60 år er jo unge og lovende.

Ja, sier du det? Eller i hvert fall lovende. Unge er jo ikke riktig uansett. Men lovende, ja, sier du det? Eller i hvert fall lovende. Unge er jo ikke riktig uansett. Men lovende, ja. Jeg leste en bok som heter Psychedelics Explorer's Guide, som handler om forskningen som ble gjort på LSD og psykadelisk rus på 50-60-årene, før The War on Drugs og sånn.

Veldig ryddig, spennende forskning, med tanke på at det skal bli brukt i terapi og alt sånn. Veldig sånn ryddig spennende forskning med tanke på at det skal bli brukt i terapi og alt sånt. Og oppgaveløsning. Da var det en viss herremann som heter Henrik Bull som du kanskje kjenner til. En kjent norsk arkitekt. Hva har han tegnet?

Sånn, hvis vi skal gjette. Jeg ser på han Henrik Bull Bull, bull, bull, bull, bull. Jeg ser på at det er som en boligblokker 50-60-tallet Han må jo ha vært en gammel mann Jeg tror han var et førkrigstidsarkitekt 50-tallet

Det kan godt være starten av 50-tallet Uansett Det var sånne trip reports Det her skjedde jo Det var arkitekter, ingeniører Veletablerte mennesker som deltok i disse testene. Der de fikk oppfølging, her snakker vi høye doser eller det, det blir jo helt på bærtøy selvfølgelig, og de fikk jo hjelp under hele seansen, og satt seg mål på forhånd,

der de ofte tok en oppgave de aldri klarte å løse helt. Et prosjekt som var stått litt i stampe. Og så skulle de jobbe med det gjennom dagen. Så den første delen av dagen var bare helt kjøttkake og ligger som en idiot på gulvet. Men få hjelp av disse legerne og sykepleierne, eller hva faen er det, terapeutene. Og så utover så klarer du mer og mer

å samkjøre motorikk og det som foregår på hodet ditt, og så får du andre perspektiver, og det er jo det LSD gjør med deg. Og han, det var veldig gøy å høre at plutselig dukket han opp, jeg har ikke hørt navnet også, så han var en av de mange i disse prosjektene som klarte å løse den oppgaven han hadde satt seg til å løse. Det var overraskende mange som klarte det.

Så nok tok vi den praten der, men jeg bare kom på det. Ja, men det er helt sikkert noe i det, for jeg merker jo selv at man sitter og jobber med et prosjekt, og så blir man helt satt inn i masse regler man har satt opp for seg selv. Så forviller man seg inn i et kreativt landskap som er så satt av de tingene du har gjort

tidligere, at det er umulig å tenke klart om det du har lyst til å oppnå. Jeg kan fort komme til sånne knutepunkt, og så må jeg jobbe kjempe, kjempehardt for å klare å bryte ut av det. Og noen ganger går det ikke an å bryte ut av det så blir det rart prosjekt hvis man hadde fått sånn stimuli utenfor av det, så kunne det løfte det slør

litt grann, så er det ikke jeg synes jo det der er superspennende for jeg leser mye om det, men jeg er litt sånn redd for, veldig æresfrykt for det, jeg er ikke sånn jeg er ikke en av dem som som mener at det er noe skadelig, jeg tror det kan være et utrolig nyttig verktøy,

men det er kanskje ikke for alle. Hvis du har veldig skjørt hodet, så tror jeg ikke du bør gjøre det, men jeg tror man skal leve lenge forhåpentligvis. Så hvis jeg blir 40, 50, 60, jeg skal lett og ha en modent voksent hodet, selvfølgelig ønsker jeg å prøve det. Etter alt jeg har lest,

det er mange som bare har bitt på den propagandaen som har blitt spredt av Nixon og siden, ikke sant fordi det her var faktisk veldig lovende greier, og så ble det på en måte verdens verste ting og så har det på en måte

dukket opp igjen, nå forskes det veldig mye på, og det er flere land og delstater som legaliserer og som åpner for opp igjen, nå forskes det veldig mye på og det er flere land og delstater som legaliserer og som åpner for det igjen, det tror jeg er jævla spennende, og det tror jeg er grunnen til at jeg tar det opp er fordi det er en grunn til at veldig mange arkitekter

tok og var prøvekaniner den gang fordi folk som driver med en blanding av kreativt og praktisk arbeid, tror jeg har veldig nytte av det. Og det var veldig mange ingeniører og arkitekter som gikk igjen i de forskjellige rapportene der.

Jeg tror på det, ja. Og man ser jo de arkitektene som er transcendente på en måte, sånn som Gaudi som lagde Sagrada Familia, og hvordan den er hele den katedralen er bare så den er så umulig å forstå fra hvordan du ser det at det er vanskelig å forestille seg hvordan en person har klart å tegne det for når du ser det så gjør det ikke mening

det er da denne kjente kirken i Barcelona som ikke er ferdig enda hvor langt hadde du kommet før han tok kvelden eller da han var byggeleder? Han gikk jo i en trikk, tror jeg. Han ble kjørt ned i en trikk. Gjorde han det? Jeg tror det.

Gikk langt. De er ikke ferdige. Men de fikk byggetillatelsen her om dagen, for ikke lenge siden. De fikk faktisk lov til å bygge den kirken. Det er ganske ordentlig. Frem til da har de bygget bare sånn. Jeg vet ikke.

De har ikke bygget på den? Jo da, men greia var at av en eller annen grunn så har de byggetillatels Jo da, men greia var av en eller annen grunn så har de bygget i Lattelsen, ligger inne til tilsyn eller søking i 100 år. Og vi trodde våre prosesser her til hans var seie. Barcelona er en hel enkelt klasse. Men det er det som er med katedralbygging, det går jo over generasjoner.

Og det er noe som mange ønsker å hente tilbake inn i samtidsarkitekturen. Det er at man må tenke på, altså man bruker begrepet katedraltenking. Du kan ikke bygge et bygg i dag, og så tenke at om 30 år skal det rives veierstratus av et nytt, som har vært et dogme veldig lenge da. Bygg har en levetid på

30 år. Den nye nasjonalmuseen nede på Vestbanetomta blir jo liksom skrytt veldig av at det skal leve i 100 år. Robust. Men 100 år er jo ikke lenge. Nei, for det har jeg tenkt på faktisk. Når du går rundt i ja, si kvadraturturen

i Oslo. Eller, det finnes sikkert mange andre eksempler rundt i andre byer. For dere som ikke bor i Oslo. Jeg tar alltid sånne Oslo-eksempler med det. Men der har du de gamle, massive steinbyggene. Der er steinblokker på faen meg du sa i start

murstein er så stor som den er fordi du skal kunne holde den i hånda litt fun fact, de steinene som brukes der de er enormt mye større og de holder jo der snakker vi ikke om hundre år, de byggene der er jo eldre, og de skal vel mye lenger. Men hvor er ikke det mer,

hvis du skal, ok, for nå forholder vi oss til sånne periodevis budsjetter. Ja. Det gjorde vi ikke før. Da var det en kong, eller når det var det, da var det en mer stabil regjering. Eller selv om du hadde en, si at du var i 1850 da,

og så hadde en utbygger som fikk bygd et hus, og det er jo ikke bare det for liksom i 1850, og og så hadde en utbygger som fikk bygd et hus, og det er jo ikke bare det for liksom i 1850, å klare å gjøre det, og så vet alle at det er den utbyggeren som har bygd det huset, og da kommer det veldig mye stolthet med det, så det må være ordentlig gjort, det må bli vakkert, for det blir liksom en fasade for deg som person,

og da bygges det med stødmaterialer da, for du ønsker jo også at det skal leve lenge etter deg, sånn at folk skal se hvor flink du var. Og det er noe med de aspektene der også, som jeg så borte nå, hvor det å bygge et hus er en regn, en sånn investeringsgreie. Og det huset, det bygget, er bare viktig så lenge det gir avkastning.

Og når man kan få større avkastning av å rive det og bygge noe nytt, så gjør man det. Veldig sånn, naturlig. Var det i din podcast jeg hørte han en av gjestene sa at når du bygger et hus, så er det ikke bare du som skal bo der.

Det er alle generasjonene som kommer etter at det er barnebarn og oldebarn at det var det var som man tenkte før i større grad enn man gjør nå ja, absolutt og hvertfall når du kommer til bolig

nettopp at du skal bo der og barna dine og det kommer jo også inn på dette med katedraltenking som er det begrepet som jeg snakket om tidligere at man tenker i et perspektiv hvor det, veldig mange tenker jo bare at man er i sin egen tid akkurat nå, og så går man fremover i tid, men hva hvis man tenker på at man lever,

altså man har sine foreldre, og sine besteforeldre, og olde foreldre, som har hjelpet seg til den posisjonen man er nå, og så har man barn, og barnebarn, og olde barn, som man kan hjelpe med sine handlinger i dag, for å få et bedre liv i fremtiden. Jeg pratet med en som heter Anne Beate Håvin om det,

og hun sa det med en gang, hun begynte å tenke på den måten, så bare slapp skuldrene hennes helt, så bare ble hun mindre stresset, for det er ikke noe som er så viktig nå, for hun lever på en måte på vegne av noen som lever om 200 år, og er et resultat av de som levde for 200 år siden, og så bare sånn, ja, ok, men da tar jeg avgjørelser basert på det i stedet.

Og det er helt klart, det er jo en bærekraftstankegang. Jeg elsker bærekraft. Jeg elsker bærekraft. Det er flott det. Jeg har blitt mer og mer glad i bærekraft. Jeg var en lat, jævla drittunge,

som var idiot og ville selvfølgelig ikke høre på foreldrene mine som alle unger. Det er vel noen som gjør det, men jeg er nørd. Ja, det er nørd. Nei, ingen gjør det. Men faren min,

han har alltid vært så jævla grundig. Og så har han alltid sagt, det er ingenting som er umulig. Det er mulig å ta bare litt lengre tid, som jeg alltid vært så jævlig grunnig. Ja. Og så har han alltid sagt det er ingenting som er umulig. Det er mulig å ta bare litt lengre tid, som jeg alltid har karullert litt på. Jeg har kanskje fortsatt, fordi ting er umulig. Å kjeft, jeg skjønner at du skal sette deg

høyere til mål og bla bla, men noe er umulig, men det er et poeng i det. Jobb hardt og bare prøv så godt du kan. Men det jeg aldri var noe god på før, som jeg har blitt bedre på nå, det er å tenke at ting må gjøres. Og hvis du gjør det grunnig,

så må du ikke gjøre det en gang til. Det holder bedre. Da ødelegger du ikke ting. Og så har jeg blitt mer glad i den måten å tenke på. Og jeg tråkker det veldig inn i livet mitt. At jeg liker å gjøre ting grunnig. Jeg liker å ha systemer og ordner. Det trigger meg.

Det er noe med bærekraftighet å gjøre. På hjemmebane. At du gjør ting grunnig. Men det er også noe som jeg prøver å adoptere selv. Fordi jeg er i veldig stor grad offer for min egen mangel på grunnighet. Selv om jeg vet at det riktige er å være grunnig,

så har jeg en selvdestruktiv side som gjør at jeg tenker at jeg må gjøre på grunnighet selv om jeg vet at det riktige er å være grunnig så har jeg en sånn selvdestruktiv side som gjør at jeg tenker at jeg må gjøre det grunnig og så velger jeg å ikke gjøre det nesten og noen sier jo det også, jeg jobber veldig mye på verste som arkitekt, bygger veldig mye og measure twice, cut once, er et veldig godt

begrep å bruke liksom bruk heller litt lenger tid på det første trinnet, sånn at du slipper å gjøre det andre to ganger. Og jeg vet at det er lurt, men likevel kutter jeg feil, og sager i skakt, og gjør sånne ting, fordi jeg vet ikke hva det er.

Men jeg har ikke kommet dit at jeg klarer å implementere den grunnigheten jeg vet jeg trenger inni livet mitt. Ja, faen, men det er så utrolig irriterende når du surrer til, der du kan klare å lette ikke gjøre det. Det er bare det å komme seg ut av døra om morgenen noen ganger,

bruker jeg lang tid på bare for å, ja, nei, jeg må den der, ja. Ja, ok, og så må jeg hente den, og så må jeg, ja, men jeg er satt på den vaskemaskinen. Det er bare sånn surre greier. Ja. Vet du hva jeg klarte å gjøre her en dag? Nei.

Som er sånn jævlig irriterende. Det var bare sånn, der var jeg distret. Jeg skulle opp til en kompis, vi skulle drikke litt vin og kose oss. Jeg hadde rett før jeg dro, så hadde jeg stått og holdt den vinen, det var en varondelai granresauro, yndlingsvinen min.

Og så hadde jeg stått og sett på den, og det ble bra. Ned i posen, ut døra, på elsparkesykkel, hele veien opp dit, jeg frøys litt, det var litt kaldt,

og jeg gleder meg til å komme inn og parkerte den, og så i et svagt øyeblikk, så på en måte glemmer jeg å passe på posen på styret, så den glir av styret, og knuser. Nei. Og da blir jeg bare så oppgitt, at jeg,

det er så lattelig dumt at jeg klarer ikke å stå der som Karl Reverud. Så jeg bare flykter fra stedet. Jeg lar den ligge. Du var helt sikker på at den var knust. Og handskene mine er oppgitt. De lå til å bare bli det.

Vekk fra stedet. Måtte bare tenke positivt det er bare en ting ringte en kompis, han hadde noe tax-free tok med det, gikk like god selvfølgelig men jeg fikk liksom det er sånn klønte og det irriterer meg

og den følelsen der at du visste at det styret der er helt ræva og at den kommer til å dø til hvis ikke jeg holder i det men så bare sånn, ja, det er ikke så viktig likevel og jeg tenkte på det på vei holder i det. Men så bare sånn, det er ikke så viktig likevel. Og jeg tenkte på det på vei opp, og jeg tenkte på det underveis. Men jeg lurer på om det er liksom, jeg føler at dette er en side av meg som prøver å ødelegge for den andre siden av meg.

Jeg føler at disse valgene tar jeg på et, jeg begår passive valg for å hindre meg selv i å gjøre det rette, når det kommer til sånne ting. Ok, vi skal ha litt, nå ble det bare freestyling her. Hva er det feteste bygget du vet om i Oslo? Oslo Rådhus.

Er det? Ja, det er helt rått. Jeg tror det er det beste, bare sånn... Du? Jo, det er det. Jeg tenkte på det her for litt siden faktisk, fordi min favoritt har alltid vært Sjømannskolen. Å, fyttegri... Ja, det er fint. Fordi det er så rått, råbeliggenhet,

og jeg er litt fra Beklaget, ikke sant? Det har vært min barndomsgreie. Og så sover jeg utenfor Oslo Rådhus, og det er jævlig rått, ja. Og det som er så rått med det, er at det er veldig fint for utsiden. Jeg skjønner jo det at når man ser det fra langt unna, så ser det bare ut som to store mørke volymer, men så begynner man å se på ting som skjer på fasaden på utsiden. Jeg skjønner jo det at når man ser det fra langt unna, så ser det bare ut som to store mørke volymer,

men så begynner du å se på ting som skjer på fasaden på utsiden. Helt fantastiske ting. Og så kommer du inn, og så virkelig blåser du hua deg. Det er så mye fine ting der inne. Men det er så massivt og maskulint. Det kunne vært en stor ståpikk. Det bare slår imot deg. Også med den plassen foran,

den har fått veldig mye plass for at du skal kunne se det på avstand, og det er noe med det også, at du kan faktisk se det fra de kantene du skal se, så er det det svære greiene. Ja, det er så massivt, ja. Jeg får veldig inntrykk av at det er en slags kasse som holder noe viktig inni seg. Den har veldig sånn skattekiststemning.

For meg er det litt sånn skattekist stemning. For meg, det er litt sånn alien over det også. Det kunne vært en struktur på en annen planet hvis du hadde sett alien i de nye alien-filmene. At det kunne vært en eller annen sånn alien-hersker et eller annet sted i universet

bo der. Som er mye større enn oss, som kanskje er tre meter høy, som bor inni her. Det er helt annet. Det er mye større enn oss, som kanskje er tre meter høy, som bor inni der. For det er vanskelig å se hvor etasjen er på det huset. Det er som du sier, det er litt sånn, det kunne vært en kjempe som bodde der inne, på en måte.

Og mellom de to tårnene der, så er det noe sånn der, der kan du skyte noe laser fra, jeg vet ikke, kanskje? Ja, absolutt. Ok, det var i Norge da. Nidate noen laser fra? Jeg vet ikke. Ja, sånn ja. Ja, absolutt. Ok, det var i Norge da. Nidar og Stommen nå, jeg svarer.

Nidar og Stommen er fin den, men det er synd at det er på... Jeg skal ikke si det er fake. It's boring. Jeg synes Nidar er farlig. Men i Norge... Vanskelig. Kanskje er Oslo Rådhus altså? Ja, den er helt rå.

Ok, verden da. Barlo Rådhus Ja, den er helt rå Ok, vær i den da Barbecue Center i London Er et av de beste stedene Jeg har vært til besøk Hver gang jeg er i London så tror jeg det er ditt Det er et kjempegigantisk Bolig Egentlig boligcenter i City of London

Med Det er litt sånn galeri der Og sånn koselig kafé Og alt er i bare betong Og det er så fint gjort Det er litt sånn galeri der, og sånn koselig kafé, og alt er i bare betong. Og det er så fint gjort. Er det bra? Betong er helt fantastisk.

Og ikke bare fordi man har innsikt i hva som kreves for å bygge i det, for det er veldig vanskelig, men også fordi det gir mulighet for å lage veldig, veldig store steder, store rom, veldig spennende romlige opplevelser. Men Barbecue Center er et spesiell stemning der. Jeg kan gå dit og få den stemningen hver gang jeg kommer dit. Vanskelig å forklare den stemningen, men det setter en veldig god, jeg føler meg veldig trygg og rolig, og kan gå på

Socklesten rundt det kjempestore bygget, ta med en Martini i Martinibarn, og gå på Kino, og alt der inne i et stort bygd. En ting som, er den dry og not shaken or stirred? Shaken or stirred, ja. Det er så bra, jeg har alltid synes det er,

jeg prøvde det på stand-up, og tullet med det, men ingen har lett. Men jeg synes det er gøy at J.S. Bond, han er så god, hemmelig agent, at han gjør det vanskeligere for seg selv.

Han insisterer på å si navnet sitt hver gang. Og han har alltid den samme drinken. Kunne han ikke liksom miksa det litt opp og bare sagt My name is Bond. Roger Bond. Det er jo like gin tonic. Gin tonic, please. Og så kjører han samme bil.

Og så går han jo alltid smoking. Det er egentlig en veldig godt poeng det der. Han gjør det jævlig vanskelig for seg selv. Ja, men han er hedder også. Ja, han jo alltid smoking. Det er egentlig et veldig godt poeng det der. Han gjør det jævlig vanskelig for seg selv. Ja, men han er hedder også. Han er jo det. Da jeg var litt yngre så hørte jeg en sånn her. Det er mulig.

Jeg mener det. Jeg kan ennå være sånn konspirasjonsteori, men jeg tror det var noe hold i det. Fordi Finn har funnet veldig mange pyramider, små og store, rundt hele verden. Og det er interessant til seg selv, men det er vel mer at måten å bygge det på er på en måte, for å få vær og vind og sånn.

Det er ikke det da. Pyramiden er en veldig grei måte å bygge på, for du slipper å balansere ting, du bare legger ting opp av hverandre, og så kommer du til en naturlig topp. Men jeg hørte at de fant, de har funnet et par pyramider, en i Albania eller noe sånt, som var av betong,

og den er datert lenge før betong ble funnet opp. Hva tenker du om det? Nei, altså romerne hadde betong. De som vi kjenner betong, så var det de som fant opp. Og så var det ingen som alle hadde glemt det, gjennom middelalderen, så var det ingen som kunne bygge med betong,

for man fant opp på nytt på en det gjennom middelalderen, så var det ingen som kunne bygge med betong før man fant opp på nytt på en måte etter middelalderen. Så vidt jeg vet så har man ikke helt fått klarhet i hva romerne gjorde for å skjønne det, men de brukte det som vulkansk ask og sånne ting og blandet sammen. Ja, for hvordan lagde du betong på den tiden, romertiden?

Nei, det er jo, du må ha lut. Er det lut som man bruker i lutfisklut? Eller hva faen er det materialet er ikke min betong er jo det materialet som du blander grus og sand og cement da får du betong

det er ikke grus og sand det samme sand er jo en fin grus og det heter da tilslaget i betongen det er disse steinene som du blander sammen med sement og så får du betong og det pulveret er jeg husker ikke helt oppskriften på det

men det er noe lutt og det er noe kalk og det er noen forskjellige typer stein Hva er sement da? Det må du ta kjapt for det er pulver, altså du kjøper en sekk med sement Ja, men de hadde jo ikke et sekk med pulver. Dette klarte de å lage, romerne. Fante opp dette.

Bauhaus i romeriket. Hvordan lagde de det der? Det må du nesten spørre. Jeg har sett folk som har gjort det også. Det er noe ask inn i bildet. Og vann. Og tilslag, disse steinene. Og så blir det hardt. Og så blir det hardt for alltid. Det er ne aske inn i bildet Og vann Og tilslag da, disse steinene Og så blir det hardt

Og så blir det hardt for alltid Men om albanerne hadde det for 5000 år siden Det aner jeg ikke Men det er sikkert borti fra at hvis det er så enkelt At du kan bruke litt sånn Jeg ønsker at ting skal være sant At ting skal være mystisk Men det er mest sannsynlig en forklaring på det

Men det er som i pyramiden også Det er jo en professor på NTNU som heter Ole Jørgen Brynn, som har skrevet en bok som heter Apex om pyramidene. Første arkitekten i verden som har studert pyramidene som arkitekt, og tenkt som hvordan ville jeg gjort dette hvis jeg var arkitekt. Og så skrev han denne boka og analyserte alle pyramidene. Han har en livslang og analyserte alle pyramidene, han hadde en sånn livslang lidenskap for pyramidene. Og så

studerte han Keops-pyramiden, og så sa han det at hvis jeg som arkitekt skulle tegne den her, så ville jeg gjort sånn og sånn, og så ville det vært noen forskjellige rom her og der for å ta bort litt vekt og lage det bedre strukturelt. Og det var romen som ikke fantes, men han sa at han ville gjort det sånn hvis han hadde vært arkitekt.

Så går det mange år, og så drar det masse briter ned dit og begynner å skanne dem på nytt, pyramidene, så finner de dette rommet som han gjølte, som han ble kalt, har liksom teoretisk funnet frem til som arkitekt. Og han mener jo det at det er en helt sånn, det er ikke noe romvesen som har vært her, det er helt menneskelig, alt sammen med det.

Han tror ikke på noe av dette. Nei, det er alltid en forklaring på ting, vet du. Man vil jo at Area 51 i Nevada, eller hva faen det er, skal romme masse alien-romskip. Uff, masse. Som han der, hva heter han der, Bob Laser heller da.

Som er relativt troverdig, og det ser vi hvis man har sett noen tarne. Man vil jo, det skal være sant. Og det var jo en Facebook-gruppe som skulle storme eller dritten, møtte jo 50 stykker. Edward Snowden, hvis du har hørt en Joe Rogan-episode

med han, han sier også det at han vet mye, og han har også gått ut med det han vet, men han har ingen tro på at det stemmer. Som han sa, hvis det er skjult, så er det jævlig godt skjult. Ja, ikke sant? Og hvis Donald Trump hadde

fått vite om det, så hadde han sikkert ikke klart å holde kjeft om det. Nei, men ville du sagt det til han? Si at du var et sikkerhetsrådgiver i et hvite hus, og du visste alt, og bare sånn, ok, Donald Trump kommer inn, og så forteller han alt. Så er det noen ark som går ned på gulvet bak deg, liksom. Vil jeg gjort det?

Ja, men det jeg vet, så er det noen ark som går ned på gulvet bak deg liksom det vil jeg ha gjort da men det jeg vet som jeg ikke vet så mye om hva innebærer men jeg har hørt at du har jobbet med et naziprosjekt kan ikke du fortelle litt om hva det var? jo, det er altså ei dame

som er professor i arkitekturhistorie på University of Buffalo og så har jeg skrivet i flere bøker tidligere, blant annet en bok som heter Hitler at Home hvor det tar forskjell som Hitlers interiørarkitekter på en måte, eller de arkitektene som tegner de tingene som Hitler

skulle ha da, ikke tredje rike, men de koselige stua til Hitler altså, jeg må si, jeg hater alt Hitler gjorde men hvis jeg hadde møtt og fått reist tilbake i tid, så hadde jeg sagt stua til Hitler. Jeg må si, jeg hater alt Hitler gjorde, men hvis jeg hadde møtt og fått reise tilbake i tid, så hadde jeg sagt, Hitler, Adolf, det du gjorde, forferdelig, men jeg

elsker, jeg har sett alt. Jeg har sett alt, alle filmene, alt, jeg elsker det. Blodfem, jeg hater det. Det er heldrott. Hitler er tom, hvor skal man se det? Det er en veldig spennende bok. Despina Stratigakos heter den. Og så

skulle hun skrive en bok på Princeton Press som heter det var en bok om Hitlers planer for Norge etter krigen. Og Hitler hadde enorme planer for Norge etter krigen. Blant annet så skulle det etableres en by sør for Trondheim på det som heter

Øysand, som er en stor slette sør for Trondheim, som skulle bli et militært støttepunkt i det tredje riket. Fordi hvis du har Trondheimsfjorden, så har du Atlanterhavet. Var det sånn på en gang? Ja, altså vi må tenke på hvilken måte dette var. Altså Norge var utrolig strategisk for Wehrmacht, for veirmakt. Og det ligger på en måte rett over Nord-sjøen for England og åpenbart kjempeknutepunkt.

På samme måte som kanskje Vietnam. Hvis vi tenker sånn, for USA, det er en grunn til at de invaderte Vietnam, det er en grunn til at de invaderte Irak og lukter på forskjellige andre ting. Det er alltid baktanke sånn. Altid se på hvordan er det strategisk. Har de holdet det?

Og er det strategisk? Ja, heldigvis er Norge NATO, så vi slipper å bli invadert. Vi får se. Men i hvert fall så Hitler ville ha, for det er en sånn militær holdning, at hvis du skal holde Norge, eller hvis du skal holde Nordsjøen, så må du ha et ankepunkt i Trondheimsfjorden for det ligger veldig godt sånn strategisk til

og Trondheim var jo allerede et militært punkt, og så var det flere militærpasser utover Trondheimsfjorden, men Hitler ville da etablere det som han kalte Neu-Drondheim altså nye Trondheim, sør for Trondheim på denne svære sletta på Øysand en by som også noen kalte for Nordstjern, altså Nordstjerna

som skulle da bli et sånn et ubåtsstøttepunkt, for på dette tidspunktet så måtte alle ubåter som var i Nordsjøen til Tyskland, eller til Danmark da eller nei, egentlig måtte de til Tyskland for det var ikke store nok fasiliteter å ta dem mot Danmark for at reparasjoner og sånt

så Tirpitz for eksempel det kjempe store skipet sleit jo også med å kjøre opp og ned i Nordsjøen, fordi det måtte hele veien tilbake til Tyskland for å bli reparert og sånn. Så de skulle i hvert fall bygge denne store byen som skulle være et militært støttepunkt, men det skulle også bygges en by for 250 000 mennesker på dette som bare er en slette. Og så begynte de da. De begynte å bygge.

De begynte faktisk å bygge? Ja, så man kan dra til Øystein i dag Og så kan man finne rester av dette Som først og fremst skulle bli en ubåt hangar Og så skulle jeg ha støttepunkt Og Speer Det var flere som var inne og tegna også Men Speer også var inne og tegna

Da er sjefsarkitekten Og han var vel nesten Jeg tror han var en slags elsker For han hadde veldig tette bånd Det er jo også et poeng at Det tredje rikets sterkeste propagandamiddel Var den sterkte arkitektur Var utalt tanke

Men prøv å lage noen bilder av visjonen Fordi jeg har sett noen bilder av Det han så for seg Berlin skulle bli På sikt Det var ganske grandiose For en fyr liksom Ja, helt enormt Og akkurat de samme planene

som var for Berlin skulle på en måte implementeres i Norge det skulle bli en søsterby var det snakk om og Kvisling hadde jo gjort en avtale med nazistene om at etter krigen så skulle Norge gå tilbake og bli autonomt i det tredje riket

så skulle Norge fortsatt være selvstyrt, men en del av det tredje riket men Norge skulle få være selvstyrt, men en del av det tredje riket. Men Nøydrontheim skulle få bli et tysk by, som var planen, at de skulle bruke det som en ankerpunkt. Så planene var lagt at det skulle være en stor hovedgate med masse hus, fireetasjers hus, så vidt jeg husker. Det skulle også bygges opp i åsidene

på begge sider av Øysand, for at der skulle folk bo, med masse tunneller inn i berget som i første omgang skulle brukes til å lagre våpen og munisjon og så skulle det bygges leiligheter på utsiden kjempefine ting som lå veldig fint til i sola og dette var det modellene men alle de modellene ble sprengt

det var sånn at Hitler hadde en modell som var 4x4 meter av det stedet hvor alt var detaljert laget. Så finnes det ikke noen fotos, vet du hva, av det. Det er noen som sier at det finnes, men jeg har letet. Så en av mine oppgaver da, i dette prosjektet i det spennende, var å dra gjennom alt

som var av arkiver i Norge og prøve å finne spesielt dette bildet og alle omtale av Øysand og hele den planen om Nytronheim. Så jævlig spennende da. Ja, det er veldig spennende. Det er et veldig spennende prosjekt. En annen del av det var å snakke om bygging av Øysund og hele den planen om Nytronheim. Så det er jævlig spennende da? Ja, det er veldig spennende. Det er et veldig spennende prosjekt. En annen del av det var å snakke om bygging av jernbanen i Norge av tyske fanger under krigen.

Også veldig spennende, men også bare helt grusomt. Så det var veldig tung materie å gå gjennom. Men å lese om den enorme innsatsen som ble lagt i jernbanen infrastruktur, og hvordan de brukte slaver, og hvordan spesielt slaver fra Østeuropa, som ble tatt i fange, ble sendt til Norge for å bygge jernbane,

og bare ble behandlet som man ville behandle maskiner i dag, på en måte. Men veldig spennende greier, og jeg glemmer veldig når boka kommer ut. Og det har jeg gjort veldig mye bra research på, både fra norske forfatter også, så det var veldig mye gøy å lese i. Men spesielt det her å dra til biblioteket

her på Aksjus for eksempel, dra til arkivet der og få komme inn og skive fra hverandre sånne svære hyller og gå inn og føle meg som Gandalf i minastiret og sånne gamle dokumenter sånn. Ingen hadde tatt til bindersene helt rustende, hadde lukta diesel av papirene

Fordi de hadde blitt redda ut fra et eller annet svrak Du fikk oppgaven her i Oslo Og satt deg på hesten Og bare Show me the meaning of haste Akkurat så følte jeg meg Og i de mørke timer Å sitte der i fakkelskinn

Det var helt og utrolig spennende men altså dette med krigsarkitektur og krigsplanlegging det er altså den arkitekturen som etablerer seg i sånne diktaturer er jo ekstremt spennende fordi de er så tydelige og så begynner man å ettergå

og se på det som arkitekturteoretisk og analysere det på en måte så så er det ikke så spennende. For det er bare gamle ting på nytt, veldig ofte. Det er bare sånn, kjempebreie gater, vi gjør alt i marmor, og så har alle lys, og så er det ferdig. Det er ikke noe utfordrende på en måte. Da hittet det liksom satt for seg selv, og bare, det var ikke noe iPhone da for å si det sånn,

da var det satt den kanskje med, han drakk ikke heller vet du, han satt med en liten... Han gjorde han. Han bare satt der. Han satt der med sparkling water, kanskje. Sparkling. Sparkling water. Og satt han da bare så og tenkte. Hva tror du han liksom tenkte om seg selv

og det han hadde fått til og fremtiden da han var på høyden Hvis du skal prøve å sette oss inn i hudans For det første jeg tenker på er at hele verden er min fiende Det er et verdensbild allerede nå, jeg får angst

av å prøve å sette meg inn på en måte Alle prøver å drepe meg men jeg har antakeligvis rett inni mitt eget hode Men det som jeg synes er fascinerende er jo den der alle prøver å drepe meg, men jeg har antakeligvis rett inni mitt eget hode. Men det som jeg synes er fascinerende, er jo den der, den ståpåvilja som var der.

Og jeg skjønner ikke hvordan, alt som skjedde med det tredje riket, var så stort. Det var på en måte, man skulle bygge de største byene, de største bygningene, vi skulle ha de største, flest tanks, flest skip, flest av alt, vi skal drepe flest, vi skal drepe flere enn alle andre.

Og den måten å tenke på, kjenner jeg meg veldig lite igjen i. Maksimere alt, egentlig. Jeg kan skjønne at visse type mennesker kan få sånne enorme, nesistiskeke stormannskale

tanker og nå er det litt lei av sammenligne Donald Trump og Hitler for det blir så liksom men det er noe i det at det det er noen det er noen likheter der

er det ikke det da? du skal på en måte bare fake it till you make it utrolig store tanker Jo, men altså det var jo også en tanke jeg vet ikke hvor langt de kom med det prosjektet men han hadde tanket at det skulle bli en demning ved Gibraltar og så skulle de senke

Middelhavet med noen meter sånn at det skulle bli lettere å bygge en brue over jeg tenker, hvordan det er ikke science fiction engang for det er helt lattelig Mange middelhavet med noen meter, sånn at det skulle bli lettere å bygge en brue over. Jeg tenker, hvordan tenk? Det er ikke science fiction engang, for det er helt lattelig. Men likevel, ja, vi prøver det. Det er klart at det har du jo gratis arbeidskraft.

Men Lell, altså jeg kan ikke forstå hvordan. Jeg klarer ikke å fatte det. Ah, det er fucking sittelig, ass. Jeg hater han, men jeg elsker han. Det er et evig spennende tema. Nei, jeg skjønte at jeg elsker han, men herregud, det er spennende. Jeg hater han med blodfeil.

Jeg har sett alt av det du har gjort. Jeg har sett alt av det du har gjort, og du er utrolig dyktig, så det er veldig bra, men det du gjorde mot jødene. Ikke vett. Vi skal litt videre. Jeg har jo snakket tidligere i podcasten omere Jeg har jo snakket tidligere

i podcasten om jeg har jo som Hitler grandiose visjoner Der overlapper dere Jeg kan jo veldig sette meg inn i å drømme om et flott hjem Jeg tror ikke

jeg har det Jeg er såpass lite ambisjøs, såpass lite hardt arbeidende, at jeg tror ikke jeg blir styrterik. Men si at jeg skulle ha et flaks. Si at jeg skulle... Ofte handler det om flaks, ikke sant? Det er trygt å lene seg på det.

Si at jeg faller og promper, og så går det viralt, og så får jeg momentum. Plutselig er du på opera, ramler og faller, promper, typisk. Ikke sant? Det er fort gjort. Det er Trull Svensen, han har råd til å bygge seg et ordentlig hus nå, fordi han drakk seg driting og snublet rundt på premieren for det mange år siden. Var det på James Bond det også?

Ja, det var ikke det. Jeg lurer på om det var det. Jeg har fanseverert dry martinis. Det var det han gjorde. Jeg vet hva, i stedet for løye, jeg har aldri drikket martini. Jeg har ikke det. I hvert fall ikke dry martini. Og du løyde på det? Jeg løyde på det med det. Men jeg har vært i martini

barbeken. Så, ok. Nå har jeg jo en arkitekt, snart arkitekt, men den jeg kjenner med mest kunnskap på feltet. Jeg har jo

hvis jeg kan starte på, og det her koser meg med merke, når jeg ser folk på en måte er på byggeplassen til sitt eget hjem, da blir jeg nødvendig. Det er to ting jeg vet jeg vil ha. Begge

involverer vann. Fordi jeg tror at det å kunne starte med en dusj blir liksom, en vanlig dusj er litt kjedelig. Du tenker på en dusjkabinett som du kjøper i butikken? Ja, en vanlig dusj er jo selvfølgelig

det gjør noe sinnssykt mye med deg, bare å få vann på kroppen. Det er noe urinstinktivt med det, at vi kommer i kontakt med vann, og så våkner vi til på en eller annen måte. Jeg tror jo at det å starte dagen med et bad eller et dusj, det er nøkken til en god dag. Jeg har snakket mye om denne dusjen jeg vil ha. Ja. Det er det er selvfølgelig fantastiske fliser

og et ganske stort rom, dusjerom men det er dekket av planter som på en måte er det er nesten et eget økosystem der inne. Men alle vet at det er veldig vanskelig å ha plante på badet, fordi vi har sollys.

Hvis du ikke har vindu, så er det veldig vanskelig å holde gode planter. Jeg er en plantemann. Blitt det måre, er det. Så jeg skal ha en sylinder opp i taket, der sollyset treffer. Sollyset går i sylinderen, og treffer plantene, og med dusjvannet skaper bare en

om morgenen. Det er flott. Er det mulig å få til? Nei. Nei, det er ikke det. Fordi du skal dusje om morgenen? Ja. Og hvor står solen om morgenen?

Den står i øst. Og lavt på horisonten? Ja. Du kan jo vinkle den sylinderen han tar på toppen, sånn at du fanger sollyset inn. Men det høres ut som du bor i Marokko, og skal du se midt på dagen. Og det er jo kjempeflott.

Kan jeg få til å lagre sollys på en eller annen måte? Går det? Å lagre sollys? Ja. Nei. Det går heller ikke. Selvfølgelig. Nei, det er Einstein.

Det er ikke dypt nok i Einstein-teorien, merker jeg. Men det du kan gjøre, er å lage en vegg, altså du har denne cylinderen som går opp, som går rett opp, og så blir det et rundt hull i taket ditt. Og så tar du da den veggen

som fanger sollyset fra øst. Ja, reflekterer. Reflekterer det. Det er jo å fange sollyset, gå på en måte an i det at det reflekterer, så ned i fange sollys som går på en måte an i det at det reflekteres sånn ned i den greia mange kirker gjør det

og sånt så du skal klare å få til indirekte sollys i hvert fall mer enn nok til at planten din skal overleve vil jeg tro ja, for det er

da blir det ikke sånn jeg har sett for meg det er dermed sett for meg et tempel altså der sollys bare naturlig treffer plantene men kan du ikke ha vinduer da

i stedet for denne sylinne Du kan ha begge deler Du bor jo i Norge også Det er jo så lavt lys hele vinteren Jeg har noen vinduer Der man ikke ser inn Men

Kan du gå der Der med en sollys som kommer inn Ja, ja Ja, selvfølgelig Der det bare bombarderes med lys Masse lys Og så skal det være noe musikk selvfølgelig Noe endja eller noen greier

Ja, noen loungemusikk Og så skal det være noen deil selvfølgelig, noe endja eller noe greier. Ja, noe loungemusikk. Og så skal det være noen deilige junglufter. Og liksom apelyder og sånne ting. Fuglesang er jo kjempeferdelig. Fuglesang og apelyder. Det er helt rått. Ja, det er det jeg skal. Det høres veldig bra ut.

Det er rått, men jeg har jo enda mer grandiose planer når det kommer til morgenbade, eller morgendusjen. Det har jeg snakket mye om. Jeg følger det som heter Wallis, eller jeg som kaller det Wallis and Grom, mitt modell. Men at du sklir ut av senga. Sklir ut av senga,

smartseng, madrassen, nå vekker du deg og går opp i vinkel, rett ned tøfflene. Og så blir du vippet, nei, ikke tøfflene kanskje. Det jeg har tenkt er at du blir vipp, rett ned tøfflene. Og så blir du vippet. Nei, ikke tøfflene kanskje. Det jeg tenkte er at du blir vippet rett ned en luke. Så du faller

20, nei ikke 20, det blir mye. 5, 3 meter. Nei, kanskje litt mer. 5 meter. 5-7 meter. Og så under huset så er det en Batman-hule. Det er en grotte, med baseng i bunnen,

som er også dypt, så du bare faller ned i grotta di. Det høres veldig deilig ut. Men du må ha baseng, du skal rense vannet, du skal ikke ha sånn grotte-vann. Nei, jeg skjønner. Det skal være marmor,

kanskje, på veggene. Som en romersk bad. Ja, det skal være marmor Kanskje på veggene Som et romersk bad Ja det skal være faen meg Hitler junior faller denne der Det er faen meg pervers Hvor varmt er det vannet du faller i Er det sånn is som der friser Nei nei nei

Jeg har selvfølgelig is Det er varmt det vannet Jeg tror det er nesten 5-året Men selvfølgelig er det isbadmt, det vannet. Jeg tror det er nesten fem år jeg vil gjøre det. Men selvfølgelig er det isbad litt lenger inn i lokalet. Og bastu og alt, altså alle faciliteter. Det er jo, og du trenger ikke akkurat at det skal være isbann for å våkne av det fallet. Det er jo tjokk.

Nei, jeg skal ikke ha det jævlig. Nei, det skal du ikke. Jeg skal bli bare, livet skal bli en drøm. Jeg tror det er så tenkt av det da. Det høres veldig bra ut. Det eneste problemet for meg, det er et veldig flott bilde, men inni hodet mitt så er det bare denne Bolles & Gromit-musikken på

fra du våkner til du legger deg. Vi er heldigvis i en posisjon der vi kan plukke litt som vi vil fra Bolles & Gromit, så det er ikke noe av det verste, bare det beste. Det høres veldig, jeg er helt enig. Det er noe med denne automatiseringen

av ting hjemme som er veldig, veldig behagelig.ig. Det er noe med den der automatiseringen av ting i hjemmet, som er veldig, veldig behagelig. Dører som åpner seg for deg. Kokende vann i springen. Det er en revolusjon. Ikke at jeg har det, men det høres veldig bra ut. Kokende vann i springen. Jeg setter pris på det hjem som har god temperaturregulering i springen.

Har du lagt merke til at det er mindre og mindre av? Ja, det har jeg. Er det utrolig? Jeg har vært heldig med evene mine. Jeg har ofte hatt god temperaturreglering. Det er bra. Fordi den eldste bygningen jeg bodde i var fra 1899.

En så grønnløka bolig. Fra det så har jeg bare bodd i nyere og nyere boliger, og de har bare blitt dårligere og dårligere. Den som jeg bor i nå er fra 2012, og alt er dårlig. Og det å reglere temperaturen i dusjen er liksom helt umulig, for jeg er liksom et tap av den kranen for å regle

fra varmt til kaldt, og så tenker jeg at nå beveger jeg det, og så blir det glovvarmt. Jeg kan helt ærlig ikke engang se at det beveger det, men det blir så varmt. Og så blir det iskaldt. Fader, nei, det er... Hvis vi skal gå litt over i en spalte jeg pleier å ha her, som heter Fremtiden er nå, det er, men altså, hvis vi skal gå litt

over i en spalte jeg pleier å ha her, som heter Fremtiden er nå, som er en teknologispalte. Hva er det vi kan vente oss i de neste 10-20 årene av innenfor de fire veggene, og utenfor for så vidt? Solceller, det kan vi bare,

det får vi, det er det mange som har allerede solcelletaksel først og fremst så tror jeg det er det at du lager din egen strøm det er det første tror jeg og så er det jo mer og mer fremskritt på trådløs elektrisitet

at du rett og slett har strømutledning at du kan sette fra deg en kule på bordet og så begynner du å løse hvis du vil og så flere kontroller til TV og sånn, det må vi bli ferdig med snart. Det er helt enig. Og det er jo, man skulle tro at disse tingene

var fiksa. Hvis Apple klarer å ha en fjernkontroll med tre knapper, skulle jeg tro at man på en måte kunne klart å samkjøpe. Det må et EU-regulativ til, føler jeg. Det må en lov inn som sier at vi skal ha USB-C, og så skal vi ha infjernkontroll til alt. Det er på en måte, det må en del

reguleringer til det, for at det der skal gå opp. Men det som er vanskelig da, på skolen for eksempel, så har du designlinje og arkitekturlinje. Og de som jobber med sånne type innovasjoner i hus, altså smart-EM, de går på design. De går på arkitektur. Så de kan egentlig veldig lite om det,

men jeg er veldig interessert. jeg har jobbet veldig mye med ny teknologi og sånn selv også men så er det det da, at du ser på hus du drar tilbake til romeriket og ser på hus der ja, du har soverom, du har stue kontor, du har liksom de forskjellige rommene

det som vi kaller romprogram det er liksom mer eller mindre likt i romeriket, og opp gjennom middelalderen, for alltid så har hus på en måte vært ganske sånn det har vært det det har vært. Og så kom det sånn stort skift tidlig på 1900-tallet med modernisme og alt dette her, at du

ok, vi går bort fra de gamle tankene om hva et hus er og så ser vi på hva vi trenger. Hva er det et menneske trenger for å utfolde seg? Man trenger et rom til å sove i, snarere enn et soverom. Og så får man en del nye ting. Man begynner å få litt ramper hjemme og tenker mye mer på lys og sånne ting. Men likevel er det som programmet, igjen,

er det samme. Så jeg tror ikke man nødvendigvis vil se sånne store endringer i de tingene der. Ja, men hvis man vil, så kan man få helt rå ting. Tenk deg når vi får jo smartere robotene og AI, hvis vi får AI og artificial intelligence og sånn tenk deg at du står på kjøkkenet, og så har du på en måte

du trenger ikke å åpne et skap men kjøkkenet er levende, så du sier bare Siri eller hvis du er utrolig kjedelig så kaller du AI-en din Siri du kan velge navn på AI-en din selv

og så går det på Siri eller Hey Google. Valdemar. Det er litt kronglet å si Valdemar hver gang. Men det er et godt navn, for det er ikke så mange du kjenner som heter Valdemar. Valdemar, Sil.

Og så kommer Jules ut med Sil. Skjønner du? Ja, det kan jeg også. Og kanskje til og med sånn, at Sil legger seg i vasken, så du slipper å holde den selv og sånn. Du kan bare liksom hele pastaen oppi der. Ferdig.

Og nå vil du gryte den på en måte. Ja, og så legger du bare, hvis du er ferdig med et glass og en knive, så legger du det, kaster du det bare inn i et eller annet greie, og så rydder oppvaskemaskinen selv. Ryddegreien, der tror jeg det er. Hadde jeg også hatt veldig mye glede av å få fått noen innovasjoner av ting, men så er det ja

men man har jo allerede si at man har, du har støvsuger og vaskeroboter og sånn som bare går rundt i huset ditt og gjør ting men så er det liksom veldig mye det er ikke så mye mer i huset mitt som jeg ikke har lyst til å gjøre selv, eller? Det kan bli mye selvfølgelig,

eller du kan miste helt, hva skal man gjøre til slutt da? Det går ingen klokke, ass. Men det er jo bare å skyte inn dette. Ja, det kan gå litt over. Der er jo virtual reality på en måte, potensial på den måten at du kan sitte i en bitte liten leilighet

i Bangkok, og så er det en ve en bitteliten leilighet i Bangkok, og så er det en veldig liten leilighet, og så tar du på deg VR-brillene dine, fordi du skal se på film. Og da er det ikke sånn at du ser på film i VR, men kanskje VR-brillene dine tar deg med til en kjempedeilig luftig leilighet i en toppedasje i en boligblokk i Paris,

og så hører du litt lyden utenfra, du får det lyset ut til Eiffeltårnet du fjerner, og så snur du det over til TV-en din som henger på veggen, og så ser du film på den. De løsningene er jo der, og jeg vil gjerne bruke de på en måte. Så det kan hende at det er noe som går inn og endrer. Kanskje man får rom hvor man kan sitte i et rom,

og ta på seg VR-billene, og bli transportert til en oljeplattform i Nordsjøen og sitte der og se på kino som de andre oljearbeiderne. Det er mer sånn atmosfæriske ting som kan gjøres da, med den teknologien. Kanskje vi bare sitter i sånne skur til slutt og lever i en parallell simulert

verden. Ja, så hvis den er bedre, så Det er jo for så vidt, det er plått i Matrix. Og i denne som er en veldig god bok om virtual reality som ble en film for ikke lenge siden,

hvor det er en fyr som driver med VR, den hele tiden. Ready Player One. Der er det vel mer at man lever vanlig livet og så kan man flykte inn i spillets verden og i virtuelle virkelighet men Matrix, der ligger man

i sånne vannbad Du vet ikke at du er til stede på en måte Og så er alle menneskene lagret fordi de er på at det rir Det er litt tynt Jeg så den på nytt Matrix-scenen for noen måneder siden

Jeg synes det var litt boring. Jeg synes det, men det er litt tynt. Jeg vet det, fordi du har fortsatt sola. Ja, ikke sant? De robotene kan gjøre alt, men de kan ikke lage en solcellepanel i verdensrommet. Det klarer de ikke. Tenk deg liksom,

jeg hørte på en eller annen podcast, eller jeg leser en eller annen bok, der disse astron en eller annen bok der disse astronomen og kosmologene på Carl Sagan sin tid og de som var litt sånn nyte, altså de drømme de var sikre på at de snart skulle finne en liv på andre planeter, fordi når teleskopene ble bedre

så kom man til å se at man begynte å bygge solceller rundt solene og begynte å dekke med, og det er jo veldig lett å se avanserte stilisasjoner og sånt. Men vi er veldig langt unna. Det var vi innom forrige podcast der, at jeg så Brian Cox, vet du. Han er partikkelfysiker og holder sånne shows.

Det er veldig mye visuelt å forklare hvor stor ting er. Det er helt ubegriplig. Men det kan vi ikke gå inn på nå. Nå skal vi faktisk holde oss til... Nå ble det litt over 45. Jeg vet ikke om vi skal holde fort. Jeg har ikke ferdig med... Kanskje folk tenker at

nå skal jeg gjerne høre mer. Men det skjer ikke denne gangen. For jeg vil høre neste podcast. Vi skal i hvert fall sende masse kritiske mailer som sier at du ikke bare kan avslutte en podcast på denne måten. Det går ikke an. Løse tråder overalt. Jeg får høre hva folk sier.

Send meg gjerne noen meldinger på Instagram om hva dere synes om Ris og Ros. Hvilke gjester vil dere ha, nå kan dere velge fra alle kategorier alle gjester er velkomne jeg vil ha vaktmesteren på rusløkka skole gamle, men som har fortsatt

nøkkelknipp, han vil ha han er i arbeidsleden, han river rusløkka skolen han river rusløkka skolen prater med han om hva han gjør i pensjonstilværelsen sin. Jeg vil ha en gammel snape som sitter og drikker rulling, som drikker kaffe og naver dagen lang,

og tipper, han vil ha. Jeg vil ha alt mulig. Det kan være biologer, alt mulig, eller bare morsomme folk, som dere vil høre. Så her er alt mulig. Vi bygger denne podcasten sammen.

Det er sånn billig, populistisk riks der. Det er lurt det. Få folket med. Som hitter. Nok en gang i overlapp. Hvis du liker byggekunst, så må du høre byggekunstpodcasten til Alex her. Den finner du der du hører podcast.

For første gang på lenge så må jeg ikke pisse noe særlig. Det er kanskje fordi vi ikke holder på så lenge. Det er kanskje det også. Hvis du pleier å sitte i to timer, så skjønner du at det begynner å bli trengt. Jeg merker at det begynner å melde seg. Kanskje det er et argument for å ikke holde på så lenge. Jo, nei, jeg vet ikke. Jeg er veldig fan av lange podcaster.

Vi får se litt hvordan det blir. Denne podcasten er i stadig utvikling. 50 års perspektiv jeg skal holde på til jeg dør og gir jeg meg før det så kan det ha grunn til å være skuffet jeg tenker jo at

tenk deg når jeg har 50 år på baken av podcast da må jeg være podcastenes Ronaldo fotballspiller jo, men du er veldig flink. Jeg tror det er riktig god.

Ja, sånn er det. Det var sykt god. Du dominerer. Å, jeg gleder meg til det. Jeg gleder meg til du blir gammel. Tusen takk for jævlig hyggelig å snakke med deg. Likaså. Jeg håper du vil komme tilbake om, si 40 år da.

Om 40 år. Nødvendigvis igjen. Da kommer du også til å være en sykt god arkitekt. Ja, da kommer jeg til å være arkitektenes... Henrik Bull. Henrik Bull. For eksempel. Sikt høyere enn deg. Om 40 år. Nødvendigvis igjen. Da kommer du også til å være en syk god arkitekt. Ja, da kommer jeg til å være arkitektenes Henrik Bull. Henrik Bull. For eksempel. Sikt av å gjøre det. Ja, Ronaldo.

Eller Pelé, hvem var det du sa? Hvem er arkitektenes Ronaldo? Det er sikkert Rem Kolas da. Rem Kolas. Vi poddes. Vi poddes. Som vi faen ikke skal si igjen. Ha det!

Moderne media. Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er med kvitteringer og bilag i fiken, så vi gir oss hervid. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap.