Fladseth - #74 - Erlend Osnes

Episode Date: February 12, 2021

Crosspod med den bodøbaserte podcaten "Heimelaga". Erlend og Henrik er to komikere som elsker å prate. Her går det i et bankanes kjør fra start til slutt. Live-Podkast, fredag 9.12. på Parkteatret i Oslo. Kjøp billetter her: https://www.ticketmaster.no/event/694079

Når jeg og Doffen gjorde det, så bare tok vi opp begge sporene, og så parret de opp, og det gikk som snus. parret de opp, og det gikk som snus. Ja, men det her er jo helt strålende. Ja, til kjære lyttere, så var jeg litt usikker på om vi måtte klappe i gang og synke, for vi sitter jo på to forskjellige

landsteller å gjøre denne podcasten her. Det gjør vi. Du befinner deg, men du, i Oslo nå, det må jo begynne å gå på forstand og vett og vilje og alt. Dere har jo faen vært innelåst siden november. Ja, det begynner å dra seg til nå. Jeg har vært en av de som har klart meg best mentalt.

Men nå er det torsdag her i Oslo, og jeg har dratt i gang med pinnekjøtt, og jeg har da man sitter og pimper akkehvit og spiser pinnekjøtt godt ut i februar, så det er kanskje det begynner å mise forstanden, ja. Eller gjør vi det ikke? Eller er det akkurat sånn det bør være? Jeg føler du er akkurat der du burde være, for å være ærlig.

Det gikk plutselig opp for meg, for jeg så plutselig en fyr på Twitter, som hadde en sånn lang avhandling, så skrev han sånn, vet folk i resten av Norge hvordan det egentlig er i Oslo og så listet han opp, vi har vært inn i lov siden da og så tenkte jeg, fuck det har de for vi har jo ikke det

vi som nordlendinger nå sånn som vi opptrer overfor hverandre sånn som klemming og sånn det er egentlig noe dere får med sør på vi gjorde det for vi trodde at det var det man måtte gjøre så vi har akseptert. Vi snakker ikke med naboene, vi holder oss for oss selv. Så for å være helt ærlig, ja, vi lever egentlig

mer eller mindre normalt her oppe. Men det er små ting. Dette er sjokkerende nyheter, Erlend. At dere der, jeg var sikker på at det var omvendt, ja. Nei, nei, nei. Hva sier du nå, at dere ikke snakker med hverandre og klemmer hverandre der oppe Jeg trodde det var et ordentlig raus samfunn

Vi er raus Men hold deg unna meg Du må kanskje ut I litt sånn kyst Små bygden og sånn Nei, nei, nei Mamma bor ute i Skilofoten Der setter de og spionerer i kjøkkenvinduet

Bak kardinene på hverandre Snakker om hverandre. Det er bygd i dyre stert, vet du. Jeg trodde det var det eneste jeg hadde i mine. Bare en myte. Men folk

tror vi er litt sene å ligge bakpå, det er vi ikke. Men vi er ikke røs, og vi liker egentlig ikke folk. Da er det helt likt da, egentlig. Ja. Det er jo bare faen av forskjellen på storbyen og den, altså Bodo er en ganske relativt stor by.

Ja, relativt. Hvor du, men du er rett og slett fra Oslo. Ja, jeg er fra litt sånn høyden da, jeg er fra Beklaget, Nordstansområdet. Så vi har jo, jeg var jo gans litt sånn høyden da Jeg er fra Beklaget nordstansområde Så vi har jo Jeg var jo ganske sånn 13 år Før jeg var nede i byen Alene og sånt, tror jeg

Jeg har levd et skjermet liv for det Jeg er ikke 13 da, men jeg var 10 da Jeg var veldig, veldig gammel Jeg var veldig trygg Oppe på Beklaget da jeg Vokste opp. Faren min bodde i Holmenkollen når jeg var 8-9-10.

Da brukte jeg å ta trikken fra Holmenkollen og ned til sentrumet for å være alene i byen når han var på jobb. Jeg tror ikke han vet at jeg gjorde det, men jeg gjorde det. Jeg fant ut, men trikken er veldig lett, for du går over på andre siden når du skal hjem igjen. Da jeg var ni, så tok jeg den koblingen. Da skjønte jeg at disse to er connectet, dette kan jeg jobbe med.

Hva gjorde du når du gryta da? Nei, hva gjorde jeg? Det var en sånn her gammel butikk der de selte alt mulig, sånn her Dungeons & Dragons figurer og vampyrtenner. Rett og slett en sånn type Dungeons & Dragons-figurer og vampyrtenner

og, altså, rett og slett en sånn type butikk når du var liten, så du ble ordentlig giraver og kunne være der i timesvis de hadde trollmannkapper og sånne nære ting som jeg likte Det er den ved regjeringskvartalet, kanskje? Nei Ja, jeg tror ikke det var den

Det er så lenge siden at jeg er usikker på om det er den eller den som ligger bortfor Oslo S der Ja, ja, ikke sant? Ja, ja, ja, nei, det er så lenge siden at jeg er usikker på om det er den eller den som ligger bortfor Oslo S der Ja, ja, ikke sant Ja, ja, ja Nei, det er jo sikkert vi snakker jo hvor mange år det er jo dritlenge siden dette her

30 år, kanskje? Det er mer Det er 33-34 år siden Hvor gammel har du blitt nå, Ellen? 43 43 Jeg ble 43 nå i 11. januar, faktisk.

Da er du litt over ti år eldre enn meg, da. Ja. Jeg og Dag Søroes er ganske nøyaktig like gammel. Han har bursdag to dager før meg. Jeg tenker litt på det av og til. Vi er jo på en måte, vi er jo veldig like. Altså, vi er kollegaer og prater som om det ikke var noe aldersforskjell, men de ti årene, det er jo

det er jo noe da. Du lærer jo en del på ti år. De tingene jeg har lært fra liksom 20 til 30, det er enormt. Er det like mye fra 30 til 40? Jeg vil si mer. Å fy faen.

Jeg vil si mer, for jeg føler at du på en måte det samme antall team, men det er akkurat så det dobler avstand, hvis du skjønner hva jeg mener. Fordi at sånn som jeg var 20, det er jo den her klassikeren, da jeg var 20 så hadde jeg verden med ballene, jeg visste akkurat hva faen jeg gjorde,

og alle måtte høre på meg. Så da jeg ble 30 så begynte jeg å tenke seg, faen det er jo litt kult, her er jo litt å lære og sånn. Og da jeg runder 40 så visste jeg at jeg kan ikke en drit, jeg kan dette lille her, og så hører jeg på alle, og så gidder jeg ikke å diskutere med noen

for jeg vet at jeg kan ingenting så det er egentlig så, men jeg lurer på om det er testosteron som forlater kroppen ja, jeg kjenner meg veldig igjen i det jeg, det er nesten litt synd at man jeg følte at jeg kunne så jævlig mye før, og nå kan jeg ingenting

jeg føler ikke at jeg kan noe ting men det har jo med at man lærer seg kunsten og har nyanser og på en måte man må skjønne i hvert fall ikke alle men mange av oss skjønner at her er det jævlig mye du må utforske

før du kan konkludere før du kan gjøre det på et standpunkt og du kan nesten aldri konkludere, før du kan gjøre det på et standpunkt. Og du kan nesten aldri konkludere. Nei, du kan ikke det. Du kan konkludere. Du kan i beste fall synes det, etter min mening. I beste fall synes det.

Du kan aldri konkludere. Jeg har konkludert så inn i helvete mange ganger og tatt feil. Det er så mange folk som jeg har tenkt, han der er en jævla idiot, og han er ganske sikkert ikke liker meg, vi har ingenting til felles. Og så bare, oi, han er jo et herlig menneske,

og det var min usikkerhet. Men det er litt gøy, for du er født i, er du født i 88? 89. 89, ja, så da snakker vi sånn 11 år i forskjell. Jeg er født tidlig i 78. Ja. Men det er litt gøy, sånn referanser.

Jeg snakket med Bårli her, for ikke så lenge siden, og typen hans er ung. Og han trodde at... Da snakker vi om Niklas Bårli. Ja. Og typen hans er ung, og han trodde at filmen Grease var spilt inn på slutten av 90-tallet.

Og det synes jeg er så gøy, men han er jo ung, hvordan i faen skal han vite det? Så det må jo være noe på de 11 årene jeg levde før, det er referanser som du ikke tar. Så jeg husker at Kong Olav, gjør du det?

Nei, det er løgn, hvis jeg sier noe annet. Jeg føler at jeg kjenner han litt, fordi jeg har, jeg er veldig fascinert av Kong Olav og jeg har prøvd å se en del, eller søke etter han på YouTube det finnes bare ett litt lengre intervju med

Kong Olav på YouTube og han er altså så herlig type han er altså så skjønn gammel mann på det intervjuet der jeg ble rørt og jeg er ikke skjønn gammel mann på det intervjuet der. Jeg blir rørt. Og jeg er ikke noen sånn konghusmann egentlig, men han fyren der.

Ja, men det er noe som konghuset ikke har hengt med i tida, for jeg husker på den tiden, alle kongefamilien ble dratt frem jævnlig. De var ordentlig opp å si, folk var opptatt av dem. Så nå gir jo folk faen. Ja, han vinket og klepp over i snor. Det er ikke så nøye. Mens da var det

når Olav døde, jeg husker det var skikkelig landesorg. Jeg gikk på barneskole, vi fikk fri, folk i klassen min gråt. Hva skal vi gjøre nå? Hva med kongen? Men jeg ser jo, kongen er død, lenge lever kongen. Men der har de ikke hengt med i timen det kommer nok til å bli litt sorg med Harald også

men han, Håkon det blir ikke mye det kan ikke måle seg det er ikke i nærheten av kong Håkon ikke i nærheten det tror ikke jeg heller men ok, Olav husker ikke, brukte dere å ha atomvåpen

snakk på barneskolen? nei, det var det hadde vi det har jo tatt seg opp nå men det var jo litt rolig etter etter Sovjetunions oppløsning ja, for vi hadde faktisk

jeg kan huske, ganske, eller jeg husker helt konkret, klokkeklart når vi øvde på å gå i bomberommet, og vi snakket om atomvåpen, og det må sette seg under pulten. Fordi de liksom, russene skulle jo fyre over rakettene til oss. Ja.

Fy faen, er det ikke sant? Det er ganske spesielt. Men det er joke spesielt. Men det er jo litt jeg tror det er jævla viktig prat å ta. Jeg leser den Obama-boka nå. Han var

han var jo jobbet som senator i en del år før han eller ikke så mange år faktisk. Han var litt senator og så ble han kastet inn i presidentvalgkampen det er en lang

historie, men han snakket om at han var veldig opptatt av atomvåkpen og var rundt han var på befaring rundt i Russland og jobbet i en det lagt i en kommisjon som liksom tok

som skulle liksom sikre alle liksom atom våpen og sånn, fordi de ikke kunne falle i feil hender og jeg tror ikke vi er jeg tror ikke vi skjønner

hvor stor risiko det utgjør, det at terrorgrupper får ta... Nå er det sikkert at de har to åpne, men bare sånn biologisk terror, vi ser hvor sårbare vi er overfor pandemier og helvete. Det der er skumle greier som jeg tror vi... Det er så skjørt at vi... Det er nesten et tabu, altså.

Hvor farlig det er. Ja, og det er jeg enig med deg i, og jeg bruker veldig ofte å tenke at alle reglene i samfunnet er i utgangspunktet det er tillitsbasert alt det er bare tillitsbasert hvis jeg og du bestemmer oss for at, nå skal vi altså vi kan reise til Oslo og utgi oss for å være selgere og svindle folk for millioner

for noen skjønner at de har ikke noe selv. Og det er fordi at folk bruker kvaliteter de har noe selv hvis de ikke har noe selv. Det er ren tillit, og det er jævlig kjørt. Det er sykt kjørt, og så blir vi veldig sjokkert når, sånn som her oppe i Norden, så har det vært flere saker, en sånn svindler, eller en, hva skal jeg kalle han? Han knuller rundt på damer og svindler dem for penger. Altså en slags Romeo med økonomiske hensikter.

Så det poppet opp flere og flere historier der han har lurt dem. Så alle blir så sjokkert. Tenk at man kan gjøre noe sånn. Men det er jo dritlett egentlig hvis ikke du har noe skam. Det er rent tillitsbasert, og det er ganske vilt å tenke på. og det er ganske vilt å tenke på ja, vi er det er jo ikke sånn at det er ikke sånn at

vi ikke har ulver og sauer lenger, det er jo like reelt som det alltid har vært, det er noen som er som fucker med sauer det er ulver som fucker med sauer det er jo sånn

det er jo, jeg husker en en digresjon her, for jeg hadde en podcast episode for lenge siden, en annen podcast jeg hadde som heter Jordsmann, der jeg snakket med en gammel finansfyr altså en aksjemegler som var oppe i finans

og sånn, og så fikk han han fikk en aha-opplevelse i livet, der han valgte å bare gå vekk fra det. Han var i et tempel med noen munker og noen greier. Han ble munk, da. Ja, så han gikk vekk ifra. Ja, veldig spennende fyr for så vidt.

Men jeg husker vi snakket om dette med at penger er roten til for så vidt, men jeg husker vi snakket om dette med at penger er roten til alt vondt, og den der klassiske reglene der. Og så hadde jeg en tanke om at hva var det da? Han har justert meg hvertfall på noen greier,

og så sa han at det er ikke sånn at det nødvendigvis... Du må ikke først gå til pengene, men det er sånn at det er ikke sånn at det nødvendigvis du må ikke først gå til pengene men det er sånn at det er noen mennesketyper som dras mot de stillingene de maktposisjonene det er en type mennesker

så du må det er på en måte litt sånn det fungerer var det klart Røstemang? jo, jeg følte på den, men så tror jeg også at, jeg vet ikke om jeg romantiserer livet og alt, men jeg mener alle har en hensikt,

alle har et talent, og hvis ikke du finner det, så er jo penger en sånn sykt bra quick fix. Altså hvis du i mangel av det å bli komplett og føle at du realiserer deg selv, insert penger, sant? For den quick fix, uten tvil, du realiserer deg selv insert penger for det er en kvikkfiks uten tvil

jeg var veldig glad i penger i mange år, men når jeg begynte med stand-up så innså jeg det at om jeg vinner i lotto så blir ikke jeg noe flinkere på scenen, det hjelper meg ingenting, så nå er det tvert imot selvfølgelig at jeg hadde vunnet 137 millioner i noen sånne eurojackpot

så har folk blitt sånn, åja skal den rike rotta komme og underholde oss nå? Hva faen gjør han her? Han sliter ikke. Det vil være et handicap, ikke sant? La oss si du er glad i å springe maraton. Du blir ikke raskere å løpe av penger. Da ser du hvor penger kommer til å kort. Men samtidig, jeg elsker jo gods og gull,

men det er alltid den der lille ekse når du finner mening av det. Jeg vet ikke om det er dyppløyende, men jeg tror det handler litt om det også. Ja, men hvis man ser på for eksempel de som styrer skuta, for eksempel i USA, de senatorne, legislatorne, eller lovgiverne der borte,

det er mye jævlig det er mye jævlig folk da men er det sånn blir de skadet i huet fordi de får makt eller er de allerede skadet

og oppsøker og jobber knallhardt for å få den makten det er en så spennende problemstilling jeg tror makt korrumperer tror du ikke det? ja, det er selvfølgelig i en balans i nyanser

det er jo, det er ikke en svart hvit greie jeg så en gang en dokumentar om penger som var jævlig interessant der de liksom så på det med, altså menneskets evne til å forstå hvor mye ting, så så når jeg fortalte deg at, ja, oljefondet, hva det er nå,

det er jo en million milliarder, eller et eller annet, noe sånt, tusen milliarder, sant? Og når du hørte noen si det, så tenkte du, å, det hørtes veldig mye ut. For det er liksom, men du klarer ikke å se før deg, hva det er for noe.

Hvis jeg hadde sagt at jeg så 63 griser i stua mi, så hadde du tenkt, shit, det er mye ut. Men du klarer ikke å se for deg hva det er for noe. Hvis jeg hadde sagt at jeg så 63 griser i stua mi, så hadde du tenkt, shit, det er mye griser. Hvis jeg hadde sagt 63.000 så klarer ikke du å se for deg hvor mange det er. Og det er der jeg tror når du får makt utover fatteevne. Så så Trump for eksempel, jeg tror ikke han skjønte hvor langt makten hans rakk.

Men igjen tilbake til dokumentaren da, så hadde de intervjuer om penger da, og så var de hos han Abramovic, han som eier Chelsea og han hadde en svær jævla jåt, og der hadde han ansatt folk, og det landet et helikopter, så han eier det, og ikke sant, fyren er jo stend og grønn, og så var det en

ung fotballspiller som ble intervjuet og han sa sånn, jeg vil også bli rik da, så de bare, men du er jo rik, du tjener jo 150 000 pund i uka. Han bare, jo, men jeg har ikke så mye som Abramovic. Jeg har ikke råd å ha en sånn jåt. Det er konkurs på 14 dager.

Og det er det jeg tror for hjernen din greier ikke å skjønne. Satan, hvor mye penger du har. Helvete, hvor mye makt du har. Fordi at det blir bare en sånn eviggående runddans der, der du ikke kan få nok. Jeg tror det er en sånn utømmelig hold der i sjela di det er derfor folk, og sånn sånn Trump hvorfor i faen gidder han?

hvorfor gidder du? han er jo helt skadet du har noen som bare er helt skadet jeg hadde den diskusjonen på nyttårsaften faktisk med noen gode venner av meg vi er noe ganske ulike

fordi jeg er veldig klar noen gode venner av meg. Vi er noe ganske ulike, fordi jeg er veldig klar på en ting, og det er at makt og penger gjør deg mest sannsynlig galt i slutt. Og jeg har sikkert sagt i podcastene her før til mine lyttere,

at Obama sa at dette her er et jævla bra kvote han kom med før han skulle bli gjeninvalgt, før det mener jeg og det var at han er glad han ikke får tre perioder

nei, det var kanskje etter han ble gjeninvalgt, samme det han var glad han ikke fikk tre perioder i hvert fall sånn som Franklin D. Roosevelt og før det så kunne du sitte egentlig så lenge du ville, så kom det en lov som sa at du ikke kunne det, og det sa Obama at det var jævlig bra, og jeg liker at han sa det,

for han merker allerede nå at det begynner å trekke igjen, det begynner å merke på hva det gjør med deg, og det er en veldig ærlig uttalelse som jeg liker veldig godt, og det du blir, det spiser opp da. Jeg tror faen meg han er helt spot on, for hvis vi husker tilbake til Putin, så var jo han en

ekstremt idealistisk han var veldig glad i landet sitt, han kom jo inn og skulle snu det som Gorbachev gjorde, han ville samle Russland til Sovjetunionen igjen, ikke sant? Og en leder, et folk. Og han har fortsatt det nå jævlig lenge, og han er jo bidd en superskurk nå.

Han er jo mange milliardær, og jeg er godt så gull. Han ville ikke ha det når han var ung og lovende, og en ung statsleder. Men årene har gjort han til det, for du ser på det mer som ditt, altså du blir vant til det, så jeg tror det ja, jeg tror to perioder på fire år

er vi nok, jeg er faen meg enig, jeg tror det har vært 25 år, det er klart du tror det er din egen jævla lekeplass. Ja, og en ting er sånn politisk makt og rikdom og sånn, men bare i vår bransje så er det jo på en måte, du kan gå fra å være

en som sliter som faen og føler at du ikke får til en dritt og så får du en suksess og så kan det kjapt tippe begge veier, eller så er det bare spørsmål om tid før du rakner. Du er jo et godt eksempel, jeg husker vi startet jo likt selv om du var litt eldre enn meg

du har jo sagt at du var bitter du var litt forbanna på meg, har du sagt. Fordi jeg hadde til synligheten med suksess da du startet. Jeg fikk ganske kjapt det. Jeg føler at du klarer deg ganske greit, da, men nå har du betydelig

mer suksess. Nå har du betydelig mer suksess. Du kjører rundt med egne store show, og du hover inn penger, og det er hele den pakka der. Føler du noe på det der? Reflekterer du mye over det? Er du ferdig med å miste det? Nei, jeg

jeg tror at den bitterheten også er en drivkraft å begynne med. For du er sånn her, jeg vil nå, jeg ser hva han har, jeg vil ha det. Og med tiden så lærte jeg meg vel også å snu det til at jeg unna han det, men fuck han

du har litt av begge men du hadde jo så jævlig vind i siden det er noen ting han ikke skal være med på du var overalt jeg hadde men jeg har jo aldri vært noe særlig ambisiøs kanskje det kanskje du plukket opp det,

at han jobber jo ikke en dritt heller. Det gjorde jeg faktisk aldri gjort. Og nå merker jeg jo det, det har jo gått opp for meg det, at helvete, jeg har hatt vinn i seila, men nå etter hvert så merker man at man må jobbe også, eller så bare dabble av. Ja, men det som faktisk har skjedd,

er at de siste 3-4 årene, mine favorittmennesker henger med og prater med det komikere uten tvil. Til og med en komiker som jeg bare liker, vil jeg heller henge med enn nære venner fra gammelt. For det er gøyere, det er mer interessant når vi er ute og jobber. Men samtidig så kommer jeg til det punktet der jeg gir fan i

hva komikere syns om det jeg gjør og innholdet og alt mulig sånn, fullstendig altså det er hyggelig å få et kompliment, men det er ikke det jeg er ute etter, jeg var jævlig opptatt av det til å begynne med sånn som nå, for det slo meg plutselig her fra tidssiden at at

hvor mange billetter har jeg selv til komikere? Ikke en jævla en. Ikke kjente en krone, ikke en! Ikke en, og ingen av de har gitt meg et kompliment, ingen av de har klappet meg på skuldra, sant? Hvorfor i faen er jeg der når jeg har et publikum som kommer? Det er jo de jeg må være opptatt av. Og så var det også det

når jeg skjønte det med firmagigga, så tenkte jeg sånn ja, men fuck, hvorfor skal jeg ikke bli dyktig på firmagigg også? Det er mange av de som er best og kun gjør firmagigg, så er folk sånn ja, men han gjør det, han gjør skjulteater han gjør sånn. Fuck det, fyren tjener penger og koser seg dyktig på det han gjør. Dritbra for han.

Så jeg på en måte er skilt ut i de der to. Så jeg blir mer opptatt av hva skal jeg gjøre for min del og hva de andre gjør og det hjelper meg, sånn som nå når jeg ser folk sette opp show og sånn, det er bra for han jeg så Blipske sette ut show, jeg bare glimrer det bra, håper ikke det stinker håper at det blir bra

håper at han har suksess, og så skal jeg gjøre min greie, og det er litt behagelig ja, jeg har vært, jeg tror alle har litt et snev av den der bitterheten, og det er naturlig da, fordi det er ganske hevig

den tanken på at du lever et liv, og når du og får du ikke til det du drømmer om, så er det jævla kilt liksom, men men bitterhet, det tjener deg ikke i det hele tatt, og jeg har alltid jobbet mot en sånn bitterett,

eller sånn her, ja, og skulle være mye sundelig på andre og sånn. Jeg har kjent på det, men jeg tror jeg alltid har klart å kvele de følelsene der, altså. Og det har vært viktig. Så når jeg har blitt eldre og jobbet med de tingene, så blir jeg også veldig bare glad på andres vegne.

Gitt at de er fine folk sånn som jeg har blitt for eksempel som man kan liksom man kan bruke tiden sin på å klage over at han er jævla kommers og at han spiller på de riktige ting

og er litt kynisk jeg må ha litt men i bunn og grunn så er han en jævla fin fyr viktig ting og er litt kynisk. Men i bunn og grunn så er han en jævla fin fyr som aldri har gjort meg noe galt. Han er tvertimot alltid kjempehyggelig. Og det er supert at han setter opp show. Jeg håper det går kjempebra. Jeg håper det går helt supert.

Men hva skal jeg si? Ja, nei, rett og slett. Gi meg på den. Jeg er helt enig. Men han er jo en fyr som man på en måte det er vanskelig å si, det er lett å mislike han, men du kan ikke ikke like han

altså du ser jo når han sitter der med sånn kraftig overarm og det er fantastiske vakre ansikter han er så hoveden gryn så tenker du sånn, faen, men samtidig jeg har jo lyst til å unna han, for han er en bra fyr, men du

kan bruke det til drivkraft, det er det jeg mener jeg har sett komikere som kanskje ikke klarer å bruke det som drivkraft det er jo enkelt, jeg liker å henge med de også fordi at når de bare er et sånt sort, jeg skal ikke nevne navnet, men når de er et sort hull av hverandre som bare suger inn all energi og alt det dritt, det er kjempegøy å høre på

men jeg er glad jeg ikke er i Hannes sko, liksom. Når vi snakker om det, så må jeg bare presisere at jeg er veldig takknemlig for det. Jeg har noen gamle kompiser og venner som jeg synes er jævlig funny.

Som jeg alltid har hengt mer med enn komikere. Og det har jeg også merket litt på, at jeg, det er noen komikere jeg henger en del med og sånn, men jeg henger lite med komikere. Og bortsett fra når vi er på jobb,

og vi er på Josefines i Oslo her, og på lokale scener, men jeg henger veldig mye med gamle kompiser, og jeg tror det har vært også ganske viktig både for å vite hvem jeg er oppe i dette jævla sirkuset aldri miste bakkekontakt

og fordi jeg ikke har lengtet etter å komme til komikere fordi det er jævla gøy å henge med komikere det er åpenbart jokes og morro hele tiden. Men det har jeg også fått, kanskje på en litt annen måte,

ikke en sånn krampakke. Det er jo ofte sånn teknisk komikerprat gående. Ja da. Unektelig. Som det blir, men jeg skjønner hva du mener. Jeg har jo også venner, siden jeg ikke bor i Oslo, i Gryta, så henger jeg jo mer i land med folk som ikke jobber med komedie, og det som er

digg med å henge med folk som er kjent til sin barneskola, det er det at der må jeg liksom kjempe min plass i gjengen hold kjeft, nå er det vi som prater altså jeg får ikke den der nu er han ærlig en komiker her, det er sånn hold kjeften din satt han ned

det liker jeg, jeg har kjent folk i 35 år liksom, vi har gått påent folk i 35 år, liksom. Vi har gått på skoler i lag og styrer. Så det er digg også. Men jeg får jo det hos familien min, sant? Jeg får jo rundt og har show, som du sier, og masse folk og sånn. Og så kommer jeg jo hjem,

så er jo han fyren som får plukke opp klær og lage mat til dem, og gi dem penger og kjøre dem i plass. Så da blir jo de fortsatt på plass, da. Det er akkurat det, vet du. Man har jo, var det Bård Tufte som hadde en vits på det, at han satt og rensa

mellom flysene på badet. Og så tenkte han for seg selv, er ikke jeg forkjent til å gjøre dette? Så jeg synes det er en veldig fin, ærlig premiss for det. Du er nok ikke forkjent til å gjøre dette så jeg synes det er en veldig fin, ærlig premiss for det. Du er nok ikke for kjent til det det er jævlig gøy da men det er liksom, for dem er jeg noe

jeg synes jeg hadde kjøpt meg en ny sånn her skjorte replayskjorte med litt sånn patcher litt sånn, hva skal jeg si, hun var litt sånn vill og jeg følte liksom, jeg kan ikke enda gå i den, tenkte jeg, så jeg var litt sånn men jeg følte meg kul i den, og så han kev, han ba ja ja, den er kul og så kom jeg hjem, og så datteren min

på åtte år, nei sju år hun bare sa, pappa tror du at du er 18 år eller liksom, jeg ble parkert i det øyeblikket jeg kom inn der så var det en sånn følelse at hun så lite av meg, men hun så killeselven min og bare kjørte pilene tvert i

så jeg gikk i kne der, jeg var sånn, ah, ok, det var det var det. Men jeg liker det. Du må ha noen som plasserer deg. Så setter jeg på plass igjen. Jeg tror jeg er herda litt mot de opplevelsene der, altså, fordi jeg har egentlig blitt kalt

gammelmodig i jævlig mange år nå. Siden jeg var 17 liksom, ja men jeg har alltid kanskje vært det, jeg har aldri vært noe jålet av meg, og jeg har alltid likt liksom gammel musikk jeg har alltid, jeg har ikke gått

rundt i sånne gamle klær nødvendigvis men jeg har jo vært i sånne gamle jeg snakker ofte på en litt sånn jeg liker å bruke noen ord og uttrykk og begreper som er litt gamle, og det har jeg gjort siden jeg var veldig liten. Kanskje jeg kommer gjennom bøker,

jeg vet da faen hvor det kommer fra. Kanskje det kommer av at jeg så jo på TV med mamma og pappa da jeg var ung. Da var jeg, hvor gamle var de da? 45, altså 35-40. Det var da kapo. Skjønner du? jeg fikk jo, jeg tror ikke unge folk i dag ser på

sånne programmer, som er så langt unna dem i på en måte kultur som jeg gjorde da jeg var ung jeg tror det er helt over, alle setter med hver sin tablet men det er jo en av de tingene som jeg synes er så jævlig gøy med deg på scenen for du har jo en jeg vet da faen hva jeg skal si

en slags gammeldags myndighet akkurat som en myndighetsperson fra 60-tallet som, nu skal du høre her jeg tror jeg også liker det jeg snakker jo ikke så

jeg snakker nok mer sånn på scenen enn jeg gjør tilbake, tror jeg men jeg tror nok og jeg har ikke reflektert så mye over det men jeg tror bare jeg synes det er litt gøy og når man først skal formulere seg når man først skal formulere seg

tilgjort, så kan man virkelig bare klien til med litt sånne greier som det. Men jeg synes jo, jeg må jo si men det er jo så treffet, jeg tror vi til og med har snakket om det før på podcast, men i den serien til Amir, når du spilte

han der, duden der, det er faen meg det er så mye gull der, jeg synes faen meg du var så artig det er akkurat den der var så Faen for en drittsekk Det er gøy å se på, for du er jo ikke det i det hele tatt I det hele tatt

Shit, hvor du hentet den her Evil-jevelskapen din fra Skikkelig Gjennomført Jeg elsker å spille roller Som er Enten jævlig kjipe eller utrolig bittre

og misslykka det er de to jeg synes er morsomt bitterhet er noe av det gøyeste i verden jeg synes han John Cleese når han spiller Basil Fawlty synes det er helt genial for han har sånn akkurat passe bitterhet han vet alle valgene han har tatt

har ført han til en plass han ikke vil være og så passer han på å påpeke det sånn tørt og jeg elsker det lille små, bare sånn små kommentarer som er helt nydelig og jeg synes jeg synes det

jeg synes det er veldig gøy, men jeg synes personlig, det jeg synes er gøy er enda mer realisme, enda mer, det her går virkelig til helvete. Sånn skikkelig galgen humor, mørkt. Hvis jeg skulle lage... En drømmesituasjon for meg er å kunne lage en karakter og en serie, for eksempel,

der en er så jævlig langt nede. Og gjerne lenge. Kjempe lenge. Og man tror på det ja trolig patetisk misslykka kanskje opp til kanskje ti

selvmordsforsøk på samme dag og så bare må du komme den oppturen ikke sant og så er det et eller annet å spinne videre på det det synes jeg er gøy

det er en av de tingene jeg synes er jævlig gøy for jeg så opp Seinfeld igjen her for to år siden og da hadde jeg faktisk ikke sett det siden jeg var kid og bitterheten i George Costanza når du ser den som en voksen person er faen meg helt nydelig for det er ingenting

han lykkes ikke med noen ting for det er ingenting, han lykkes ikke med noen ting, aldri aldri om han lykkes, og det er faen meg det er noe så gøy jeg skal fortelle, det her har jeg faen ikke fortelt noe av det artigste jeg har opplevd i ektelivet mitt og det er en situasjon jeg bruker å tenke på ofte så jeg ler så inn i helvete godt

da jeg gikk på skole i Norvik jeg gikk og studerte på høyskole mange år siden så var det en som gikk på ingeniøren som vi ble kjent med, det var jeg og to andre karer i klassen, og så var det en som var ingeniør, han var ute og henglet med oss. Og i løpet av det andre, eller tredje året, han er på skole der oppe, så begynte kona hans,

eller dama, å knulle på en kompis av han, så han kom hjem og fant de, og så måtte han flytte på en hybel og greier, han var alene, hun ribba han for penger, han fikk ikke se ungene, han hadde en gammel bil, så de var bra ut sammen, altså alt gikk til helvete. Og hver gang vi møtte han, han var alene, hun ribba han for penger, han fikk ikke se ungen, han hadde en gammel bil, så de var bra ut sammen, altså alt gikk til helvete. Og hver gang vi møtte han, så var det noe kjipt som skjedde. Og så det hele

toppet seg når vi var i kantina og skulle spise lunsj, så hadde han jo psykodårlig råd, så han hadde med seg to brødskiver, eller fire brødskiver, to sånne toaster hjemmefra med ost og skinke og litt ketchup, så han skulle varme i pressa. Og så la han de inn i pressa og så glemte han de av

så de ble i svidd og så husker han når han åpnet toasterhjernet så sa han stille til seg selv at man aldri skal lykkes med dokka her i livet to toast og så bare gikk han han bare forlot

så vi bare foran vi vi bare, faen foran Han bare, ja foran Vi hørte ikke noe fra Og jeg elsker at det var liksom Det var de to bitene med toast Som bekka han ut før Jeg bruker å tenke på det der Det er et sånn nydelig øyeblikk

For det hele livet To svidde toast Det er det som er li, to svidde toast Det er det som er livet To svidde toast Og så er det bare spørsmål Hvor svidde de er Kan man skrape av noe og spise de Eller hvordan skal det gå det her

Går det å bare skjære av ytterste laget Og så får du en grei toast Eller er det gjennomsvidd Er det svidd hele det Det er kynka og så får du en grei toast eller er det gjennomsvitt er det svitt er det svitt det er det skinka er det svitt det er det skinka

eller er det bare ytterste som er svitt og har du har du har du giddy i utgangspunktet Er det skidt etter skinka, eller er det bare ytterste som er skidt? Har du giddy i utgangspunktet å legge på ekstra ost oppå skiva, og så øverst på toasten, og kanskje litt olje på det der? Men du har kanskje ikke giddy i det,

du har bare lagt tørr ned i toastjernet, og så har den skidt seg gjennom, og det er ikke mulig å redde. Skidt på begge sider. Helt inntil skinka. Det er røft, men hvor du er nå forresten?

Jeg tenker på sånn, er det noen prosjekter? Er det noen show? Er det noen jobbing? Oslo er vel helt nedsengt. Jeg er veldig heldig. Jeg jobber med et TV-prosjekt. Så jeg er i innspilling. Ah, fett! Jævlig kult! Og det kan jeg ikke si akkurat hva det er.

Det tror jeg ikke jeg har lov til. Og det høres sånn kjipt ut å si, men det er sånn kontraktsbundet, ikke sant? Bruk å være det, den greia. Ja, jeg skulle gjerne snakket om det, men det er jævlig, det er humor, oppenbart. Det er det jeg... Ja, faen, jeg legger seg og gjør drama,

og jeg håper jeg får gjort det en gang også, men nei, det er humor, og det er veldig, veldig morsomt, og vi, ja, det er jo sånn tre dager i uka, så langt, så det ruller og går veldig greit,

veldig, veldig kult, og så har jeg, spiller jeg en podcast en gang i uka, så er det har jeg det akkurat som jeg liker å ha det. Når jeg har ting å gjøre, så er jeg ikke

som deg, mistenker jeg. Du er et arbeidsgjern. Du fyller hver tida. Og du jogger klokka 6. Og så skal du ha styrkeøkt, og så skal du gjøre ro, sikkert, i løpet av dagen, og så inni der skal du klemme inn så mye arbeid som mulig.

Jeg er ikke sånn, altså. Jeg er flaks, at jeg har funnet et artig tryne. Fordi jeg er Veldig glad og kos meg I dag så har Jeg og dama har jo Jeg kjøper jo sånn

Jeg går jo lenge butikken Jeg elsker å gå i butikker Og det Så glad er jeg å gå i butikker At jeg ramler på en sånn der Portrettintervju I Coops medlemsblad. Gjorde du det?

Jeg gjorde det. Jeg får fortsatt, det er mange måneder siden, men jeg får fortsatt tilsendt sånne bilder av det bladet, en helt idiotisk post på utsida av det bladet der der det står, jeg det var et så dumt sitat

jeg husker ikke hva det er engang men jeg blir altså jeg hater, jeg, det var et så dumt sitat, jeg husker ikke hva det er engang, men jeg blir altså, jeg hater at jeg gjorde det, men det var bare fordi at jeg ble, det er bare fordi jeg ble lovet at jeg skulle få gå i en butikk lenge, og snakke om mat, og gå i butikk,

og så skal jeg få hele handekurven med mat. Og det er jo liksom Hvordan skjedde det? Det er til en verdi av maks 2000. Ikke mer. Det er ikke mye. Men jeg bare ble så fristet av det, så jeg røyker på det.

Men jeg elsker i hvert fall å gå i butikker og titte og kikke, og jeg har en meny der jeg bor der det er en sånn her disk. Jo, men kjære, det er en daglig vare, du er så glad i daglig vare elsker daglig varebutikker men hva du ser etter jeg går jo ikke på denne skittende joker nede i gata

der det har der all frukten er rått og sånn jeg går jo på de beste og da går jeg rundt og så titter jeg bare, å faen se her, her er det jo her er det skjærredik. Det skal jeg ha, det er jo

nesten tomt. Det er nesten tomt for skjærredik. Eller så er det tre for to oksekraft fra Jakobsen. Hellutte. Og det skal kurve, og så er det tre for to oksekraft fra Jakobsen helvete, og det skal kurve og så er det bare å ja, men så går jeg og så er det, ikke minst

så er det en sånn disk med nedsatte varer som er i ferd med å gå ut på dato og jeg har jo sluttet å kjøpe kjøtt og faktisk fisk, men stort sett kjøtt jeg spiser aldri kjøtt som ikke har fisk men stort sett kjøtt. Jeg spiser aldri kjøtt som ikke har som ikke er ferdig med å gå ut på dato.

Ok. For da er de stemplet med 50% og så går jeg først til den disken så kjøper jeg det proteinene som man sier i kokkeveien. Det får jeg derfra. Og så jobber jeg med resten av

råvarene utenfor det og det synes jeg er så rått da, her om dagen så var det synes jeg er genialt jeg liker det, at du finner sånn glede i det jeg elsker det og her om dagen så var det fullasset Jeg liker det, at du finnes noen glede i det. Jeg elsker det. Å, fy faen, jeg gleder meg.

Og her om dagen så var det fullasset av argentinske villreker. Fullasset av argentinske villreker. Argentinske villreker. Å, det er helt rå. Det er altså for en råvare

For de der små Åh, fy faen, de er så gode Og du trenger ikke noe annet En jernpanne Hvitløk og de vrekene Kanskje det du har av noe chili Og så kan du bare spise Men så var det jo tillegg

70% på pinnekjøtt Oi, oi, oi, og det var det som gikk i dag 70% på pinnekjøtt Oi, oi, oi Og det var det som gikk i dag 70% på pinnekjøtt Så den hadde jeg jo da liggende Og i dag så hadde jeg jo fri fra oppdak og sånn Og da Hadde vi planlagt det da

Og jeg kan jo ikke Og jeg kan jo ikke spise pinnekjøtt Uten å ha akkehvit Så da måtte jeg da på polentur for å kjøpe akkehvit. Og så lagde jeg fanskappet, og så har jeg og dame kostet oss noe jævlig med det. Så nå er jeg litt brisende og god for det. Men fanns det digg at du på en helt vanlig torsdag

la deg stå opp med ditt pinnekjøtt og noe god drikke og kose oss? Liv er jo nu, for Guds skyld. Ja, livet er nå. Jeg er en livsnytter av rang, og jeg er så heldig å ha funnet en dame. Jeg er en livsnytter av rang, og det er så heldig å ha funnet en dame som også er en livsnytter, så vi har det veldig bra vi. Du, jeg skal faen meg ta tipset ditt, for jeg

behandler dagligvare som en av de tingene jeg må unngjøre. Jeg skal faen meg også begynne å kose meg der. Jeg skal begynne å se etter ting. Se etter folk. Se etter opplevelser, for guds skyld. Se etter livet. Ja, for du, du har jo, nå har jeg jo kommet til en såuds skyld Se etter livet Du har jo Nå har jeg jo kommet til en sånn erkjennelse i livet

At jeg ikke alltid må høre på podcast At det kan bli litt Selv om du lærer litt ting og sånn Det stjeler de frie tankene dine Jeg har snakket masse om det på min podcast Men det er Det er ikke sånn at du alltid må ha De jævla headsetettet på hodet

og høre på musikk eller podcast kanskje musikk er bedre men du må av og til gå og tenke frie tanker jeg er så enig med deg for jeg kom litt til den realiseringen for jeg fikk sånn der ondt i ørene for jeg gikk med de jævla troppene

24-7 nærmest og så tenkte jeg sånn jeg er jo plutselig ikke i stand til å være i mitt eget hode i fem minutter uten at jeg, jeg klarer ikke tankene mine så jeg tvinger meg selv til å begynne å løpe uten musikk og nå har jeg litt sånn jeg har tid på dagen der jeg ikke

har noe i ørene, der jeg går og tenker som du sier, altså gi deg selv muligheten til å tenke litt og det synes jeg er fint, for da kommer det plutselig tanker som du kan bruke til noe Men du som har vært så produktiv og skrevet så mye stender på sånn, hvor har du fått tankene dine fra, hvis du alltid

har hatt noe input der da? nei, jeg får jævlig mye ideer tidlig på morgenen i dusjen, er det noe grunn? tidlig på morgenen, i dusjen, da kommer det og når jeg løper kommer det mange ideer og tanker, og så skjer det ting i livet som bare,

som bare, oi, shit, det her var morsomt. Hvordan kan jeg gjøre det enda mer morsomt? Men denne gangen har jeg gjort noe som jeg ikke har gjort tidligere. For tidligere så hadde jeg kommet på bitene, ikke sant, skrivende stikkord, og så jobbet de ut på scenen, og så ferdig med det.

Jeg hadde ikke tenkt, kan jeg gjøre noe mer med de? Men denne gangen så hadde jeg fått de suttet meg ned og skrevet de ut, så hadde jeg tenkt, hvordan kan jeg gjøre dette gøy dem? Men denne gangen så har jeg fått de suttet meg ned og skrevet dem ut, så har jeg tenkt hvordan kan jeg gjøre dette gøyere? Kan jeg spille det ut? Hvordan kan jeg gjøre det enda sterkere?

Og det har jeg ikke gjort før, men det har jeg gjort på det her showet. Det er på grunn av covid da. Etter planene så hadde vi tenkt å ha premiere nå i januar i 2021, men det blir jo til neste år da. Så nå har jeg fått, tatt meg tida til å prøve å skrive det ut og jeg har jo alltid sagt at jeg er ikke en fyr

som skriver det ut, men så viser det seg at det er ganske lurt å skrive det ut det er klart det er det, jeg er litt det samme altså jeg, nå har jeg hatt så mye annet som plutselig dukket opp, det er det som er med meg for jeg har en del annet, så jeg får liksom ikke helt stand-up-fokusen

det er litt synd, Jeg skal lage noe solo-show igjen snart, men jeg må ha full fokus på det. Men jeg begynte sånn, rett etter nyttår, så begynte jeg med faktisk den der jævla gamle Seinfeldt-metoden, som jeg

egentlig er litt sånn, det sitter litt langt inn å skulle gå for en sånn metode, men jeg tenkte, ja vel, det trenger ikke være akkurat likt, men bare bruke noen av de prinsippene han hadde, som har vært snakket en del om, for

jeg tror mange av oss som driver med stand-up vet om den metoden, og det å ha en kalender, en sånn som vi hadde i gamle dager, en vanlig kalender, heng den på veggen, og så er det sånn don't break the chain, at du kan krysse av

i dagens rute hvis du har skrevet en vits. Og det er sånn, for meg så føltes det veldig nødvendig. Jeg trengte noe sånt da. Jeg trengte en eller annen sånn. Fordi du trenger ikke mer enn en vits om dagen. Og hvis du jobber litt ekstra med den,

så kan du kvære den litt i hodet ditt i løpet av dagen, og du kan gå rundt og trykke på pause på podcasten, bare å tenke en halvtime på den vitsen, gå rundt, få noe input utenifra. Og så kan du når kvelden kommer, sette deg krysset med god samvittighet. Yes, da var det gjort. Og så kan du ha

andre dager der du sitter i tre timer og skriver, men bare du får det minimum arbeid, så er det... Det trenger ikke være stand-up, det kan være noe helt annet. Jeg tror det fungerer mot veldig, veldig mange ting du gjør her i livet. Ja, altså, for min del så er det mer sånn at

skikanene, det skrev jeg mens jeg turnerte med familiære, fordi at jeg begynte å kjede meg med familiære. Nå forkorter du familiære, dette er mange som ikke vet hva skikaner det skrev, familiære, dette er mange som ikke vet hva. Av? Skikane, det skrev noen, familiære årsaker var det første solersålet ditt,

og så skikane et eller annet. Så skikane ble jeg da fødd mens jeg turnerte med familiære årsaker, fordi at du gjør samme materiale, men så er du ute og treffer folk, og det skjer ting, og så blir man inspirert, og så får man ideer. Sånn at når jeg var ferdig med

av familiære årsaker, så hadde jeg skjelettet til skikanet klart allerede. Da var det bare på en måte å begynne å fylle inn og få det til å flyte. Og når jeg var ferdig med familiæret, så hadde jeg kjærleik klart allerede, liksom. Ok, nå skal jeg begynne å snekre på det. Ja, for kjærleik det er det siste. Ja, det er det som kommer

nå, det blir februar 22. Men så har jeg også merket at det er akkurat så jeg har den panikken med at nå har jeg ingen bitter utenom. Så hvis jeg blir bedt om å gjøre en firmajobb, så har jeg kun soloshow. Jeg kan ikke bryte sønnen og bruke det. Så jeg får sånn panikk.

Så det er akkurat så jeg finner en sånn... Du vet når du skal løse et klistremerke, så må du først finne den lille fliken der du må ha opp til ene hjørne, for du kan begynne å dra forsiktig og få det løst. Det er litt sånn med bitene for min del også. Jeg får en idé, en sånn liten flik, og så hekter jeg meg på den til at nå har jeg i hvert fall den en gang. Og så etter hvert så kommer det mer og mer.

Og så igjen da, så setter jeg meg igjen med en time og 20, det skal bli en time, og kjenner meg selv rett så kommer det til å ende opp på rundt et femten denne gangen. Jeg er overdrevet på familiære. Det blir for langt. Altså, lessis egentlig mår. For å si det sånn, en time og ti er fint. Men jeg føler at den måten å jobbe på passer meg.

Jeg tror ikke det er fordi at jeg er noe særlig mer kreativ enn andre, men jeg er så redd for å ikke ha noe. Jeg er livredd for å ikke ha en ny bit så det er frykt det er vel det det virker så gøy å kunne bare ha fokus

på stand-up show lage nytt show jevnlig men jeg tenker at livet er et stand-up liv et stand-up liv er ganske langt det må man jo si. Det er det. Så jeg har veldig planer om å dra i gang med det etter hvert.

Men nå føler jeg at det er så mye annet jeg også har lyst til å gjøre. Og det er ikke sånn at jeg ikke gjør stand-up, man gjør likevel stand-up, men de solosjovene, jeg har ikke lyst til å bare gjøre et solosjov for å klemme det inn, jeg har lyst til å virkelig legge sjela meg i det.

Jeg er helt enig med deg. Det kommer nok etter hvert. Men det var derfor jeg slutta i P3, for jeg greide ikke å skrive stand-up. For det er jævlig krevende hvis du jobber med noe annet kreativt. Det å skal ha en original tanke hver dag er fett vanskelig.

De fleste greier ikke det. De fleste gjør ikke det. Folk som ikke jobber. En revisor får han til å tenke en original tanke hver dag, det gjør han ikke så du må på en måte så derfor slutter jeg radioen men jeg er litt sånn usunnelig, og det har jeg sagt, jeg snakket med

Blippen om det også, og folk som gjør flere ting, du gjør flere ting, du har gjort masse TV-ting, Sølvruta der han er camp sendkveld serien til Amir hva kan det hete det her, Sølvserien Søllerika jeg liker at du sa camp sendkveld, serien til Amir. Hva heter det der? Sølvserien? Søllerika. Jeg liker at du sa Kemp Sendkveld.

Kemp Sendkveld har gjort det så. Jeg møtte opp på en jævla plass, og det var en reality. Men det var gøy. Og det krevde noe da. Det var jo Henrik. Nei, det krevde ikke mye av meg. Kemp Sendkveld. Du bare gjorde hva du ville.

Kemp Sendkveld var Du bare gjorde hva du ville. Camp Senkveld var jo ikke mitt prosjekt. Jeg bare møtte opp som en deltaker og gikk noen trappetrinn og gikk på noen tandemski og surra. Men du har gjort flere ting. Du hadde jo showilla med flere andre

også. Du har jo flere triks i godteposen. Jeg har jo kun stand-upen. Jeg kan ikke skuespill. Jeg har prøvd. Jeg har vært på audisjoner og det er så pinlig, for det er så dårlig. Det er så lavmål at du aner ikke.

En sånn stiv nordlending som står og leser et ark. Så jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å gjøre det. Ja, jeg skjønner at det er, det er jo på en måte noe du må, det er et fag på en måte, jeg har ikke noe teater i skolen eller noe sånt,

men jeg har gjort, jeg har gjort dette i alle år likevel da, og jeg føler at jeg, jeg lærer hver jævla gang jeg gjør skuespillerjobb jeg synes du er en glimrende skuespiller jeg er ikke noe ekspert, men faen heller de ganger jeg ser deg gjøre ting så kjøper jeg det 100% og jeg kjenner deg ganske godt

jeg har alltid syntes du har vært gøy jeg har pratet masse med deg, men når jeg ser deg på TV-en i rolle, så tenker jeg aldri sånn oi, dette var litt kleint oi, denne fyren var et rasshold, dette var gøy jeg har ingen tvil, og det imponerer meg veldig når folk er i stand til å gjøre det,

for det er ikke bare å gjøre det, det kreves noe ut av det. Ja, altså kreves det ofte en litt noen flere lag, noe med sårbarhet, selv om du er humorholder, da. Du må tørre å kunne bruke litt av det, og ikke bare gå

overfladisk og fjollete i hvert fall den beste humoren jeg vet om er jo når det kommer til en humorserie for eksempel, eller humorfilm da er det troverdig, det er du tar på en måte

tingene på alvor selv om det er fjollete. Du kan ikke gjøre det overfladisk og tullete. Det er en annen form, og det kan være gøy det også, men det morsomste jeg vet er når du har en fjollete situasjon, og så spiller du det blodseriøst. Du spiller det som om det betyr alt for den personen du spiller. Da synes jeg det blir et jævlig godt produkt

og det krever jo et slags håndverk da men nå er det jo det var jo litt sånn self-tapes før også der du må sitte hjemme og spille inn dialog og det er jo et helvete

men det driver jeg litt om dagen altså det er litt knallhardt men det går på en måte jeg har ikke landet noen rolle på det enda så jeg kanskje ikke er så god på det jeg må si at jeg synes det er imponerende når jeg treffer folk som kan gjøre de der flere tingene

så blir jeg, så for eksempel jeg bare snakket med Sigrid for unga mine er små, så de har jo sett på denne her Riverolf-filmen og så de her Riverolf-filmen med Riverolf er ingenting som spiller det er en tegnefilm for barn, det er laget to stykker

og hun har spilt prinsesse Vanilje i begge og så er det liksom når jeg hører Sigrid Bonna har spilt noe greier, spilt en rolle der og det er det liksom når jeg hører og så Sigrid Bonna har spilt en rolle der og det der også så setter jeg og hører på denne ungen mine er helt i det

og da kjøper jeg rollen og jeg vet at det er ikke bare å møte opp og lese det det er derfor jeg blir imponert sånn som Blippen som fucking stepper singing in the rain, fyren er fett det da hvem i faen som kan gjøre det på så kort varsel fyren hoppet salt over helt fett det også, hvem i faen som kan gjøre det på så kort varsel, fyren hopper salt over helt fettet vildt,

det er imponerende, ikke sant, og da tenker jeg, det er jævlig lett å bli sånn, ja, selge seg ut, og ja, gjør det, men faen heller, hvis folk har det talentet, og kan gjøre det, ikke bare bra, men troverdig, så alle er det,

da applauderer jeg det skikkelig. For, ja, så du sier at stand-up-livet er langt, det er gøy å kunne krydre det med noe annet underveis. Ja, helt klart, det er, vi får se hva faen med dette livet vi bringer, men så langt

så har jeg hatt holdmodighet til å bare ha gjort det, synes jeg, og gjort mye forskjellig Men hvilke ambisjoner har du som skuespiller da? Hva har du mest lyst til å gjøre? Nei, jeg heller jo litt mot at jeg synes det er gøyest at jeg kanskje er flinkest

på det jeg innser at jeg er flink stand-up-komiker men jeg er nok ikke verdens beste til å skrive stand-up og stilen min er nok ikke verdens beste til å skrive stand-up, og stilen min er nok ikke helt... Det er ikke så lett å pumpe ut materialet på,

men jeg er veldig komfortabel å spille roller og gjøre litt sånn lettbeinte humorroller her og der, og det synes jeg er jævlig rått, og det blir det mer og mer av, så jeg har veldig lyst til å fortsette med det altså på sikt

få det stabilt sånn at jeg kan peile meg inn på solosjovs altså og der det ikke er så alt for mye, der jeg kan liksom forholde meg til noen få ting Men kunne du da tenkt deg å spille drama

og den slags også? Ja, ja, helt klart. Jeg har jo skuespillerbakgrunn og jeg søkte teater i skolen og holdt på, jeg vet jo. Og så kom jeg til tredje prøve to år på rad og så kom jeg ikke inn og da

begynte jeg med stand-up. Og så drev jeg med det nesten ti år uten å gjøre noe annet nesten sånn ble livet mitt Men hvordan er det? Jeg vet ikke det tredje prøvet, hva det betyr? Ja, det betyr at det er tre runder for å komme inn

det er sånn 800 000 søkere sikkert 400-500 gutter eller noe sånt da og så skal det kuttes ned ganske betydelig, og så kommer du til en andre prøve der du igjen skal på en måte overbevise med nye monologer

som tar jævlig lang tid å øve inn det er ganske krevende arbeid og så gjør du den andre prøven der det også er en sånn improdel, en liten improdel der, hvis du gjør det bra nok, så kommer du videre til tredje prøve, Da er det da 8 gutter og 8 jenter

i en sånn 2-ukers camp nesten, der du skal vise alt mulig av ferdigheter. De skal også bli kjent med deg som person i lange samtaler og bla bla bla. Så det var

ganske drøyt å bruke nesten et helt år, eller i hvert fall et halvår intensivt på å prøve å komme inn der og så helt det siste du gjør er at de kommer og henger opp en plakat der man står og venter

alle sammen og så går man frem og så står det er det åtte navn da? og så er ditt navn ikke der eller så er det kanskje der da så det er sånn en enorm følelsesving og folk griner og hyler og skriker og det er helt voldsomt

så det var jeg det var jeg med på to år på rad og så kom jeg ikke inn noen av årene og da synes jeg det var hardt altså jeg ser det men da begynte jeg med stand-up jeg hadde jo humor bakgrunn før det det med revy og sånn, så det var ikke fremmed

for meg det, men det åpnet jo helt nye dører igjen jeg husker den ene han som liksom var sjefen for de oppdagsprøvene begge årene jeg var der på teaterhøyskolen du kan sikkert si mye om han jeg tror han var en skikkelig kristen

type og var veldig han hadde sikkert noen negative sider han hadde en historie begge årene jeg gikk der som var litt sånn pretensiøs historie om en bonde

og det var noen greier og moralen var i hvert det var noen greier, og moralen var i hvert fall at noen ganger kommer lykke forkledt som ulykke, og omvendt. Det vil si at hvis du ikke kommer inn her, så føles det helt forferdelig, men kanskje det på sikt viser seg å være en god ting. Og det har jeg egentlig tatt med meg.

Budskapet er jo ganske enkelt, men jeg synes det var litt fint sagt på en måte. Jeg kjenner meg i hvert fall veldig igjen i det. At den ulykken jeg følte på da var kanskje lykke for kledd. For jeg hadde kanskje

ikke begynt med å stemme budene. Jo, men det er det som er, du vet liksom aldri hvilken vei det blir å gå, men jeg liker å ha kontroll på ting, jeg er veldig glad i å ha orden, og jeg liker å vite, men jeg liker også å hengi meg litt til, hva skal jeg kalle det,

skjebnen liksom, det blir det, det blir jeg prøver å jobbe i retning. Altså, men derfor prøvde jeg liksom, sånn som når jeg begynte med stand-up så ganske tidlig så bestemte jeg meg for at målet mitt er å gjøre stand-up, målet er ikke å bli så så kjent eller så så rik

jeg vil bare gjøre det her og kan kunne leve av det, hva er det jeg lever av? jeg lever godt med, jeg trenger ikke å tjene millioner, tjene litt, sant og det er målet, jeg tror hvis målet er penger og Amanda-priser og hora, så tror jeg ikke du

noen gang blir fornøyd, men hvis målet i seg selv er å få lov å gjøre det her, for det er jo en helt nydelig ting å få lov å gjøre, altså om du skuespiller eller, bare det å få lov å jobbe med noe kreativt, det er også å drive med selvrealisering hver dag, uavhengig av hvordan du slår ut på kontomen din

så er du faen meg heldig altså det er ikke alle jeg har sagt det mange ganger før, vi bor i et land der en av boksene du kan sjekke av er lykke, i mange land så er det kun en boks og det er overlev mens vi har lykke og selvrealisering blant boksene våre

og da er vi faen meg da har vi det fint altså og det som du sier, kanskje den ulykken var lykke likevel la meg se hvor det her tar meg ja, jeg tror helt klart det jeg tror man for meg da

mye av den der angsten for å ikke lykkes eller for å det jager etter å på en måte bli noe mer, da. Det har nok mye å gjøre med at jeg er redd for å være gammel og ikke ha det behagelig. Jeg tror det bare er det. Jeg tror ikke jeg er så ambisjøs. Jeg har aldri sett meg selv som ambisjøs,

men jeg kjenner likevel på at jeg etter å på en måte få til ting, vise at jeg er god, klare å etablere meg sånn at jeg føler meg trygg, at jeg kan jobbe med dette lenger. Jeg tror alt begynner ut at jeg har lyst til å bli gammel og ha det behagelig. Og jeg trenger ikke mye.

Jeg trenger ikke mye. Jeg trenger ikke å være noe flesvik i det hele tatt. Jeg ser på han og flott det han får til. Jeg ser på han og det er flott det han får til. Det kunne vært noe å strekke seg etter. Det er jo på en måte der man

kanskje føler på et tidspunkt i livet at man vil. Nei, jeg tror ikke det. Jeg har tenkt mye på det. Jeg tror egentlig jeg bare er sulten på å ha det digg på lang sikt. Jeg tror det er motivasjonen min. Og dette har jeg tenkt mye på.

Og jeg, hvis jeg liksom som 70-åring kan leve, ha det veldig fint økonomisk, ikke noe voldsomt, men bare ha det greit, og på en måte se tilbake på at jeg hadde mye gøy å ha noen familier rundt meg, det hadde vært helt topp liksom

jeg ber ikke om noe mer og tenk hvor mange som har det som du sier som bare har det helt jævlig men det der er en sånn ting så jeg tror det er det som du sier nå å ha det liksom du 70 år familie rundt deg og

ha gode historier og by på gode opplevelser for det var en begravelse hos gudmora mi for noen år siden hun døde og fikk kreft da hun døde, men uansett da så sto presten og snakket om ikke sant, alle minnene og ting som var bra og sånn, og så

slo det meg det at jeg har aldri vært i en begravelse der presten sa sånn, ja ja, han her fyren han døde med 2,5 millioner på konto, han hadde tre audier og en feit hytte og masse feite ting, jeg har aldri hørt det før, jeg har bare hørt snakk om de gode stundene med

familien, skiturer, vafler på hytta, ikke sant, det du hører om opplevelsene altså, det er ingen som har ramsa opp, ja alle ville han hadde en ung dame med svære silikonbrøster han hadde nye tenner det betyr ikke en dritt

så jeg tror du er veldig inne på det hvis man kan være på den plassen i livet at man tenker sånn så tror jeg faen meg det er hvertfall det jeg trøster meg med når jeg ikke har en dritt jeg vet da faen men jeg liker det, jeg er enig med det jeg støtter det, jeg er helt enig

men det er jo et annet perspektiv der som jeg også har fått servert litt da gjennom samtalen med folk som er litt uenige med meg, for jeg er veldig på den der, hvertfall hvis jeg blir litt full eller er ordentlig sige så preacher jeg veldig om

hvor lattelig penger og rikdom er at det er ikke det du skal strekke deg etter det er det hele tatt å være fornøyd med bare du har litt det kjører jeg på med men så har jeg jo folk i livet mitt som er veldig opptatt av å tjene penger

uten at de er dårlige folk det er jo fantastiske verdier og kule folk og masse bra der, men de sier jo også at tenk tenk at det kan være given å tjene masse penger det kan være en drivkraft

en hobby, en måte noe som er jævlig gøy og samtidig så er det sånn at hvis du tjener jævlig mye penger uten å miste det helt så kan du bruke du tjener jævlig mye penger, uten å miste det helt, så kan du bruke de pengene til jævlig mye gøy, og jævlig mye fint. Du kan gjøre fint ting for andre,

du kan gjøre fint ting for de som kommer etter deg i din familie, du kan gjøre jævlig mye med de pengene, og det er jeg helt enig i, selvfølgelig. Men så det er... Jeg har jo tenkt på hvis jeg får litt penger til over så skal jeg investere det i noe aksje

jeg tenker litt på det der også for jeg har jo det i meg jeg er ikke en bom som løper rundt i skjortel jeg er hjemme og aldri gjør noe fornuftig, bare spiser pinnekjøtt med hendene og kaster penger ut av vinduet

jeg liker jo system, jeg liker rutin jeg liker å ha orden på ting, og jeg liker også tanken på å kunne drive noe business, og jeg liker det også, men det er bare at jeg liker enda mer å bare kunne nyte de fine tingene i hverdagen. Men er ikke det litt norskt

å være sånn her altså vi er jo et land der vi har råd til å være sosialister hvis du skjønner hva jeg mener, fordi at i Norge er vi sånn, ja penger er ikke så nøye men så er vi egentlig sykt kapitalistisk for vi har oljepenger, har det fett rundt oss og folk har hytte og

hus og er så mye fritid jeg må nesten ha en tell bolig der jeg kan bruke fritiden min, fordi jeg har så mye penger. Så vi har råd å være sosialister. Jeg tror jo vi er produkter av akkurat det. Jeg vil jo ha løge hvis jeg hadde sagt at jeg ikke... Jeg liker å ta med meg familien og stekke en hel måned til syden. Hver jul og ligge og fete og bruke masse penger.

Men grunnen til at jeg liker pengene er fordi at det gir meg mulighet til å ha fritid som jeg føler verdt mer så ja, jeg er enig i det men jeg er aldri sånn at jeg er irritert fordi jeg ikke har solgt mer billetter på showet og det verste er på Skikane så kunne vi ta den til runde, men det var sånn

jeg er fett, eller hei, hele jævla teksten, nå legger jeg det ned jeg driter i de ekstra billetterne, jeg vil var sånn, jeg er fett, eller jeg, hele jævla teksten, nå legger jeg den ned, jeg driter i de eksa-billettene, jeg vil gjøre noe annet. Og jeg har sagt nei til jobber som betalte godt, men da jeg tenkte, det kommer til å bli en horribel oppgivelse, jeg orker ikke. Men det er jo kun for at jeg har råd til å si nei til sånne ting.

Hvis jeg hadde vært desperat, så hadde jeg jo gjort det. Ja, man snakker jo ofte om, og det er jo for så vidt riktig at når man hører i hvert fall den ene fløyene rødt og sånn snakke om at vi må avskaffe kapitalisme. Jeg tror det står på partiprogrammen

deres, og det er jo på en måte et veldig jeg tror ikke helt på utopia liksom, at man bare kan få kaste det greiene der. Men jeg tror samtidig at hvis du lærer deg, hvis du har de riktige verdiene, hvis du ikke er så opptatt av materialistiske ting, så tror jeg du overlever en apokalyptisk hverdag mye bedre.

Jeg tror jeg hadde kost meg veldig hvis jeg slapp alt zombikjøret og frykten for livet hele tiden, så tror jeg hadde koset meg veldig med at, ok, nå bare gir vi opp alt det der, alle de rammene vi har måttet leve med,

og så går vi tilbake til noe jordbrukssamfunn, og noe jeger og sankegreier, og bare koser oss. Det er ikke noe karrierejag og det er faen meg ja, du er komiker da ja, men så fortell en historie ny og ned du skal ikke ha noen firmajobber her

nei, jeg ville, jeg kunne gjerne ha underholdt bare for gleden av å underholde ingen problem det hadde jeg lett gjort jeg må jo innrømme at de gangene jeg hadde lite, sånn at jeg var når jeg var i forsvaret så var jeg i INTOBS

altså utenlands misjon da med forsvaret Enduring Freedom så det heter og da bodde jeg på det var vel fire kvadratmeter, altså det var en seng, så var det en sargeskasse med utstyr som jeg brukte som nattbord, og så fikk jeg orga meg, i forsvarsfall det

orger seg, du får hente her og lånt her og bytte til deg ting, en liten bokhylle. Og der hadde jeg noen bøker, og så hadde jeg det lille kvarteret der. Jeg hadde få eiendeler, jeg fikk mat, jeg fikk klær, og jeg likte det å ha få ting, å ha kontroll, for jeg visste det at

treningsøkta gjør meg glad, spille kort med gutter at det tjenes gjør meg glad, sette opp satsit maten gjør meg glad, det likte jeg det enkle der sånn som nå, nå har jeg så mye sters den evige, jeg må hive ting ting må flyttes, det må ryddes det må hende, ungene mine er masse sters

det er tyt sters overalt og jeg er ikke så fan av det nei faen Jeg snakket om det i dag Faktisk på jobb Jeg har bare tre bukser Nei, jeg snakket med en kompis Som jeg går med

Vi har biser sammen borte i bakhånd Han snakket om At han hadde så jævla mye bukser Ikke at han er så materialistisk Men jeg kommer på at jeg har tre bukser jeg har en turbukser en joggebukse fra Fila og en jeans

og en sånn der jævla snow med sånne spenner over skuldrene i en skuff langt opp til helvete men tre aktive bukser har jeg i livet mitt jeg liker ikke av mange ting heller men på kjøkkenet liker jeg av mange ting i en skuff langt opp til helvete. Men tre aktive bukser har jeg i livet mitt. Jeg liker ikke å ha mange ting heller,

men på kjøkkenet liker jeg å ha mange ting. Der kan jeg bruke, der liker jeg å ha alt mulig, av småting med funksjon, som jeg har på gittesteder, så jeg bare lett kan finne det frem. Det liker jeg. Men ellers, ikke glad i å ha mange ting. Nei, altså, det slo meg her Men ellers, ikke glad i å ha mange ting. Nei, også sånn,

det slo meg her bare for litt at et par uker siden hadde alle bøkene noensinne jeg har lest stort liksom sildig oppstilt i bokhylla. Så tenkte jeg, hva faen gjør jeg med de? Jeg vil aldri ha lest de igjen. Jeg kan jo aldri gi de til folk og anbefale de videre, men man har dem jo som en sånn

se hva jeg har lest. Jeg er smart. Så tenkte jeg, jeg hiv driten det er akkurat det jeg bare, når du sa det for jeg har bokhylla rett bak her bare stabler deg inn bøker bare piss, ikke sant her, Kaia Nordhengen

hjernes hjern introducing introducing english grammar, har jeg her og sånn sånn jeg må nå dra igjennom Introducing English Grammar har jeg her og sånn jeg må nå dra igjennom det er så tilfellig

så er det en diktbok farfar min ga meg med sånn selvlaget skinnperm som han lagde for han var jo en kunstner i skinn og tre som han kalt seg han var type det var gøy, i skinn og tre, som han kalt seg. Oi, ja! Han var type.

Det var gøy. I skinn og tre, faktisk. Ja, han var en type. Han lagde masse ting. Ja, og så har vi Afrodites på seng. En bok med et cover som Jan Tore og hans mangene der står Henrik Fladset

alle eggene i en kurv der det liksom er en selvegave jeg fikk av dem så er det noe surr, det er bare helt tilfeldig hundeboka her det er de bøkene jeg har, jeg leser jo kindel for faen

det er bare satt helt opp tilfellig hvem er det jeg prøver å imponere med det der kastet til søppel ja det var det jeg oppfann ut eller det var en lytter av som er i Røve Radioen

han sa gi det til de innsatte de trenger bøker så neste gang skal jeg gjøre det de innsatte skal få det nå gjør man det en bra ting ja det skal faen meg ta og skippa går jeg

alt sammen til diverse fengsler til diverse fengsler ikke diverse fengsler, det holder det er ikke så mange bøker at jeg trenger å fordele utover på flere fengsler diverse, det er nok til et fengsel vil jeg tro ja, det er nok til en avdeling

det er ingen del det er god pacing det er god pacing det var jævlig hyggelig å se deg igjen, det er skjult lenge siden Ingrid. Det er god pacing, mann. Det er god pacing. Det var jævlig hyggelig å se deg igjen. Det er skjult lenge siden, som det er med alle i denne tiden. Man ser ingen lenger. Nei, det var jævlig hyggelig å prate. Jeg merker at det var

ikke noe introduksjon, ingenting. Vi måka i gang. Men for ordenskyld så har dette vært en såkalt crosspod. Din podcast heter Men for ordenskyld så har dette vært en såkalt, hva kaller man det? Crosspod? Crosspod. Din podcast heter? Fladset.

Bare Fladset. F-L-A-D-S-E-T. H. Fladset med H. Skavlanmodellen. Skavlanmodellen. Ja, skavlanmodellen. Dette blir en institusjon

da må jeg anbefale alle mine lyttere å gå og finne deg og høre på deg faen takk for den dagligvar jeg trengte en god låt der det der var priceless ikke noe løgn

jeg trengte den der, den var faen meg god så må da må jeg si til mine lyttere at dere må sjekke ut Jeg trengte den Den var faen meg god Så må Da må jeg si til mine lytter At dere må sjekke ut Heimelaga Heimelaga, gjør det Det er akkurat det det er, du sitter jo nede i kjelleren Sett i kjellerstua

Vi skulle egentlig spille den her inn i formiddag Men jeg har håndverkere nå som banker, river, røkker Nye rør og nytt Huset mitt kollapser, alt går til helvete men ja ja for du er utsatt og utsatt hadde jeg hatt litt mer å gjøre i dag så hadde jeg blitt irritert på det, men jeg klarte å holde meg

i tøylet og da er vi takknemlige for det tusen hjertelig, for det var jo fløy ut på slutten jeg bare, da kan vi ta det litt, vi skulle gjøre det klokka 9 og så gjør vi det klokka halv 9 på kvelden 12 timer etter, cirka. 12 timer ut, synes jeg. Men det gikk helt fint.

Jeg fikk laget det pinnekjøttet og fikk meg noen akkuvitter rett i nebbe der. Ja! Det har vært i strålende form, så det har bare vært hyggelig. Du, jeg forestår at neste gang vi skal podde, så må du ha bankt noen akkuvitter i nebbe, så blir det god stemning. Ja, altså, jeg lurer meg bare om jeg skal gjøre det hver gang. Jeg sa det, da vi snakket om det i stad, faen, man skulle ha drukket mer brennvind på hverdagene.

Mye mer brennvind. Du har jo drukket din skjer med brennvind opp igjennom, så du har jo måttet tørrelagte deg, dessverre. Ti år siden i år, sier jeg slutt da. Gratulerer. Takk for det.

Men la oss, la det være sin store. Drek mer brennvin, folkens. På hverdagen. Takk for praten, mann. Vi høres på. Det gjør vi. Takk for i dag. Hei så lenge.

Ha det. Teksting av Nicolai Winther