Fladseth - #95 - Marit Kolby

Episode Date: September 24, 2021

Matvitenskap, ernæring, liv og helse! Har lovet mer seriøst innhold fra tid til annen og det begynner med denne. Svært interessant, men også lettbeint prat med en flott og smart dame som brenner for det hun driver med. Lytt og lær! Live-Podkast, fredag 9.12. på Parkteatret i Oslo. Kjøp billetter her: https://www.ticketmaster.no/event/694079

Marit Kolby Hei hei Rett og slett Veldig hyggelig at vi fikk satt oss ned og ta en prat her Ja, veldig hyggelig at jeg ble invitert Til en litt annen type podcast enn det jeg pleier å bli invitert til. Ja, det er en litt annen type podcast for meg også. Eller, jeg har jo vært innom...

Altså, de som hører på Fladset vet jo at det her er mye rør og tull og tøys. Nesten bare det. Så snakker vi litt alvorlig innimellom. Men det er... Da har vi på en måte vært mye komikere innom og sånn. Så har jeg hatt en drøm om å få inn folk jeg synes er interessante, og snakke om temaer jeg synes er viktige og interessante. Og du blir på en måte

første gjesten, den type gjest. Ja, så gøy. Det må jeg ta som en liten ære. Ja, er ikke en liten ære da? Ja, det må jeg si. Jeg har jo også snakket om at jeg har tatt en liten sånn endret livsstil litt.

Det siste etter at jeg ble litt syk og fikk noen høye verdier på noen kolesterol og noen urinsyr og noen greier i pandemien. For jeg begynte å måke på med både rødvinner og kokka vægryter på tirsdager. Og det var helt kaos da vi liksom var i lockdown. Og så måtte jeg ta litt grep, og så har jeg på en måte bare blitt veldig interessert i

hva som gjør deg tjukk og usunn, hva som gjør deg tynnere og sunnere. Og dette henger også sammen med søvn, og det er mye greier da. Det er mange elementer som er med på det der. Ja, ikke sant? Men bare ta kjapt,

uten din matvitenskap og ernæringsbiologi, også kan flotte deg med en bachelorgrad i matvitenskap fra en BU i Ås, og mastergrad i ernæringsbiologi fra Univers så kan flotte deg med en bachelorgrad i matvitenskap fra en MBU i Ås og mastergrad i ernæringsbiologi fra Universitetet i Oslo. Og så

har du også jobbet som vitenskapelig assistent på avdelingen for cellebiologi på Radio med Hospitalet, og der forsket du på signalveier i DNA-reparasjon, og det er såpass stor tema, og sånn vanskelig,

men det er interessant, for jeg har jo bablet om dette litt i det siste, i podcasten også, for jeg har lest den boka til David Sinclair, dette snakket vi om på telefon. Kan man si noe kjapt om det, ja? Bare sånn jeg har forstått det, det er jo på en måte det altså

genmaterialet vårt er på en måte bestemmer på hvem vi kan være og så er det noen prosesser, så er det kommunikasjon fra cellediena-nivå ut til kroppen for å sette til liv hvem vi skal være og hvilke prosesser

som skal skje og alt det der og der er det kan vi si det så enkelt som at ut i kroppen for å sette til liv hvem vi skal være, og hvilke prosesser som skal skje og alt det der. Kan vi si det så enkelt som at det er en av hovedgrunnen til at vi blir gamle, og foråtner at cellene våre dør? At de signalene der slutter å virke optimalt? Ja, alt er jo i bunn og grunn styrt av genene våre. Og så er det fortidlig å tenke seg at måte født med et sett med gener, og det er den pakka du har fått utdelt, og så

går det bra eller ikke bra. Men det er ikke sånn vi mennesker fungerer da. For det setet med gener påvirker seg i veldig stor grad av hva vi gjør, og da kommer vi tilbake til dette med søvn, og med stress, og med mat, og med sosiale relasjoner, og fysisk aktivitet

og sånn. For eksempel, det er kanskje de fem store faktorene som påvirker dette mest. Så det settet du har med gener, det vil endre seg etter, eller uttrykk av det generet som vi kaller det da. Hva slags proteiner er det som lages fra de forskjellige generene, og hvordan vil de virke sammen i kroppen?

Det vil endre seg etter hva du gjør. Så du vil ha, hvis du kunne gått inn i en slags sånn total kroppsskanner, og fått en sånn totalt bilde av hva har jeg i kroppen min nå, så ville det sett annerledes ut, for eksempel etter en,

hvis du døgner da, ikke sover noen ting, så ville det sett annerledes ut enn hvis du hadde fått for eksempel en god nattsøvn på åtte timer. Så det endrer seg bare av en liten døgning en liten all-rounder med full kjøl Det er noe å tenke på

for de som har vært russ og sånn. Kan det gjøre, det kan sette evig permanente spor? Nei, det gjør det ikke. Men hvis du holder på på en måte som ikke gir kroppen mulighet for å opprettholde god helse over lang tid, så kan det etter hvert sette permanente spor.

Og det kan for eksempel det med kosthold, altså et dårlig kosthold kan etter hvert sette permanente spor. Dette kaller vi for epigenetikk. Epi betyr jo over, så det er på en måte et slags nivå over selve genene, hvor du da styrer uttrykk av gener. Så det kan endre seg, og det kan faktisk også nedarves. Så det er jo interessant, fordi at hvis mor

for eksempel da i svangerskapet spiser veldig usynt, så ser vi at ja, det påvirker også avkommet etterpå. Så dette kan få plante seg nedover i generasjoner. Og det er kanskje noe vi egentlig ser da, sånn på verdensbasis globalt, at vi har vært utsatt for påvirkning

som er negativ for oss, og at den følger i generasjoner, og det kan gjøre det vanskeligere, ikke sant, for et barn som er født av en mor som har levd veldig usynt, og da blir veldig frisk og funksjonell Ja, det vet jeg, det ble gjort forskning på barn som ble født

under krigen, der det var veldig hungersnødd i Nederland. Da man har sett at det da at det har satt sine spor i ettertiden med tanke på hvor velvokste barna blir i ettertid

utenfor hvem som sultet og hvem som ikke gjorde det. Ja, det stemmer. Og er det sånn at i de land der det er veldig lite tilgang på god ernæring, så blir folk mindre i størrelse. Ja, det

stemmer. Det vet vi. Det er et veldig kjent fenomen. Det er noe som kalles for stunting. Altså når barn ikke får tilstrekkelig med mat i oppveksten, så blir de mye kortere altså de vokser ikke opp til hele sitt fulle potensial, som genene deres egentlig hadde tilsagt at de hadde

Nei, ja, ja, ja, ja men jeg tenker mer på genene da, at over tid så er det bare så blir hele samfunnet veldig lite, altså småvokste hadde jeg for å sildig kortvokstet, hadde jeg for å si, småvokstet, og det er helt naturlig det,

når det er lite tilgang på mat, så bør man ikke bli veldig stor, for da bruker man mer energi. Dette her kunne vi snakket om hele episoden. Når vi snakker om epigentikk og genetikk, jeg synes det har vært veldig vanskelig å forstå det Men jeg har prøvd å forstå det så godt jeg kan En ting han David Sinclair

Han er en av mange som forsker på dette Han må ikke på en måte få alle æren Men i det hele tatt Han beskrev det ganske kult Med at genene Genomet Er pianoet Epigenetikken er pianisten

Er det en fin måte Genomet er pianoet, epigenetikken er pianisten. Er det en fin måte å... Hvis David Sinkler hadde sagt det, så er det sikkert bra. Jeg har ikke tenkt på den analogien der før, men det er klart. Ja, det funker det altså. Fordi at også fra, ikke sant, du har da piano som er det sette med gener. Det humane genomet består av ca. 22 000 gener,

som vi kjenner til. Men ut fra det kan man lage utrolig mange flere proteiner. Så det blir jo litt det samme som at denne pianisten kan spille utrolig mange forskjellige melodier på dette piano. Så jeg skjønner denne analogien er bra. Det funker. Jeg tenker, dette er jo nok mest interessant

for meg, som er veldig interessert i det, mens for en lytter som ikke har satt seg inn i det, så tror jeg det blir for vanskelig. Jeg synes det er vanskelig selv, men det er jo... Det hjelper jo å ha noen sånn grunnkunnskap, om hva er egentlig gener, hva er DNA, hvordan er det bygget opp,

hvordan det fungerer, og så videre. Og disse tingene her, hvis man aldri har studert det i detalj, så er det vanskelig å forstå de tingene som for eksempel David Sinclair og andre som forsker på aldring jobber med. Så jeg skjønner at det blir komplisert. Men for å trekke det inn mot det som angår oss helt konkret, så er det jo det at

ingen liker å bli eldre. Vi er redde for å dø. Og så vet vi at aldringen skjer jo, vi kommer til å dø til slutt, men vet man egentlig akkurat hvorfor? Det er jo det at hvorfor dø cellene våre, hvorfor får vi Alzheimer og kreft

til slutt uansett? Dette kunne man jo ikke finne ut før disse nye grenene innenfor vitenskap sånn som nanoteknologi, at man klarer å se det på så lite nivå. Robotikk, computering, alle disse nye

super, altså den fremgangen vi har hatt innenfor vitenskap de siste årene har vel gjort dette mulig å finne ut nå i det siste. Ja da, og det er som hvis du ser litt historisk på det, så er det jo ikke så lenge siden vi fant ut av bare DNA-strukturen. Da hadde vi jo ingen forutsetning for å vite

hvordan det faktisk virket i kroppen. Så det har jo skjedd en helt vanvittig utvikling selvfølgelig på alle de årene. Vi har fått, som du sier, veldig mye interessant teknologi som gjør at vi kan studere disse tingene her i detalj. Vi kan for eksempel se på hvordan enkelte gener endrer seg med forskjellige typer

påvirkning, og så kan man jo bruke både bakterier og gjer og modellorganismer som mus og andre dyr, og man kan forske på mennesker, ikke sant? Og så se på hvordan disse tingene endrer seg. Så det er jo først nylig at vi har fått en mulighet til å forstå det, absolutt.

Det er jo på en måte det viktigste forskningsmålet som har blitt gjort fra den Sinclair og gjengen, for det er veldig mange som jobber med det her. Og så er jo ikke aldring enda helt definert som sykdom, så de får mindre forskningsmidler, har jeg skjønt, og de jobber med det å få det da. Men det de begynte med var jo da å studere i æresopp, vel, var det ikke det? Og mye på

mus, og så at hvis de klarte å tilføre noe som på en måte reparerte litt den der kommunikasjonen på helt på cellekjernenivå, DNA-nivå, som på en måte førte som kommuniserte ut i kroppen

hva som skal skje, hvor hva du skal være, hvem du skal være. Når det ble reparert, og jeg skal ikke gå inn på akkurat hvordan det skjer, men når det blir reversert eller reparert, så ser man at de blir nærmest friske igjen. Det er for meg helt spinnvilt, fordi her har man lett

etter ungdomshilden i alle år, og det har blitt en floskel, og det er bare tull, ikke sant? Men nå føler jeg nesten at det, jeg sier ikke hva det skjer i morgen, da, men det føles ut som innen 5, 10, 20 år at vi kan faktisk klare å

bli yngre, fordi alt handler vel om fysisk alder, ikke hvilket tall som står på i passet ditt. Og det er klart, det er kjempeskje forskjell mellom metabolisk alder, som vi kan kalle det, mellom forskjellige personer. Du kan jo finne 30-åringer som har helse som en 8-åring, og vice versa.

Så det handler jo om sånne ting. Det er jo veldig interessant det han har holdt på visse versa. Så det handler jo om sånne ting. Ja, nei, men det er jo veldig interessant det han har holdt på med. Mye av det handler jo om å studere forskjellige typer særlig proteiner som beskytter det navet vårt da. Og sørge for at det

uttrykker seg på riktig måte, og at det blir reparert for eksempel hvis det går i stykker. Så det er mye av de proteinerne han har forsket mye på som har som sørger for sånne ting, og det er jo interessant, det har vi på en måte visst lenge, at vi har disse mekanismene i cellene våre

som beskytter og reparerer DNA for eksempel, men det som er litt nytt da, er jo hvordan vi selv kan påvirke dem. At vi for eksempel ved å sørge for at vi ikke spiser alt for ofte, så aktiverer vi disse mekanismene. Det er det som er litt nytt, og som er litt spennende, for da kan man jo bruke denne kunnskapen til å bedre sin egen helse.

Ja, nettopp. Det er akkurat det. Fastingen, vi skal tilbake til det. Vi må stoppe bittelitt opp når vi snakker om, for når jeg snakker om denne kommunikasjonen som den idioten jeg er, så er det proteiner eller enzymer vi snakker om. Enzymer snakker om denne kommunikasjonen, som den idioten jeg er, så er det proteiner eller enzymer vi snakker om.

Enzymer er jo også proteiner, så alt er jo proteiner. Ja, fordi proteiner er bygget opp av enzymer, men vi skjønner jo ikke, jeg skjønner jo ikke hva du vil si. For meg så er proteiner, jeg lærte av Trond Viggold fucking Storgursen en gang i tiden, at proteiner er noen sånne byggeklosser,

og du bygger, og det er det som bygger kroppen, men det er noe mer enn det da, skjønner jeg. Det er veldig mye mer, altså det som bygger kroppen opp, det er jo det man kaller for strukturelle proteiner. Det hadde jo bare vært et Trond Viggo som hadde lært oss det, det var så enkelt.

Ja, det er litt sånn deilig når det er så enkelt, og så er det også litt deilig med det utrolig nerdete komplekset som det faktisk er. Så man kan jo grave seg veldig langt ned i. Men jeg skjønner greia. Det er vanskelig å forstå disse tingene her

når man ikke har studert det. Men kan vi si at proteiner er på en måte, det er det som, det er oss på en måte? Ja, det er proteiner som styrer alt hva som skjer i en levende organisme. Vi må nesten se på det som organismer i seg selv, eller på en måte et eget samfunn, det er ikke bare mekanismer,

det er nærmest et veldig intrikat system, et veldig sofistikert system med flere funksjoner, og store, brede oppgaver, ikke bare for å bygge muskelceller og sånn, men også for å overfge muskelceller og sånn, men også for å på en måte overføre informasjonen. Ja, veldig mange forskjellige funksjoner

som proteiner. Jeg tror ikke vi skal... Vi kan fort la hele podcasten handle bare om proteiner. Jeg vet, og jeg vet. La oss slappe av det. Det er spennende. Nå spørsmålet kommer. Vi skal spise, liksom, vi må ha kjøtt og vi må ha det ditt og datt, fordi der er det proteiner, sier jeg.

Og så hører vi at proteiner er bygd opp av enzymer. Hvis du tilfører proteiner... Ja, nå ble det litt rot. Altså enzymer er en egen klasse proteiner, som har en sånn biologisk aktivitet, som kan utføre spesielle oppgaver. Noen proteiner gjør ikke det, men noen andre proteiner som enzymer, de kan gjøre

spesielle ting. De kan for eksempel lage ting. Du har enzymer i kroppen din som kan lage fett fra glukose, for å si det litt enkelt. Så disse enzymene har spesifikke oppgaver

som de skal utføre. Så når vi tar inn proteiner fra mat, blir det direkte brukt til å bygge. Siden du har trent, så smeller du i den ut 20 gram protein per 100... Ja, det anbefaler jeg ikke, men det kan du kanskje komme tilbake til. Og så når du dytter i den, og det er prosessert, så går det rett i året. Rett i året, prosessert. Rett i året, smelter rett oppi der. Hva brukes de proteiene som står,

det som står der, så er det sånn 20 gram protein. Er de proteiene brukes direkte til å bygge muskler da? Nei, det gjør de jo da ikke. Og for det første så er jo proteiner, de er bygget opp av noe som vi kaller aminosyrer. Så det er lange rekke med aminosyrer, masse forskjellige aminosyrer.

Så de må jo først brytes ned, og det skjer i fordøyelsen. Det begynner først i mageseken, og så skjer det særlig i tyntarmen, så der har vi enzymer som bryter ned proteiner til aminosyrer. Så da får du disse enkle byggesteinene, på en måte.

Ja, for det er aminosyrene som bygger. Når det blir brutt, altså proteiner i sin minste bestanddel, eller mindre bestanddel, det er det som brukes til å bygge igjen. Ja, så da blir de bruttene til aminosyre, og så blir de tatt opp i tarmcellene, og så blir de fraktet inn i sirkulasjonen, og så kan jo de da forsyne

alle mulige celler og vev i kroppen med disse aminosyrene, som er da byggesteiner, og så vet hver enkelt celle hva den skal bruke de til. Og så bruker den de til å bygge opp igjen proteiner. Det den trenger, og det vil være avhengig av hva slags celle er du. Er du en levercelle? Ja, da trenger du disse proteinene.

Da trenger du noe til å bygge selve levercellen, og så trenger du en masse enzymer, og så har du masse forskjellige sånne. Noen skal være signalproteiner, noen skal være transportører av næringsstoffer. Altså det er masse forskjellige sånne roller som disse proteinene har. Men det vet hver enkelt celle hvordan den skal gjøre, og det vet den på grunn av sitt DNA.

Yes! Ja, ikke sant? Og der er vi tilbake der. Vet du hva, jeg hadde tenkt å snakke om dette uansett, så nå passer det veldig godt å ta det, så vi må ta det. Det er det beste for podcasten å ta det nå, og det går på noe jeg sliter med å forstå

når vi snakker om ta opp næring fordi du dytter i deg det ene og det andre, det kommer ned altså det starter jo i, har jeg skjønt allerede i munnen, men det er enzymer som brytes det ned bare, eller tas det

også opp, hva er det å ta opp? Ja, da snakker vi om det vi kaller for næringsopptak. Og noen stoffer blir tatt opp i munnen også i forskjellige spesielle proteiner, som for eksempel kjenner hva er det jeg spiser nå,

og sender signaler til hjernen. Men det handler ikke om selve næringsopptaket. Så det er denne stoffen da. Fordi selv i munnen, så kan kroppen ta til seg næring, fordi bare allerede i munnen så vet den at ok, dette skal vi ha uansett. Få hent ut.

Er det sånn da? Nei, selve næringsopptaket skjer ikke i munnen, men disse stoffene, for når man spiser sukker for eksempel, så vil det være spesialiserte proteiner i munnen som kjenner igjen disse molekylene, og som sier, ok, nå fikk jeg sukker, og så sender den lynrask beskjed til hjernen,

og hjernen bare, yes, dette her var kjempedigg, og så sender den ut dopamin for eksempel, som gjør at vi føler oss bra. Så dette handler ikke egentlig om næringsopptaket, men det handler om, man kan kalle det sensorer da, for hva er det du spiser, slik at du får en respons i hjernen på den maten du spiser.

Så kroppen tar det på en måte på krita litt. Bare vi vet det kommer. Vi vet det kommer nå, så slapp av. Det er egentlig et godt poeng, fordi at for eksempel det der med mat som utløser en sånn dopaminrespons, nå blir dette fort litt sånn nært etter, men siden du nevnte det,

så får vi en rask dopaminrespons som følger at maten kommer inn i munnen når vi tygger den, og vi liker den, ikke sant? Vi liker det vi spiser. Og så skal det komme en dopaminrespons til når maten har kommet ned i tarmen. Og hvis man ikke får den,

så vil man fortsette å kleive mer mat. Og så viser det seg at mat som er dårlig for oss, den gir masse av denne første dopaminresponsen, og så gir den lite av denne her i tarmen. Så det er litt sånn på krita, som du sa. Men vi snakket om næringsoppdrag. Du lurer på hva er det som faktisk skjer

i næringsoppdraget. Når det tas opp, og hvordan hvis du har væske, med masse... Er det sånn at alt blir bruttende til væske i magesakken? Nei. Hvor skal jeg snakke nå?

Snakke? Jeg kan jo overligning. Nei, men det vi spiser da må jo brytes ned til sine enkelte bestanddeler, ikke sant? Og hvis vi snakker om næringsstoffer så snakker vi da om, altså vann er jo også et næringsstoff det tas enkelt opp via sånne vannkanaler fra tarmen

og blir fraktet inn i fargeskilden. Der er det mye god sakre vann, har jeg hørt. Ja fraktet inn i fargeskilden. Der er det mye god sakre vann, har jeg hørt. Ja, der er det litt mineraler og sånn. Og så har vi også vitaminer og mineraler og sånn, og de tas også opp via spesielle mekanismer. Da har man igjen disse proteinene,

der har du for eksempel... Kan vi ta bare hva som skjer i magesekken først? For da lurer jeg om vi må ta det steg for steg, for det vet jeg ikke gjenutvendigvis hva som foregår der inne. Ja, det er masse som skjer i magesekken først, for da lurer jeg at vi må ta det steg for steg, for det vet jeg ikke gjenutvendigvis hva som foregår der inne. Ja, det er masse som skjer i magesekken. Det gikk jo kjapt gjennom munnen, og der skilles det ut noen enzymer som begynner å bryte ned næringsstoffer og sånn. For det meste

karbohydrater er det som begynner å bryte ned i munnen. Og så kommer maten ned i magesekken, og der får du et reelt syrebad, for der er det saltsyre. Så det skal jo blant annet drepe bakterier, men det skal også begynne å bryte ned maten. Det begynner å løse opp maten.

Hvis man hadde lagt et stykke kjøtt i saltsyre, så løser det seg opp til en sånn gugge. Det er litt spennende å kunne se selv og gjøre det en gang. Hvordan kan man gjøre det? Ja, jeg er usikker på hvor stor konsentrasjon

av saltsyre du får lov til å kjøpe på et vanlig apotek, så kanskje du må kjenne noen som jobber på lab, og jeg husker heller ikke hva det er hvor høy konsentrasjonen er i magesyre, altså hele magesaften da, men i hvert fall så gjør denne syren, den gjør flere ting, men den begynner å løse opp maten og

bryte ned, og liksom spalte for eksempel jern fra proteiner som hjernen sitter bunnet til og så videre. Og så skilles også ut enzymer i magesekken. Masse forskjellige enzymer som begynner å gå løs på proteinene for eksempel.

Og så kommer maten etter hvert ned i tyntarmen, og der skilles det ut en masse nye enzymer, og det skilles ut ja... Det er noen sluser på veien her kan vi si, og du snakker om syre i magesekken, hvis den der er tolvfingertarmen det heter det Ja, det er den første øverste delen av tyntarmen

Åja, så hva heter den som går fra spiserøret til magesekken da? Det er altså sluser vel? Eller er det bare rett ned i sekken? Nei, det er jo ventiler da. Ja, ventiler. For hvis den er litt slapp, hvis du er litt slapp i ventilen, i spiserørsventilen,

så kan syret komme opp i spiserøret igjen, og det skaper halsbrand. Jeg får også halsbrand, men det er fordi jeg produserer for mye syre, har jeg skjønt. Så jeg tar sånn somak. Men det er også, det som er interessant her, er at det er veldig mange av de som

endrer til et bedre kosthold, som melder om at sånne problemer forsvinner. Sånn at hvis man, så det er det også, det henger også sammen med hva, hva er det du faktisk spiser, om disse mekanismene her får lov til å fungere sånn som de skal da.

Så det er ikke nødvendigvis sånn at, sånn er jeg, jeg har sur oppstøtt, ferdig med det liksom. Det går an å endre det, men det går an å forbedre på det som ikke fungerer så godt i kroppen da. Vi har jo gitt kroppen ordentlig mat. Ja, det er klart.

Jeg merker jo selvfølgelig forskjell, men jeg kan også, jeg får halsbrand selv med den råeste kost over en hel uke. Når jeg snakker om slusene, så tenkte jeg mer på når vet kroppen at nå er det ferdig, nå slippes det å slippes ned slusene i nedtyntarmen.

Skjønner du hva jeg mener? Ja, det der vet jo magesekken på en måte. Den er jo programmert til å gjøre den oppgaven veldig fin, så den fungerer som en slags reservoar for alt dette maten vi har spist, som vi har tygget og svelget og så ligger den og godgjør seg i magesekken og blir blandet med magesyre

og med enzymer og sånn som stilles ut og så slippes den da sakte men sikkert ut i tolvfingertarmen litt og litt av gangen og det her avhenger litt av hvor mye man har spist og hva man har spist. For eksempel har du spist mye fett, så vil det slippes sakter ut. Fordi at da skjønner fordøyelsesystemet det at jeg kan ikke slippe

ut dette her så fort. Fordi at det fettet bruker ganske lang tid på å fordøyes videre og tas opp i tarmen. Så derfor sørger magesekken for å holde igjen sånn at det på en måte er i synk med oppdragsmekanisme. Men hvordan i all verden kan man den hold igjen bare fettet da? Nei, nei, den holder igjen hele magenholdet

men hvis det inneholder mye fett så vil det bli liggende lenger i magesekken og det går saktere. Fettlampa til magesekken blinker veldig mye høyst fettnivå her vi må vente. Ikke så fort, ikke så fort. Så da slippes dette mageinnholdet ut

og det er jo veldig surt når det kommer fra magesekken og det er ikke tyntarmen så glad i så derfor skyller bukspyttkjærteren ut noe som vi kaller for bukspytt som neutraliserer denne syren som gjør at da blir det pH-en som vi kaller det, altså surhetsgraden

den stiger igjen for ellers ville det skade den tyntarms overflaten disse veldig fine spesers ville det skade den tyntarms overflaten, disse veldig fine spesialiserte cellene i tyntarmen. På tyntarmen så sitter det noe vi kaller for tarmtotter, som er sånne utbuktninger, og på de igjen så sitter det noe vi kaller

for børstesøm, som er utbuktninger på utbuktninger. Nå er vi i tyntarmen, ja. På alle disse her så sitter det tett, tett, tett, tett, tett, med celler som er som er selve de opptakcellene som har disse spesialiserte mekanismene, som har alle disse proteinene

som vet at, ok, der nå merker jeg at der kommer det et et hjerneatom det må jeg ta opp og nå er vi liksom på sånn Trond Viggo holdt på for vi er på cellnivå så dette er jo en helt annen verden for oss. Noe helt annet enn det

vi ser til vanlig. Når du sier tar inn, altså, her kommer det et jernprotein. Ja, nei, ikke jernprotein, et jernatom, eller et jernion kaller vi det da, for det har en ladning, så det hvordan hentes

enkeltbestanddeler inn? Eller henter man inn en liten skvett med litt forskjellig og så spytter man ut Er det en svamp her? Skjønner du hva jeg mener? Der igjen så er det dette her med denne grunnkunnskapen

for dette er jo celler og hvordan er en celle bygget opp? Jo, den er bygget opp med det vi kaller for en cellemembran på utsiden hvis du har hørt om det Cellemembranen er et sånt tynt flytende lag av fett og proteiner.

Det er det jeg husker fra naturfagstimen. Membran og de der cellegreiene. Det skjønte du aldri. Men det er jo membranen som er hele trikset her oppe. I denne membranen sitter det da masse forskjellige spesialiserte proteiner. Disse proteiner kan da fungere

som en slags sluse. Så de vil gjenkjenne det de skal ta opp, og så frakter de det inn over membranen. Fra den ene siden, altså fra tarmsiden på en måte, og inn i

tarmcellen. Så da frakter de dette stoffet, og de reagerer spesifikt på sine stoffer. Noen som tar opp glukose, for eksempel, og noen tar opp vitaminer, og det er spesialisert dette her. Så alt det tas opp

inn i tarmcellen, og så sendes det da videre på andre siden av tarmcellen, på en måte. Så sendes det videre inn i sirkulasjonen. Marit, nå er du veldig god. Nå synes jeg du er kjempegod. Takk, takk. Du svarer på akkurat det jeg har drømt om at du skal svare på, for da har du da et jernatom,

eller et jon, som så fint heter, som jeg trodde var noe helt annet, elektrisk lading og noe drit der. Det er så mye, det blir for mye for meg du må studere ernæring du vet det jeg skal studere alt på nytt, jeg har jo lært meg alt i voksen alder, jeg hadde jo

dreit jo i alt da jeg var liten så da må jeg jo jobbe nå på 200% jobber jeg nå, 100% med jobb 100% med å lære meg ting men når du har dette jona inne i cellen, det er klart til bruk, kan vi si.

Det skal sendes videre. Da sendes det da gjennom kroppen til, altså, hvor sendes det? Ja, da sendes det ut i blodsirkulasjonen. Så sendes det ut på andre siden av denne tarmcellen, som heter entrosyten, heter den da. Så da har den igjen en sånn transportmekanisme på utsiden. Men det kan også være at deniden av denne tarmcellen, som heter entrosyten, heter den da, så da har den igjen

en sånn transportmekanisme på utsiden men det kan også være at den skal brukes av tarmcellen selv at tarmcellen er sånn, ja, men nå trenger jeg litt hjern ja, da bruker jeg det jeg har fått tatt inn her og så det den har til overs på en måte, det eksporterer den som vi kaller det, ut i blodsirkulasjonen og så fartar det rundt da i blodet, og så kan da celler

ta opp dette her, andre celler som får forsyning. Så vi har lager? Ja, det har vi forsovet også. Vi har lager av jern, for eksempel, og det er noen næringsstoffer som lagres i spesifikke lagringsfunksjoner. Men det er bare en liten

mengde som sirkulerer rundt i blodet hele tiden, og det er da tilgjengelig for alle celler og vev som trenger det. Og så har de da igjen sånne opptaksmekanismer, så de kan da, ok, nå kommer det seilen og noe jeg trenger her, da, sjupp, så tar jeg det inn i cellen min, og så bruker jeg det til det jeg skal lage. Men jeg henger meg litt over lagrene.

Jeg liker å lage sånne bilder på, så det føles som det er en gjeng arbeider der nede, og at det er liksom de lagerne og arbeidsfolkene vi har her, som vi har da, i vår verden. Vi har lag, altså hvis vi har fått spist et skikkelig

jernrikt måltid, og kanskje spist mye jern over tid, så ler kroppen hele veien til jernbanken. Vi har så mye jern, og vi er ikke redde for det. Det er ikke sånn det fungerer heller, for disse mekanismerne for å ta det opp i tarmen, de har et mettningspunkt.

Det er ikke sånn at hvis du hadde tenkt at nå skal jeg makse jernopptaket mitt her, så nå begynner jeg å mose spiker og spise det liksom. Du hadde ikke da fått sinnssyke mengder med hjernen i blodet ditt. Nei. Fordi at kroppen er ikke så dum. Det er ikke sånn at den liksom bare tar opp alt hva den får uansett. Men fett skal det ha.

Fett skal den ha. Alt det har fått den kan ha. Ja, kroppen er faktisk innmari god til å ta opp fett. Så hvis du spiser innmari mye fett, så vil du ta opp veldig store deler av det. Så det er faktisk noe av det, men det er jo litt interessant, for det sier jo noe om kroppens prioriteringer, ikke sant? Det er viktig for kroppen å ta til seg fett.

Hvis man tenker sånn i en evolusjonær sammenheng, så er jo det kjempeviktig å få tak i alt det man kan av fett, fordi at fett er lett tjente penger oppå sitt, det er lett tjente energi, og det er jo energi som er kroppens valuta, ikke sant? Kroppen prøver hele tiden å spare energi,

og prioriterer veldig hardt hva den skal bruke energi på. Så når du bare får det, det er jo omtrent som å få det rekne på i fjøl, masse fint fett, energi som bare kommer i store mengder, da sørger den for å ta opp det. Og det henger jo da sammen med det vi snakket om igjen, med magesekken som bare bremser og sørger

for at, ok, nå må vi slippe denne maten ut i en hastighet som gjør at vi får tatt til oss alt dette fettet. Jeg merker at alle spørsmålene jeg har liksom bare kommer naturlig, og det er veldig bra det. Fordi fett er jo, og så spør en som er strandet på Nødeøy, eller må leve i villmarken i 70 dager, uten særlig mye tilgang på fett.

Hvor viktig det er at kroppen lager så mye fett den kan. Fordi jeg har sett på en serie som heter Alone. Det er en veldig god serie. Det er med gode survival-folk som må leve i villmarka i arktis i 70

dager minst ofte. Den som sitter igjen til slutt vinner. Og der er det vanskelig å få fisk og du kan kanskje skyte et hjortedyr eller en sånn type dyr som det som har veldig lite fett på seg og så kan de likevel dø av

underernæring, eller fordi det er for lite fett de blir for tynne rett og slett de holder ikke seg selv. De må ha fisk, fet fisk, for å kunne legge på seg, eller for å kunne opprettholde prosessene riktig. Så da skjønte jeg hvor viktig det faktisk er,

og hvor genialt fett er, som kan omdannes til energi. Det er kjempesmart. Det er en veldig effektiv måte å både ta til seg energi på, og så lagre energi. Det er jo grunnen til at vi lagrer energien vår som fett. Fordi fett er lett, det veier jo litt.

I forhold til hvis du har et litt karbohydratlager også, både muskler og lever har vi lagret karbohydrat i form av noe som vi kaller for glykogen, og det binder til seg vann, så det blir kjempetungt. Så hvis vi skulle lagre et masse energi, liksom den samme størrelsesorden som det vi har av fett, altså så mye energi, så hadde vi jo veid mange hundre kilo, det hadde vært veldig problematisk

å bevege seg rundt, ikke sant? Så dette fettlagret gjør jo at vi kan ha masse energi på lur, uten at det er så mye vekt at det hemmer oss på noen måte. Men vi mennesker er jo, det er jo litt interessant, vi mennesker er jo for eksempel våre nyfødte barn er jo de feiteste av alle

avkom rundt omkring i dyreverden. Ikke sant? Så vi har menneske har utviklet seg til å ha veldig mye kroppsfett i forhold til andre dyr. Og det har nok sammenheng med hva vi har utviklet oss til å gjøre da. Tilpasset oss til å for eksempel bevege oss over lange avstander,

og kanskje måtte gå lenge uten mat, og vi er nødt til å ha gode energilagere. Det er interessant det, for det finnes jo andre dyr som beveger seg over, et regnstyr for eksempel, veldig magre dyr, men de gjør jo det samme. Mennesker har jo ofte vandret mye,

men regnstyr gjør jo det i aller høyeste grad. De har ikke det samme fett. Nei, de har ikke så stor fettprosent som det mennesker har, men de har kanskje også en større evne til å finne mat underveis, uansett hvor de går da. Kan hende. Kan hende. Det er ikke jeg for å snakke om.

Altså, jeg synes det har vært en veldig god start, og jeg har fått veldig forståelse for disse prosessene fra å ta inn mat i nebbe til at det blir tatt opp i cellene her. Du forklarte det på en veldig god måte. Det tok en litt annen vei enn jeg tenkte. Det jeg først skulle spørre om, og nå skal vi litt inn på, dette ble det veldig teknisk.

Vi snakket om det vi egentlig skulle snakke om, er det det du sier? Egentlig, hva egentlig? Jeg skulle spørre deg, har du spist frokost i dag? Jeg har ikke det, vet du. Nei, ikke gjerne. Nei. Jeg liker å faste litt,

og utsette frokosten, og så spise første måltid til lunsj. Og det synes jeg er mye lettere å gjøre når jeg har et eller annet jeg skal så jeg benytter alltid sjansen hvis jeg skal på et eller annet så spiser jeg ikke frokost, for da er jeg jo da er jeg avledet så tenker jeg ikke noe særlig på det. Jeg synes det er mye

vanskeligere når jeg sitter hjemme foran kjøleskapet og ikke spiser og faste da. Jeg har jo jeg elsker frokost det var mitt yndlingsmåltid, jeg elsker brød og pålegg og melk og jeg elsker det greiene der og så ble jeg veldig

frelst av tanken på fasting og ideen om fasting, og tro veldig på det selv, så jeg klarte å det krevde litt av meg, men jeg klarte å kutte ut både kveldsmaten, jeg spiste jeg spiser ofte et ganske stort måltid rundt 6 av meg, men jeg klarte å kutte ut både kveldsmaten, jeg spiser ofte et ganske stort måltid,

rundt 6-7, men jeg føler ikke helt slavisk, men ofte gjør jeg det, veldig ofte, så jeg tenker at jeg blir sykt sulten, når jeg skal legge meg, og så hvis jeg klarer å sovne da, og våkner igjen,

så synes jeg det er veldig mye lettere å ikke spise, fordi da er kroppen litt vant til, å ikke ha fått mat på en stund, så da synes jeg det er veldig mye lettere å ikke spise. Fordi da er kroppen litt vant til å ikke ha fått mat på en stund, så da synes jeg det er mye lettere, da kan jeg gå til godt ut på dagen. I dag for eksempel, når klokka vi spiller inn er klokka rundt 11, jeg tror jeg kan klare å vente til å innta et måltid til kanskje rundt 2.

Og da har jeg hatt et, nå drakk jeg litt vin på kvelden i går, men da har jeg prø et, nå drakk jeg litt vin og sånt på kvelden i går da men da har jeg prøvd å vente så lenge som mulig og du kunne jo ventet mye lenger også hvis du hadde bare bestemt deg for det da du vet jo det at det er jo null problem

det er jo mange kulturer som faster i, hvor mye er det flere dager ja, det er litt forskjellig sånn og så, vi vi jo disse lagrene av karbohydrater og fett. Skulle du satt deg på Nødøy og sittet der fint en måned til du, eller kanskje to faktisk, hadde du hatt vann?

Ja, ikke bare frekk. Nei, men det kunne jeg også. Så det var ikke sånn, men et normalvektig menneske da kan stort sett overleve på sine reserver et par måneder. Faktisk, så det er ganske utrolig hvor mye energi vi bærer rundt på da.

Men det er jo meningen at vi skal ha det lagret, det er jo ikke meningen at vi skal sette oss på nødøy og bruke det opp, for etter da er vi jo ute å kjøre etter hvert. Det er mange som mener at man blir at det går liksom på blodsukker og noen må jo ha må, er det tull?

Med minne du har diabetes, er det bare er det turlig? du har diabetes er det bare noe det innbiller deg? at du blir slapp og ukonsentrert hvis du ikke spiser? fordi den maten du tar inn du får vel ikke tatt til deg næringen for en god stund

etterpå likevel disse dopamingreiene er vel det som vi snakket om i sted det som gjør at du tror du på en måte får det du trenger men det tas jo bare fra lagerne så skjønner du ikke det da nå kom det mange spørsmål på en gang

det er ikke bra vi kommer aldri inn på å starte der vi har ikke startet tenk hvor mye bra vi har snakket om til å ikke ha startet da vi kunne døgnet av å sitte der og prate om dette et helt døgn

men i hvert fall, du spurte du nevnte noe om at det tar ikke så lang tid før vi tar det opp men det går faktisk kjempefort hvis jeg på tom mage gulper ned på en flaske brus så kan jeg måle det på blodsukkeret mitt i løpet av bare et par minutter så det går kjempefort,

disse opptaksmekanismene. Men, og så snakket du om dette med blodsukker, om det er bare noe man innbiller seg, og så videre, og det er veldig mye psykologisk, ikke sant? Hvis man har fortalt seg selv at jeg er nødt til å spise noe, eller så fungerer jeg ikke, så er sjansen ganske stor for at man opplever akkurat det. Men så kan du gjøre det

sånn som du gjorde da, at du bare, ja, men nå skal jeg prøve å ikke spise frokost, så ser jeg hvordan det går. Og det man da vil oppleve, det er veldig mange melder tilbake her, at når de, de må bli litt vant til det. Ikke sant? Kroppen må vende seg litt til det, for man blir flinkere og flinkere til å bruke sine fettreserver, for det er jo det du lever på når du ikke har spist.

Etter hvert, at jo mer man gjør det, så blir man på en måte bedre til det. Så det kan være litt tilvelgjeng over en liten periode. Men det veldig mange melder tilbake om, er jo at, ja, men jeg er jo faktisk mer konsentrert. Jeg er mer opptatt. Jeg har masse mer tid. Jeg merker masse på det.

Jeg er i kjempeform. Ja, det er mange som sier det, og jeg også merker det selv, at når jeg ikke har spist, så kan jeg være skikkelig, jeg kan være utrolig energisk og spretten og liksom ha lyst til å løpe i trappene og sånn. Men her må vi også trekke ned evolusjonen da,

fordi det er jo litt sånn man merker jo, altså si at vi ikke lever i et sånt enormt overflodsamfunn som vi gjør da, så er vi ute og jakter vi skal ha denne maten, vi bruker kanskje flere dager på å finne et bytte eller mat vi skal ha, og det er, vi bruker kanskje flere dager på å finne bytte eller mat vi skal ha, og

det er jo veldig unaturlig at man skal gå rundt og være slapp og doven og på en måte til freds, man skal jo på en måte være på tåhev og være så konsentrert som mulig for å skaffe denne maten, og når du først får og når du får i deg denne maten, da

blir du man en slapp, og det merker jeg veldig på, da er du tilfreds. Ja, ikke sant? Og da skal du gå inn i en sånn modus hvor du driver med det vi kaller for rest og det er en digest, ikke sant? Da skal du slappe av og ta opp næring og så videre. Men det er et godt poeng det du sier der og det er også sånn, hvis man tenker

revolusjonsmessig på deg, så er det sånn tenk hvis vi mennesker skulle bli helt, altså vi skulle liksom bli dysfunksjonelle når vi ikke har spist tenk så lite overlevelsesevne vi hadde hatt da opp igjennom evolusjonen så det er jo faktisk det motsatte som skjer, det man merker at

når man ikke har spist på lenge og kroppen bruker av sine energilagere, så opplever mange faktisk det motsatte man kan nesten bli en sånn, altså man blir ekstra energisk, man blir ekstra energisk, man blir ekstra på alerten, man konsentrerer seg bedre,

og det vil jo da, det vil jo gi økt sjanse for å felle dette byttedyret, eller å oppdage noe, mat et eller annet sted, så det gir jo fullstendig mening, sånn sett. Og så har vi også, når vi bruker av våre egne fettreserver,

som er det vi gjør, når vi faster, så medfører også det at vi bruker av våre egne fettreserver, som er det vi gjør når vi faster, så medfører det at vi skiller ut noen spesielle stoffer, eller vi danner som en biprodukt av fettnedbrytningen, så danner vi noe som kalles ketonlegmer. Det har du kanskje hørt om? Er vi på ketose? Ja, for så vidt.

Men disse ketonlegmene bremser jo for eksempel sulten. Så når de signaliserer, når de kommer ut i blodet, så vil de tas opp igjen, noen spesialiserte reseptorer eller proteiner, som da merker at nå er det mye mer ketonelegmer her, da demper seg appetiten. Derfor blir vi ikke så utholdelig sultne, og dessuten kommer den der sulten, den kommer og går i bølger. Så folk tror kanskje at det er en gradvis stigende følelse av ubehag,

og det er det ikke. Den kommer og går igjen. Jeg ble plutselig veldig sulten nå. Det ble det, ja. Og så tror jeg faktisk litt at jeg kan plukke opp at jeg romler veldig nå. Ja, ikke sant? Men det går over igjen. Ja, det var lenge siden jeg hadde tenkt på det. Dette kommer i sånne bølger. Hvis du studerer folk som faster gjennom 24 timer, for eksempel,

så kan man måle sulten deres, og det måler man med et hormon som heter ghrelin, som skilles ut i magesekken. Så ser man at det stiger noen ganger gjennom døgnet, og når det stiger så vil det være sulten. Og så spiser du ingenting, og så faller det igjen. Så da er du ikke sulten lenger. Og så stiger det etter en stund igjen,

og så faller det igjen, og så driver det på sånn gjennom døgnet, og så sulten kommer og går enten man spiser eller ei. Men litt tilbake til dette med blodsukkeret, for det har jo blitt litt sånn, dette her er jo matindustrien, som har dyttet på oss det budskapet at man skal spise ofte og lite, og at man skal holde blodsukkeret oppe.

Hele tiden dytt noe inn i nødvendig. Ja, ikke sant? Og dette her er jo bare tull, for det er ikke sånn at vi mennesker skal styre vårt eget blodsukker utenfra. Kroppen styrer blodsukkeret innenfra. Og blodsukkeret er normalt. For en arrogant idé. Ja. At vi skal styre det.

Vi tror liksom at vi kan bedre kroppen vår bedre enn kroppen skjønner seg selv. Ikke sant? Den har veldig sånne sofistikerte systemer for å passe på at blodsukkeret er riktig hele tiden, og blodsukkeret vårt er normalt når vi ikke har spist. Mellom måltider, da er blodsukkeret normalt. Når du har spist, så stiger blodsukkeret vårt er normalt når vi ikke har spist. Mellom måltider, da er blodsukkeret

normalt. Når du har spist, så stiger blodsukkeret, og det er unormalt. Eller det er jo normalt i forbindelse med et måltid da selvfølgelig, men da er ikke blodsukkeret normalt lenger, og det kroppen søker da, er å få blodsukkeret ned på normalen igjen. Ikke sant? Ta det opp inn i celler, få det lagret, sånn at blodsukkeret kan være normalt.

Fordi det er det som er riktig innstilling på en måte, det meste av døgnet. Og høyt blodsukker over tid vil jo medføre skade i kroppen. Så derfor vil kroppen regulere dette her ned, så det man gjør egentlig hvis man spiser ofte, og særlig hvis man

spiser noe som inneholder mye raske karbohydrater, så motvirker man jo egentlig, eller man motarbeider kroppens eget ønske om å holde et stabilt normalt blodsukker. Og jo mer ofte man spiser, jo mer svinger dette blodsukkeret.

Og der ligger noe av det du spurte om i sted. Fordi at hvis du spiser da, spiser et eller annet som inneholder mye sånn, det vi kaller raske karbohydrater, altså mye sukker og så stivelse og sånne ting, så går blodsukkeret i taket, og selvfølgelig enda mer hvis du spiser, hvis du drikker brys eller spiser boller til frokost

eller et eller annet sånt, så stiger blodsukkeret masse, og det er helt normalt, og friske kropper handskes fint med det. Men når blodsukkeret faller igjen etterkant, så er det mange som kjenner på ubehag. Og de kan bli sultne, irritable, trøtte, aggressive og sånn,

og da søker man på en måte å motvirke den effekten med å spise igjen. Så det man fortsetter med da er en sånn håpløs berg-og-dalbane av blodsukkerstigning og blodsukkerfall. Så det man må gjøre i stedet er å bare ikke spise så ofte så mange måltider i løpet av en dag.

Sørge for at man ikke får den høye blodsukkerstigningen, hvis man er følsom for dette. Det er ikke alle som er det. Men da kan man heller spise måltider som inneholder lite av det vi kaller raske karbohydrater, og mer fette proteiner og så videre, så man holder seg mett lenger. Og da ikke får det behovet for å dytte noe i nebbet hele tiden, som du kaller det. Ja, dette er veldig... Og det er mange som opplever det,

at hvis jeg begynner å spise sjeldnere, og særlig spiser mat av bedre kvalitet, så blir de mindre sultne, og det er liksom kontraintuitivt, men det er faktisk sånn det fungerer. Og det er også fordi at det gir en bedre regulering av appetiten, og denne reguleringen skjer jo i hjernen. Ja.

Denne reguleringen av appetiten. Og denne reguleringen skjer jo i hjernen. Ja. Denne reguleringen av appetiten. Det er utrolig interessant. Bare så før jeg glemmer det, du har en matblogg som heter Matlyst. Ja, der er det bare oppskrifter. Det er ikke noe sånn... Det er fint, bare så plugger det litt. Det er fint for deg.

Men jeg har en Instagram-konto som jeg formidler mye sånn populær vitenskap på, og der ligger jo alt sånn som dette her vi snakker om nå. Jeg prøver å oppsummere sånne ting på en litt enkel og greit forklart måte, et sånn destillert budskap som jeg tenker er nyttig for folk. Kommer jeg til å tagge deg

i forbindelse med det selvfølgelig, hva heter det? Det heter bare Marit Kolberg. Ikke sant, hva vet dere det? Nå vi har jo snakket mye om det da, men jeg ba du, jeg ba jo jeg sa til deg at

jeg vil egentlig bare høre deg prate om det du synes er mest interessant og det du brenner mest for. Og så tar vi det fra. Og det tror jeg er strategien jeg skal kjøre på disse podcastene fremover. At hvis folk får snakke om det de synes er det viktigste og mest interessante, så går det vel av seg selv.

Og det, som jeg forstått det, det er jo det som... Men nå har vi hatt litt grunnkunnskap i cellobiologi og fordøyelse og sånn her også. Og som du også har sagt, det er jo sånn at folk er interessert i dette Vi er jo noen egoistiske drittsekker hele gjengen

Det er mine ord Så folk er mest interessert i hva som gir dem selv god helse Veldig konkret, hva skal jeg gjøre her Jeg driter i bakgrunnen for det Hva skal jeg gjøre her? Hva skal jeg spise? Hva skal jeg gjøre? Og så bryr

de seg ikke så mye. De begynner å gjesse på og skrure, som du sier ofte når det er snakk om bærekraft og miljø og hvis det blir veldig teknisk. Men du er jo veldig interessert i det helhetlige perspektivet på mat. Der helse, matproduksjon og bærekraft

spiller en viktig rolle. Er det sånn essensen av det som jeg har forstått her? Ja, dette vi kaller for matsystemet. Da begynner folk å sovne når jeg snakker om sånne ting. Men innenfor matsystemet er det tre, mener jeg, veldig viktige

temaer, og det er helse, miljø og dyrevelferd, som påvirker oss i veldig stor grad, temaer, og det er jo da helse, miljø og dyrevelferd, som liksom påvirker oss i veldig stor grad, og som vi trenger å ivareta, ikke sant? Når vi spiser, så trenger vi

å ivareta alle disse temaene der. Men folk er påfallende opptatt av helse, og påfallende lite opptatt av miljø. Det er i hvert fall min erfaring. Skriver jeg om miljøet på Instagram så ramler alle følgere av, ikke alle men da ramler følgere av, det synes jeg ikke er så spennende

så det er litt sånn det er litt interessant hvor lite det egentlig trigger interesse mens helse det trigger veldig mye interesse og det er jo, som du sier vi står oss selv nærmest, ikke sant,

dette med miljøet, så det føles kanskje litt for altså vi ser jo det at vi har problemer med å liksom ta det innover oss. Ja, det ser vi. Og det ser vi både politisk og på enkeltnivå endelig nå. Man ser jo vi har snakket om det i så mange år at vi må spise mindre kjøtt, ikke

nødvendigvis slutte helt med det over dagen, vi må trappe ned. Likevel så går jeg butikken, og så ser jeg, det er så så jævlig mye kjøtt. Og det kan man ikke klare å spise halvparten av den en gang. Man stekker jo opp, man har jo for en overflod av alt mulig innenfor kjøtt vi har da.

Så burde man ikke sett at det ble litt mer eksklusiv vare da? Jo, det er jo kanskje dit vi skal da, ikke sant, i fremtiden. Og det er jo ikke sånn at vi ikke skal spise kjøtt, men nå er vi, problemet er nå at vi har en veldig sånn skjev fordeling. For det første, at det er noen personer som spiser alt for mye kjøtt, og så er det

kanskje noen av de som burde spise mye mer kjøtt som ikke spiser det. For eksempel barn, unge, kvinner i fruktbar alder, eldre, og så videre. Altså det er en del grupper i samfunnet som har veldig økt behov for veldig sånn næringsrik mat, og det, k. Altså det er en del grupper i samfunnet som har veldig økt behov for veldig næringsrik mat, og det kjøtt er jo næringsrik mat.

Og så har du kanskje noen grupper som spiser alt for mye av det som kunne klare seg veldig godt med veldig mye mindre. Så det er den ene greia og den andre er den kvalitetsgreia. I hva slags form er det vi spiser dette kjøttet? Og så først spiste vi søndagssteik i mye større grad,

og verdsatte dette. Biskuts. Ja, for eksempel det også, det er jo fantastisk godt. Men nå spiser vi jo så mye av denne ultraprosesserte matten. Vi spiser disse her dårlige pølsene, som har lite kjøtt og masse stivelse av ekstabiliske åldre, og det er veldig lite råvare igjen. Så vi har ventet oss mot en sånn kjøtt og masse stivelse og vegetabilskåler, og det er veldig lite råvare igjen, ikke sant? Så vi har ventet oss mot en slik

kjøttforbruk av mye dårligere kvalitet, så vi må fikse på begge de tingene der. Vi må jevne ut, og så må vi fikse kvaliteten, og så må vi også sørge for at det kjøttet vi produserer er produsert på en måte, altså det er bærekraftig produsert, og da må vi se på hvor mye er det vi faktisk kan produsere

i Norge på vårt ressursgrunnlag, og det er antageligvis en god del mindre enn det vi gjør i dag, ikke sant? Så hvis vi ikke skal fore opp storfe på soya fra regnskogen i Brasil, men utlukkende på våre egne gressressurser og så videre, så skal nok produksjonen noen ned,

og det er ikke sikkert at det er noe, og da blir jo bøndene kanskje litt hisse på meg, men jeg tenker jo sånn at da må vi også fikse et annet. Hva? Er ikke det bare bra for bønnene i Norge da? Altså de som driver med storfødproduksjon. Regnskogen, ja. Ja, masonas.

De blir forbanna, men de driter vi jo. Men det må være bra for norske bønner at vi spiser kortestemat. Jo, men hvis vi skal skalere ned kjøttproduksjonen, så er det jo mange som tenker at ja, men skal du liksom ta livsgrunnlaget fra meg? Men det er ikke det det handler om. Da må vi også fikse et annet problem, og det er at bønnene får jo ikke ordentlig betalt for maten de produserer.

Så vi må øke prisene på kjøttet. Vi må betale mer for den matvaren og det det faktisk koster å lage den, og så må vi kompensere det med å spise litt mindre av den. Så jeg tenker sånn at det skal jo ikke være et mål at bønner skal sitte igjen med mindre penger,

de skal sitte igjen med like mye og kanskje bedre fortjeneste, men produsere litt mindre da, sånn at det passer med vårt eget, det vi faktisk kan produsere her i Norge. Men når jeg er på Meny så ser jeg det masse sånne her Angus-biff fra Argentina. Vi importerer masse kjøtt.

Dette er det frie markedet. Jeg vet ikke hvordan det skal gjøres, men det virker jo veldig riktig å gå vekk fra å importere det, og heller bare satse på lokale bønder.

Det må da løse alle problemene, sånn jeg ser det. Det løser nok ikke alle problemene, men vi burde i hvert fall helt klart, det er ingen grunn til at vi i Norge skal importere kjøtt. Nei, det er jo ikke det. Så det kan vi godt slutte med, og det er jo noe av det minst miljøvennlig vi kan spise, ikke sant?

Hvis vi da spiser kjøtt som er importert fra et eller annet sted, som kanskje har, ja, hvor vi egentlig da tar deres, vi forbruker deres ressursgrunnlag for å importere kjøtt til oss når vi kunne da produsert kjøtt på vårt eget ressursgrunnlag. Det er jo ikke verkraftig i det hele tatt. Vi ser vi har masse

kjøtt på fryselagere, vi har sett det har blitt avdekket. Masse kjøtt som ikke folk vil ha. Jeg tenker vi må lære å lage mat, mat, for det finnes jo så mye såkalt lite mørkt kjøtt som folk da ikke vil ha men hvis man kan lage mat

og langtidskoker litt sånn kjøtt så blir det jo sykt godt det blir jo det beste kjøttet så hvis man klarer å lære seg det eller nå ser vi også mange som det selges jo på en måte ferdige

ferdige produkter overalt da ferdige, hvis man lager en sånn gryte da i industrielt nærmest, men ikke sånn prosessert, gjør det ordentlig, og så kan man selge det i sånne vakumpakker eller sånne porsjons

i porsjoner, så kan man slippe å lage mat hvis man ikke har tid til det. Det skjønner jeg veldig godt. Men samtidig så blir det laget mat. Skjønner du hva jeg mener? Ja, altså du mener at det går jo selvfølgelig an å lage industriprodusert mat av bra kvalitet. Det er nettopp det aller dårligste jeg har sagt.

Det dårligste formulert jeg har sagt. Det er det helt, men jeg tror man skjønner hva jeg mener. Ja, nei, men det er ikke noe tvil om at man kan lage, at industrien kan lage mat på en bra måte. Det er ikke noe tvil om. Men det der du nevnte jo med sånn langsiktig... Du skal ha den mikrofonen relativt nærme. Ja.

Langsteking og langkoking og sånn er jo veldig bra triks for å få kjøttet sånn bedre. Men da er det jo ikke snakk om at tid til å lage mat, for det står jo bare i ovnen. Så man bruker jo ikke snakk om at tid til å lage mat, for det står jo bare ovnen. Så man bruker jo ikke noe tid på det, det er jo bare å planlegge det. Det å bare, du kutter opp noen grønne løk og noen gullrøt, og når du freser det, så har du noen kraft, eller noen vann, eller noen liten der svin der kanskje,

og så har du også stekt opp noe ordentlig, om det er høyrygg, eller det trenger ikke å være storfjeller, eller en del av et eller annet dyr som kan tåle å stå og puttre i sju timer, og så blir det bare bedre og bedre. Det er en fantastisk måte å lage mat på, og derfor har vi brukt hele dyret, og

ikke la meg begynne å starte på kraft, Marit. Oi, oi, oi, som jeg er glad i det. Det er fantastisk. Men når du snakker om det der med kjøtt, så tenker jeg at vi burde også spise mer vilt, for vi har jo kjent et godt tilgang på vilt i Norge. Vi kunne felle mer vilt enn det vi gjør.

Kjempebra kvalitet mat. Igjen også på vårt eget ressursgrunnlag. Mer elg. Ja, helt klart. Mer hest. Det er jo ikke vilt, da. Men ja, spiser vi. Det var en slakker kjente som fikk kjørt seg, Er vi klart enige? Mer hest? Det er ikke vilt, da. Det var en stakkarsjente som fikk kjørt seg,

for hun spiste sin døde hest. Ja, det leste jeg om, stakkars. Og så fryste hun ut av hele samfunnet, fordi hun tenkte at, skal vi kaste kjøttet, da? Sånn tenkte jeg også. Når jeg var ti år, så tenkte jeg også at det ville vært kanibalisme å spise en hest, men voksne mennesker burde kanskje ha kommet litt forbi det. Jeg tror aldri smakt hest, men det kan ikke være så halvgjent.

La oss snakke litt om dette med prosessert mat da. Og jeg må beklage, for jeg er digresjons- og avsporingens mester. Ikke så nødvendigvis så forenlig med å være en podcast-host, men jeg tror det er fint, tror jeg.

Jeg tror folk henger med. Selv om det går litt sånn frem og tilbake her og sånn, så tror jeg det går fint. Men dette henger med selv om det går litt sånn frem og tilbake her og sånn så tror jeg det går fint, men dette med prosessert mat tenker jeg, kjøtt deg da har du kvernet det så du har på en måte ødelagt litt sånn fibrene og litt greier

er det det du går på? Nei, altså når vi snakker om prosessering det er veldig vanskelig å snakke om det uten å snakke litt sånn teknisk da, eller uten å ta det litt sånn grunnig tilverks. Men dette prosesseringsaspektet som det er mye snakk om, og som er mye av det jeg formidler om,

dette handler om å se på hva som er skjedd med den mest prosesserte maten, og hvordan skiller det seg fra den minst prosesserte maten. Og den mest prosesserte maten er det vi kaller ultraprosessert mat, mens den minst prosesserte maten er det den mest prosesserte maten er det vi kaller ultraprosessert mat, mens den minst prosesserte maten er det vi kaller helt mat, eller råvarer da,

og minimalt prosessert mat. Så det er på en måte de to ytterpunktene. Og kjøttet, det tilhører da minimalt prosessert mat. For det er bare det å ta, når du tar råvaren da, som er kjøtt, og maler den opp, så har du, du har ikke tilsatt noen ting, du har ikke egentlig enden ting du har ikke endret

sammensetningen av den matvaren du har kvernet den opp men den er fortsatt den består fortsatt av det den gjorde opprinnelig da og av og til litt tilsatt salt og vann men det har jo også mange sluttet med ja, det har de sluttet med etter hvert som forbrukerne skjønte

at det faktisk er juks å tilsette salt og vann og da får du mindre kjøtt vi hytta med neven her og sa, dette gidder vi ikke dette skjønte at det faktisk er juks å tilsette saltevann, og da får du mindre kjøtt, så har de jo... Vi hytta med neven her og sa dette gidder vi ikke, dette kjøper vi ikke, og da må de rettsette vår... Sånn liker vi. Det var jo en bra endring det, for man er jo ikke interessert

å betale kjøttdeipris for saltevann, du vil jo betale kjøttdeipris for kjøttdeien. Men matindustrien har jo funnet sine andre triks da, for å ta igjen litt det der for det at man kan jo gjøre det trikset mye mer i produkter, så kan man tilsette det som kalles for konsistensmidler og vann

og da kan man ta vekk masse av råvaren og da tjener man masse penger igjen på det samme trikset da og den der har de fleste forbrukerne ikke lært å gjennomskue enda, så hvis du leser på en løveposteipakke og den første ingrediensen er vann, så vet du at det er en skikkelig dårlig deal. For det første så er det jo da lite råvarer,

som er egentlig det du er ute etter, men så har de også måttet kompensere for det manglende råvaren med å tilsette noen tilsetningsstoffer, som kan være til del ganske problematiske. For da, hvis vi snakker om det da, så er leveposteida, er det ultraprotosert? Det kommer litt an på. Ja, det er noeke problematiske. For da, hvis vi snakker om det da, se leveposteier da, er det ultraprosessert? Det kommer litt an på. Ja, det er noe som, ja.

Ja, så ifølge denne prosesseringsklassifiseringen da, så har man det man kaller for uprosessert og minimalt prosessert mat, det er liksom den første gruppen, og så har du gruppe nummer to, da har man det man kaller prosessert ingredienser, som man ikke spiser sånn som de er, men det er for eksempel olje, sukker, salt, stivelse, ting man bruker til

å lage mat. Og så har man en gruppe som kalles prosessert mat. Og så har man en gruppe man kaller ultraprosessert mat, som er da den aller mest prosesserte maten. Så en levepostei vil kunne havne enten i kategorien prosessert eller ultraprosessert ettersom hvordan den er laget.

Men en levepostei som da har vann som første ingrediens, den blir ultraprosessert. Mens du kan lage en levepostei som da har vann som første ingrediens, den blir ultraprosessert. Mens du kan lage en levepostei, og sånn som jeg lager levepostei hjemme, den består bare av kyllinglever, og litt egg, og litt smør, og litt salt og pepper, og litt krydd og sånn.

Du lager selvfølgelig din egen levepostei? Selvfølgelig, ja. Men hadde jeg funnet noen i butikken som jeg synes var bra nok, så hadde jeg kjøpt dem også, eller ja, jeg synes en hjemmelag, det blir mye, mye bedre da, men det finnes noen få løpesteier i butikken

som kan passere som prosessert, og de inneholder da lever og kjøtt og fett og salt og krydder og kanskje litt konserveringsmidler så de er mye bedre kvalitet, så man må se etter noe hvor det står hvor det er en råvare først Olivenålet da, det må jo være ulte hvor det står, hvor det er en råvare først.

Olivenolje, det må jo være ultraprosessert, fordi det er jo bare saften av det, men det er jo flytende, liksom. Hva tenker du om det? Nei, altså oljer vil jo være sånne prosesserte ingredienser. Ja, ikke sant? Men vin og øl og sånne? Ja, det er prosessert. Det kalles prosessert.

Fordi det handler jo litt om hvordan det tas opp i kroppen når det er prosessert, gjør det ikke det da? Det er det det går i? Nei, det er veldig mye mer komplisert enn det. Hvis man skal se på dette med helseffekter av ultraprosessert mat, så blir det veldig komplisert. Der er det veldig mye vi kan snakke om men det handler jo

det handler noe til dels om det, for det handler om at innen ultraprosesserte maten så er mye av sånn matstrukturen, som du nevnte litt i sted, den er brytende man har liksom ikke den hele maten lenger man har ofte sånn mat ofte satt sammen av ingredienser hvor det ikke er noe ordentlig struktur på maten lenger

så den vil for eksempel kunne tas opp for eksempel karbohydraten da eller glukosen vil kunne tas opp mye raskere og gi en rask sånn blodsukkerstigning så men det trenger jo ikke være noe problem i seg selv, for det har jo kroppen egentlig

innstill på å handskes med så det, men men man vil, hvordan skal vi si dette her litt sånn enkelt da? Denne her manglende strukturen på maten, den vil blant annet påvirke tarmfloraen vår på en negativ måte. Og så er det ofte mye bruk av tilsetningsstoffer som kan være problematiske,

som kan se ut som om de kan igjen da også påvirke tarmfloraen vår, og som igjen da vil påvirke tarmfloraen vår, som igjen da vil påvirke immunresponser, som vi kaller det, og som igjen vil påvirke metabolismen vår. Så det er et problem, og så er det også noe med disse prosessene som brukes, disse fysiske, kjemiske prosessene,

som kan danne det vi kaller for sånne kontaminanter, ikke sant? Altså sånne type stoffer som egentlig ikke var til stede i råvaren, men som er dannet som følger av for eksempel høytemperatur. Disse kan også være skadelige for oss. Jeg kunne nevnt noen flere faktorer, men så setter man alt dette her sammen til en cocktail på en måte av negative effekter,

som du da får inn via dette ultraprosesserte produktet. Og så får du samtidig da ikke de stoffene som egentlig hadde vært beskyttende, som for eksempel er disse, det vi har vært vant til å kalle antioxidanter, til planter og sånn, disse fargestoffene og sånt som er i planter, de virker jo beskyttende for oss.

Så man taper mye av det, og så får man dårlig næringsinnhold, man får lite fiberinnhold for eksempel, hvis man spiser da bare sånn siktet mel og sånn, så det er flere av disse tingene som skulle vært i maten, som ikke kommer, og så får man mye av det man ikke trenger i stedet. Så for å prøve å oppsummere det litt da,

så det er problemet med den ultraprosesserte maten. Så derfor så er liksom løsningen, det er jo å prøve å gå tilbake til det minst prosesserte alternativet. Så hvis man da står med en sånn pose pommes frites i butikken, så kan man tenke, hva er egentlig den minst prosesserte utgaven av dette her? Jo, skal vi se.

Jeg tror jeg går og henter meg en pose poteter, og så lager jeg potetpotter i ovnen i stedet for. Så har du den mye bedre versjon av den samme matvaren da. Det er akkurat det. Og det er ikke så himla vanskelig. Det er jo som du sier, folk må

rett og slett lage mat. Vi blir jo nødt til å lage mat. Jeg har oppdaget at det er veldig mange som synes det er kjedelig, og som ikke har følget av tid til det. Og det er jo en fair sak, det. Men da synes jeg det er fine det å få folk

til å gjøre det for deg uten at det blir så prosessert og dårlig jeg synes jo jeg har blitt flinkere til å lage produkter i gode butikker så finner du ganske mye ferdiglaget som ikke kan være så ille det virker jo ganske greit, gjør det ikke det? jo det er begge deler, det er veldig mye begge deler

det finnes absolutt bra ferdige produkter, men det finnes utrolig mye mat av ellendig kvalitet i butikken. Altså, joika-kaker, det er vel det verste. Nei, det vil jeg ikke si. Brun, saus og myk, er det ikke det der? Jeg vil ikke si at det er det verste. Jeg tror ikke jeg egentlig skal rangere det heller

på hva som er det verste. det er mye dårlige produkter igjen, så da må man liksom se på, triks er jo å liksom se på ingredienslisten, og så se, ser dette her ut som oppskriften? Ikke sant? Er det sånn oppskriften hadde sett ut? Hvis jeg skal lage et eller annet hjemme,

hadde jeg hatt, altså hvis jeg skulle slå opp i en kokebok, hadde det stått karaginan der? Hadde det stått karbokse med tylcellulose i den oppskriften? Nei, det hadde ikke det, vet du. Og det hadde ikke stått... Med mindre råvarn i nå, da. Det vet du.

Nei, nei, dette er syntetiske, eller... Dette er tilsetningsstoffer, som ikke brukes i vanlig matlaging. Ja. Tiden flyr, vet du. Jeg skal faktisk, det glemte jeg litt

i øyeblikket, men jeg hadde tenkt på det, for jeg skal på IKEA, og jeg skal få nytt kjøkken. Så jeg har en avtale der. Så vi kan liksom ikke sitte evig. Vi kan ikke døgne, rett og slett. Vi kan ikke døgne i dag. Er det noe rundt dette du tenker,

det har vi ikke snakket om, det må vi snakke om? Ellers så går jeg og løser på spørsmålet. Dette med prosessering. Nei, rundt helhetsbildet, det du synes er det du brenner for. Er det et eller annet du ikke har fått sagt? Ja, det er det helt sikkert. Men jeg hadde jakt dit å ta det, vet du.

Hva er det da, er veldig kort? Nei, hva skal det være? Det er jo det er jo litt som vi snakket om det der med å lage mat, folk sier at de ikke har tid til å lage mat det vil jeg jo gjerne utfordre litt for folk flest har tid til å se på TV mange timer hver eneste dag vi sniller gjennom sitt tre timer på TV

hver dag men det er klart vi har tid til å lage mat Hva som folk gjør og hva som er fornuftig det korresponderer ikke alltid gjennomsnitt tre timer på TV hver dag. Det er klart vi har tid til å lage mat. Det er klart. Hva som folk gjør, og hva som er fornuftig, det korresponderer ikke alltid. Det gjør ikke det. Det er en annen diskusjon. Så jeg tenker at vi må utfordre litt det der,

den sannheten, og ta tilbake viktigheten av å lage ordentlig mat selv. Jeg er litt flinkis på det, så jeg har blitt det. Her om dagen så var det oppdrett av en veldig merke, så det var ikke helt ideelt, men jeg fant noen havabor, som er en nydelig fisk. Hele havabor som lå på menyen der,

og så tenkte jeg at, sånn lager jeg ikke så ofte mat, men tenkte at nå skal jeg kjøpe hele sånne fisker, og skal helstekke dem, snitte dem opp og ta ut, sløye dem, og så skal jeg putte inn masse gode greier,

sitron ogen og urter inni der. Og det satt jeg i ovnen, ikke sant? Lagde bare noen enkle potetgreier ved siden der, også i ovnen. Det sto bare å godgjøre seg. Og det ble dritgodt, og det var bare rene råvarer. Og

det kom en lang vei med bare sitron og urter, saltpepper, re, renere året, smakk, nydelig. Det er litt skryt der. Vi går på spørsmålene som jeg fikk fra Lars Joachim, som var co-host på podcasten i Jordsmån.

Forrige gang jeg gikk litt, var litt mer seriøs i podcastformat. Han er også interessert i dette, og jeg som har skrevet til han, fyr løs med spørsmål, eller alltid lev i uvitenhet. Også fikk jeg masse.

For han drikker mye kaffe, og det er jo også det. Så hvis han starter med det, hvilke fare finnes ved å drikke kaffe på tom mage? Er det noe kanskje litt vanskelig å si? Nei, altså det er ikke noe uvitebare fare med det. Men det er mange som merker at det kanskje ikke eranskelig å si. Nei, altså det er ikke noe utenfor fare med det. Men det er mange som merker at det kanskje ikke er så veldig bra for dem.

Men der er det veldig store individuelle forskjeller. Men det er klart at hvis du kyler ned på en masse kaffe, altså kopp etter kopp etter kopp etter kopp, på et tidspunkt så vil mange merke et ubehag. Enten så får du den koffeinen sjelven, eller så får du et vondt i magen fordi at det bare føles. Og man trenger vel strengt at det ikke er masse, masse

kaffe heller? Det holder vel med en kopp eller to? Ja, ikke sant? Det kan man si. Men det er ikke noe umiddelbar fare forbundet med det. Vi må dra gjennom. Hvis det er greit. Jeg kommer til å være litt her nå.

Hvor lenge før man legger seg, må man slutte å drikke kaffe for å få sove? Ja, det er også individuelt. Men det sirkulerer mye av det du har drukket. Jeg mener å huske at en fjerdedel av det du drikker klokken 12 har du fortsatt i blodet når du legger deg. Hvis du legger deg da, jeg husker ikke akkurat tidspunktet, ja. Men det tar ganske lang tid

å bryte ned. Og så ser det ut som det kanskje at vi mister litt den evnen med årene så etter hvert kan vi bli mer sensitive men her er det kjempestore individuelle forskjeller noen kan drikke kaffe og gå rett og legge seg Når min mor sier sånn jeg drikker ikke kaffe til klokka 12 har det noe for seg?

Absolutt, ja, men da skal jeg beklage til mamma Jeg har akkurat det samme selv. Jeg drikker heller ikke kaffe på ettermiddagen, for da ligger jeg og roterer og fokuserer over. Noen andre generelle negative bieffekter ved kaffe? Det er jo et rusmiddel. Ja, det er jo det.

Men så farlig er det vel ikke? Nei, altså, det ser jo ikke sånn ut. Det ser jo ut som at det er faktisk et, det er jo litt interessant, for det er jo en sånn sentralt stimulerende middel som vi liksom bare øser ut i store porsjoner, i hele, globalt,

hele befolkningen, gir til barn til og med, ikke sant? Vi i Norge drikker jo kaffe på en helt vers måte, vi lager sånne gigantiske kanner, og bare trøkker det ned som vann. Ja, så det kan jo hende at det fortrenger vanninntaket,

det er ikke så veldig bra, og så kan man også, det som, jeg, siden vi snakker om kaffe, så har jeg lyst til å være litt sånn moralist her, det som vi må skjerpe oss med i Norge, er å slutte å kaste

denne kaffen, for den dyrkes da igjen, ikke sant, da har vi på andres ressursgrunnlag, så dyrker vi veldig sånn eksklusiv vare, får den transportert hit, trakter i svære mengder på kanner, og så står vi og tømmer det ut i vasken etterpå, Altså, for en

utrolig arrogant måte å handskes med naturressurser på, det må vi slutte med. Vi er et forferdelig folk. Jorda trenger oss ikke i det hele. Vi er grusomme. Det vet vi. Jeg bruker, og litt flinkes igjen, skryter litt her.

Jeg bruker kaffegrut og eggeskall som jeg kverner opp og bruker det i plantjorda det er veldig bra så den greia fasting, det har vi vært inne på finnes det noen tilfelle av at kroppen kan ha godt

av å få i seg raffinert slasj hvitt sukker selv om du har tilgang på andre matvarer nei, det vil jeg svare nei på for sukker er interessant. Mange sverger til å bare aldri spise raffinert sukker. Aldri sukker med brus, aldri sukker med ikke-sukker. Fordi karbohydrater er jo sukker.

Og så vidt jeg forstår, så blir jo også fett omdannet til sukker. Nei. Nei, karbohydrater. Uansett. Sukker kan bli omdannet til fett i kroppen. Ja, sånn er det. Men så, altså sukker får vi jo i oss hele tiden,

uansett. Det er jo sukker. Nei. Men ikke... Vi må jo spise det. Ja, men ikke raffinert sukker, men sukkerarter. Ja, hvis vi spiser karbohydratholdige matvarer,

så får vi jo i oss noen typer sukkermolekyler. Raffinert sukker, det har vi ikke bruk for. Nei, det har vi ikke. Jeg vil jo si at det er mye bedre å ikke spise noen ting, enn å spise rent sukker. Uansett om, ja. Altså kanskje med mindre du er i ferd med å dø da på en øde, jeg har sittet der og brentet alt fettet ditt,

så kan du kanskje begynne å spise det raffinerte sukkeret, men ellers så vil det utelukkende... Ja, ikke sant, det holder ikke særlig lenge. Nei, jeg vil si at det har utelukkende negative effekter på oss, rent sukker. Det betyr ikke at

vi ikke tåler små mengder av det, men det har ikke noen positive effekter. Det var en tid der lobbyistene banket ut budskap om at sukker og tobakk var mengder av det. Men det har ikke noen positive effekter. Det var en tid der lobbyistene banket ut budskap om at sukker og tobakk var noe av det beste vi kunne få i oss. Ja, ikke sant? Jeg lurer på hvor det kommer fra. Det sier seg at et glass

rødvin om dagen er sunt. Er det fordi man er dårlig på å få i seg de samme stoffene på sunnere alternativer, eller er det fordi det er noe i rødvin som er uerstattelig? Ja, det er et godt spørsmål. Hva er de der koblingene der mellom et sånn lavt inntak av vin og god helse?

Jeg tror at det kan ofte handle om hva er det man da ikke drikker. Altså ofte de som drikker kanskje et glass rødvin til middag, de drikker ikke cola, for eksempel, til middag. Så det kan jo være med, hva er det du egentlig fortrenger? Ikke sant? Det kan jo være en greie. Det er noe jeg krever også på, det å sitte og ta seg et par glass vin,

for å dempe et søtsug og dempe om kvelden, da. Du dropper ofte ting som er verre, kanskje. Det kan hende at du da legger unna godtereskåla, altså hvis du da sammenligner de da som drikker litt vin med de som sitter med brus og godteri, så vil

åpenbart, jeg er ganske sikker på at den vin vil komme bedre ut da. Du belmer ikke vin på samme måte som du belmer eller småkrydder en smågat for eksempel? Nei, forhåpentligvis ikke, det er selvfølgelig noen som gjør det også, men da vet vi at det er skadelig igjen, ikke sant? Så det er jo dette lave forbruket, så det kan være noe,

men så er det også noe med en sånn ting man nyter veldig, og opplever som veldig sånn hva skal man si, det gir veldig sånn god følelse av å spise et godt måltid sammen med et glass vin for eksempel, så får man veldig mye livskvalitet av det

og så har du kanskje til og med i godt selskap, for det er kanskje en mindre sjanse for at man sitter og drikker vin alene og da har vi disse sosiale relasjonene igjen, som vi vet er like viktige som for eksempel både søvn og mat og trening og alt det der. Det kan være flere positive ting som spiller inn

hos de som da tar et glass vin til maten, versus de som ikke gjør det. Så jeg mener at det er vanskelig å isolere effekten av hva er dette her? Er det sånn at vi faktisk har gått av den bitte lille porsjonen med alkohol, eller er det disse stoffene, antioxidantene i rødvin og så videre? Jeg tror ikke det, for de kan vi liksom godt få fra å spise druene da.

Ja, i den boka, den Sinclair-boka vi har snakket om, så tar han faktisk litt tak i dette fordi det oppstod jeg skal ikke si myte med dette med at rødvin var sunt det oppstod det kom fra den forskningen de driver med har jeg skjønt for det er noe som de kaller for survival circuit

som det er noen det er molekyler som på en måte igjen igjen tilfører noen greier som... Men det er dette du snakker om, resveratrol. Resveratrol, MN, det er noen greier som de har forskning på. Og det er noe av det i røven. Det er et virkestoff i røven som kalles resveratrol.

Men hvis du skal få det i så store konsentrasjoner at det fremkaller den effekten som han snakker om i den forskningen, så må du drikke syke mengder. Da må du drikke så mye at da har du et alkoholproblem, så da får du et annet problem. Så det de forsker på er å isolere dette stoffet og ta det som en tilskudd. Han tar 100 gram reservator, 100 gram

NMN og 100 gram metformin som er et diabetesmiddel. Ja, han hopper i seg litt av hvert han Sinclair. Han bruker jo litt seg selv til å eksperimentere på. Akkurat, og man skal ikke sluke alt rått og tenke at det er

ungdomsskjelen, men det er interessant å se hvilke effekter det har hatt på dyr i hvert fall. Ja, absolutt. Men vi har ikke greid å vise en sånn positiv effekt av dette isolerte resveratroliet på mennesker, og kanskje si at ja, men dette skal stoppe aldringen. Det gjør det ikke. Jeg tror at hvis du skal

prøve å bevare helsa og unngå å bli alt for gammel, så har du mer igjen for å bare spise ordentlig mat og være i bevegelse, sove godt jeg gleder meg ikke til å høre det jeg gleder meg ikke til det, gi meg et vidundemiddel gi meg med sin skrine til Sinclair, så skal jeg gi deg

150 år her på strømpelesten hvilken mat er mest undervurdert? mye sånn bra norsk produsert Råvarer Jeg tenker potet og rotgrønnsaker

Er kjempe undervurdert Potet er det bra det Det er mye stivelse Ja, men det er hel mat Og så folk overlevde på potet Mange mange år Med nesten ikke noe annet å spise Det er ikke svart kampanje mot poteten

Jeg mener jo at den er veldig feil, at det er gjort på feil grunnlag. Man har sett at det folk har spist, er for eksempel gradvis mer potetskule og pomfrit, og så ser det ut som at potetintak er ikke så positivt.

Men man har ikke skilt på har man spist poteten som en råvare, eller har man spist poteten i ultraprosessert form? Det er helt utrolig. Olje med litt potet. Ja, ikke sant? Så det er veldig utrolig hvor mye dårlig forskning som er gjort der,

som har gjort at poteten har fått et litt sånn dårlig rykte. Så rotgrønnsaker, vil jeg si. Men også sau og lam burde vi spise mye mer av i Norge. Altså kutte den der storfeikjøttet i fredagstakon og bytte ut med lamm i stedet for.

Egne naturressurser. Skikkelig, skikkelig godt. Og litt mindre lamm, og kanskje litt bønner også. Tenk litt sånn da. Fordi du har det der jævla takokryddet vi er så glad i. Du smaker jo ikke noen ting gjennom det der takokryddet uansett. Det må man også lage selv da. Det er bare

kummin og paprika og oregano, så har du takosmak. Helt enig. Jeg driver med det. Er det noe forskjell på om å lage potetmos og spise poteten helt, eller er det liksom samme? Jeg vil si at det er bedre å spise poteten helt. Det må jo være kokt

eller bakt, eller i båter, i ånden, det må være varmebehandlet. Men det er nok det beste. Og så det neste beste, og da å lage potetmosen selv. Og det man ikke skal gjøre, er å kjøpe industripotetmos, for den har ingen struktur igjen.

Sånn er det tørre potetmos, det må det alle skjønne. At det ikke er det samme som potet. Hvis man tror det er det samme som potet, da synes jeg du vet. Jeg tror det er mange som tenker at det er potet, ja. Jeg blir så pitt. Det er de samme som setter sparkesyklene rundt

og så meier det ned på gata. Det er min ord. Det kan godt hende at det er en perfekt korrelasjon mellom de. Hvilken mat er mest overvurdert? Hva er det som er mest overvurdert? Det var et vanskelig spørsmål. Er ris så veldig overvurdert da? Noe av det som jeg mener at vi må få en slutt på,

er brusdrikkinga. Så jeg vil kanskje si lettbrus. Jeg har veldig mange som tenker at lettbrus er helt supert. Det kan vi bare pøse på med, og vi kan drikke store mengder av det, og vi kan la det fortrenger vann. Vi trenger ikke å drikke vann, vi kan bare drikke lettbrus.

Det har blitt en sånn aksept for brusdrikking generelt, en sånn kjempestor kulturell aksept, og det er et problem, fordi det ser ikke ut som det er bra. Litteraturen støtter ikke at det er uproblematisk å drikke store mengder lettbrus. La oss følge med på videre studier der, og så enn så lenge

tenk litt på, ikke drikke, jeg drikker en Pepsi Max til middagen ofte, men jeg drikker aldri veldig mye. Hver dag? Nesten hver dag. Da har jeg litt tatt av glasset røven. Jeg lukker øret, jeg hører ikke hva du sier. Jeg bare tar til meg informasjonen jeg synes er behagelig.

Det var det han kom med. Jeg har jo denne teamen på IKEA, men nå skal jeg bare inn og synes det er behagelig. Det var det han kom med. Jeg har jo denne timen på IKEA, men nå skal jeg bare inn og bestille, jeg skal bare sørge for at kjøkkenet er, at alt er på plass, og skal bestille det. Og jeg satt der nesten to timer, så jeg tror jeg bare

mister ikke timen din da. Nei, du, det ordner seg. Men jeg bør være tilgjengelig sånn at jeg kan få ringet dem og sagt at jeg kommer. Men jeg har jo mer enn nok tid der, så jeg tar med ro. Dette er viktigere

enn akkurat IKEA-greien. Ja, da føler jeg meg bæret igjen. Jeg ble prioritert over kjøkkenet på IKEA også. Jeg må i hvert fall ta dette, fordi dette er jo en kamsak for meg. Jeg er en høy fyr, i utgangspunktet

tynn, tynn bygd, tynn, tynt barn. Sylt tynt. Men jeg er glad i mat. Og fett lagres ofte, du ser ofte på de samme stedene hos folk. Det er hos meg, dobbelthake, på magen, sideflesk.

Der kroppen lagrer fettet mitt i all hovedsak. Hva må skje, eller kan det skje i fremtiden at det finnes en måte å manipulere kroppen til å lagre fett andre steder, og flytte fettlagringen til disse syltynne beina mine? Og det hadde vært noe... Og ankle håndledene mine. For se her da! Kan du ikke ha noe fett her da?

Ikke sant? Jeg tenkte så fint det hadde vært, liksom bare redistribuere dette fettet dit jeg vil ha det. Altså da hadde ingen trengt å kjøpe silikonpøper eller sånne silikonromper eller noen ting lenger. Men noen CRISPR-teknologii liksom bare få inn og gjøre noe skal ikke se bort fra det men enn så lenge så tror jeg det beste

det beste trikset da er å rett og slett gå til plastikkirurgen og så kan du ta dette fra magen og sprøyte det inn et annet sted det er jo det de holder på med de gjør jo så mye av det jeg er ikke så forferdelig men nå skal ikke jeg slå noen slag for plastikkirurgi

generelt, men forløpig så har jeg ikke sett noen grisperteknologi under oppseiling som kan skaffe deg det du etterspør der. Nei, for da må du jo på en måte ha, da må du finne, da må du ta på en måte genmateriale fra noe

som har de egenskapene. Du må omprogrammere magefettet ditt. Du kan ta noen nesorn-gener og bare, altså, elefant-gener da. De lager jo hele. Det er jo sykt. Brød. Hvor usynt er brød?

Brød kan være helt ok. Og brød kan være veldig dårlig. Det er bare så energitet. Det jeg hørte en annen matforsker snakke om var jo det at vi vokste opp som med manual labor

vi hogget vei og vi var ordentlig aktive, og så hadde du den gode gamle matbakka med brød med brunost og smør og da trengte vi energien, mens når man ikke har så mye aktivitet så er det bare en ren energibombe. Nei, det er jo ikke sånn at vi skal spise for å unngå energi, men

det er noe vi snakker om i stedet for... I sykehetssøyme, da. Ja. Eller tynnes. Men det er jo en sånn feil oppfatning at vi liksom for å unngå å bli overvektig, så skal vi prøve å unngå energi. Altså, vi skal jo, hvis vi spiser mat av god nok

kvalitet, så vil kroppen selv regulere energintaket. Da vil den skjønne at nå trenger du ikke mer, og nå er du mett fordi du har spist det du trenger. Du kan ikke lure disse systemene her ved å bare legge noe på tallerkenen din som ikke inneholder energi. Så det er ikke det det handler om.

Det handler om hvor mye du dytter i det. Ja, men det handler mye om kvaliteten på matten, ikke sant? Og brød kan være veldig bra. Du kan lage for eksempel veldig bra, det er begrenset hvor bra brød blir, fordi at det er laget av mel, hvor du har ødelagt strukturen på kornet.

Ja. Og så... Vetemel, det er krise. Vetemel er i hvert fall ikke noe som vi i stor grad skal basere kosttålet vårt på. Og så vil det være store forskjeller på hvordan man har det med å spise vetemel. Noen tåler det ganske greit, og noen har det absolutt ikke bra

når de spiser vetemel, og merker at det er veldig negativt for dem, at man kanskje legger lett på seg og så videre, og bør egentlig styre unna melmat i det hele tatt. Så der er det store forskjeller. Det er en forferdelig nyhet for meg som elsker brød og pasta. Det er det beste jeg har. Ja pasta. Da må du se litt på hvor mye du tåler.

Blir du mett? Det er også en feil oppfatning at du skal kompensere. Men hvis vi snakker litt om det der med brød. Det du må kjenne etter er at hvis du har spist et brødmåltid, blir du behagelig mett?

Blir du ordentlig god og mett av det? Kan du holde deg i mange timer fram til neste måltid? Eller er det sånn at du har spist et brødmåltid, og så går det en time, og så er du skrubbsulten, og så ender du opp med å spise mye mer gjennom dagen fordi at du spiste noe som egentlig ikke gjorde deg ordentlig god og biologisk mett av? Er det noen grunn til at du ikke skal bli mett av brød?

Fordi det bare går rett ut igjen, eller hva mener du med det? Nei, det er åpenbart store forskjeller på hva det er som gjør folk mettet. Noen blir mettet av mye karbohydrater, og merker at de må ha en god del karbohydrater i maten sin for å kjenne på en ordentlig god mettet. Det er jo hjernen som styrer om vi er mette eller ikke.

For å få de signalene de trenger, mens andre merker at hvis jeg spiser, for eksempel brød, så blir jeg ikke mett. Går rundt og er skrubbsulten hele tiden. Da trenger kanskje de personene å ikke spise så mye brødmat, eller kutte det helt ut.

Spise for eksempel omelette eller middagsmat i stedet for mer sånn type mat, for det er det som trykker på deres biologiske metthetsmekanismer. Dette er jo fremtiden, dette med precision medicine, skreddeskydd,

både medisin, kosthold, fordi vi er veldig ulike. Det kunne vi snakket veldig mye om, selvfølgelig, og jeg er interessert i det, men vi kommer vel fra et sted der på en måte alle har blitt dratt under en kam, og vi tror vi er like, men så er det så stor forskjell, og da vi reagerer

så ulikt på ting, da. Ja, og så gir vi råd om hva folk skal spise basert på et sånt gjennomsnitt som nesten ikke treffer noen. Vi skal fortsette å snakke, jeg skal bare samtidig få numret til IKEA planning studio opp her, sånn at jeg kan varsle om

nå blir jeg for sent av uavhengig så du skal multitaske, det er det du prøver på nå jeg er den meste på det jeg er kjempedårlig på å multitaske men du er jo mann det er det sikreste det er det eneste vi vet

Hei Velkommen til IKEA Er du en bedriftskunde? Tast 1 Dette her sier jeg Nei Har du tid? Jeg har tid

Jeg er spennende på om du skal klippe dette eller ikke Jeg tror jeg går for tre Faden Ja Ja til deg Sånn blir det her litt i denne podcasten Sånn er det ikke på Du vil nå bli satt over til den første ledige kundemann

dette med muskler fordi jeg oi, nå driver jeg og beinslørt med deg ja, ja, ta helt av dette jeg driver og trener nå er det veldig mange da får de ringe meg sånn blir det

jeg bygger og bygger, jeg trener med styrke, fordi da får de ringe meg sånn blir det jeg bygger og bygger jeg trener med styrke fordi etter jeg har gått en del vekk så tenker jeg at jeg trenger muskler for å på en måte jo mer muskler jeg har jo mer

energi at det må da hjelpe det eller hvor mye hjelper det på vekknedgang? Ja, altså jo, det vil jo bidra noe, og kroppen din vil uansett ha veldig godt av trening, men det er jo veldig sånn feil å tenke at jeg skal

trene fordi at jeg skal gå ned i vekt. Fordi at du skal trene for alle de andre grunnene, enn å gå ned i vekt. Jeg husker, jeg gjør begge ting, jeg spiser veldig mye usynt, jeg prøver å gjøre begge deler. Så prøver jeg å på en måte skape en del muskulatur for å bare regne med at det

må spise av på en måte hele pakka der, da. Altså hvis du øker muskelmassen din, da, så vil du øke noe av det basale energibehovet som det kalles. Altså noe du vil kunne bruke noe mer av maten du spiser til bare etter at du vil like å holde den kroppen.

Men det er veldig lite i det store regnestykket. Så det store bidragsyteren der er maten. Altså med tanke på vekten en gang. Det har man hørt overalt, og det har jeg fått med meg. Men det kan da ikke skade. Det er jo bra å ha

absolutt ikke. Trening er bra for absolutt alt, men det kan da ikke skade det er jo det det er bra absolutt ikke, trening er bra for absolutt alt, men det har veldig lite for seg, i forbindelse med vekknedgang så det er ikke det som på en måte må være motivasjonen for å trene jeg skulle ønske at folk ville trene fordi at det gir tusen andre gode effekter, ikke sant?

man sover bedre, man får bedre mental helse man får, altså man blir sterkere. Det er veldig mange positive effekter av det. Men dessverre så tror jeg det er veldig mange som trener for å prøve å brenne av energi. Og det er veldig misforstått, for da reagerer kroppen med å spare på andre ting i stedet for.

Så da kan det fort ende. Hvis du spiser en snikker som skal løpet nå av deg etterpå, så funker ikke kroppen sånn. Det er ikke sånn at det er et sånt regnskap som man kan sette opp. Det er akkurat det, og det tror jeg, og det har jeg forstått, at hvis du spiser utrolig mye kalorier, så skal det utrolig mye trening til

for at du forbrenner det. Så den ser jeg. Jeg bare... Ja, pluss at kroppen da ikke brenner av alt det du har spist for hvis du beveger deg mye så vil kroppen merke det så begynner den å spare på andre ting i stedet for nå ser jeg veldig på notatene

for jeg bare, det er mye hva er det vi vi kommer jo ikke så gjenom uansett hva prioriterer du alt da? omega 3 hva sier du? ja, hva skal vi si om omega 3? Det er jo noe, vi trenger omega 3

vi trenger det vi trenger ikke å ta dem som tilskudd mener jeg da, vi trenger bare gode kvalitets matvarer som inneholder naturlig omega 3 vi kan spise noe feit fisk, vi kan spise egg av god kvalitet vi kan spise

ja, det kan man, også frø, nøtter og så videre har omega 3. Vi kan spise bra... Gressfôret av kjøtt har omega 3. Melk har omega 3. Hvis man spiser disse naturlige fettholdige matvariekildene som inneholder det, så får man mye av det.

Og som magerfisk inneholder det også faktisk en god del omega 3. Så hvis man bare har... Så igjen er det lobbyen som jobber, lobbyvirksomheten, Møllers lobbyvirksomhet, som fører oss bak lyset og sier at vi trenger å ta disse tranpillene. Ja, altså det er jo da hvis du ikke spiser alle disse andre tingene, og på en måte ikke er villig til å endre det heller,

så kan det jo være bedre å ta noen tran, enn å ikke få i seg disse stoffene, for det er jo åpenbart veldig viktig for oss. Grønn te, er det bullshit, eller har det noe for seg? Fordi Jonas Berglund, legen, han sa at det kommer fra samme plante, og da har det satt meg ut. Fordi da er det jo, hva har du å si da?

Nei, altså, grønn te inneholder noen sånne, det som er nevnt i sted, det som blir kalt for antioxidanter, som egentlig heter fytokemikaler, sånn noen plantekjemikaler, så ser det ut som de har en positiv effekt på oss. Så grønt te inneholder

spesielt mye av noen av disse her. Men meg bekjent, så er det ikke noe sånn at vi har noen studier hvor man for eksempel har gitt grønt te til folk, og så sett at det har noen sånn god helseeffekt. Så det blir jo på en måte en litt sånn antagelse at det vil bety noe

for helsa di, hvorvidt du drikker grønn te eller ikke, men at det er skadelig det er jeg ganske sikker på at det ikke er, men mindre den er sprøytet ned av sprøytemidler, og det er noe vi skal være litt oppmerksom på, for te er jo faktisk noe av det som blir sprøytet mye, så jeg vil absolutt anbefale å kjøpe økologisk grønn te, og hvis man koser seg

med det, kjør på. Siste spørsmål. Vann, bør man drikke masse av det, eller holder man å drikke til du er utørst? Ja, det holder å drikke til du er utørst. Det renser ikke nyre? Nei, altså du får jo bare, hvis du bare pøser på med vann,

så går du bare på do hele tiden. Det er ikke noe sånn at du får noen helseffekt av det, hvis du drikker mer vann enn det du trenger. Det er ikke sånn detox liksom at du bare renner gjennom og renser det. Nei, det gjør ikke det. Du kan ikke liksom tvinge kroppen til å avgifte deg ved å pøse på masse vann, og det er ikke bra å drikke for mye vann heller, men det er klart

hvis man egentlig lytter til kroppen så kjenner du at nå er jeg tørst, og så drikker man så er jeg god og uttørst, så holder det, og vi trenger ikke å drive å drikke masse vann hele tiden. Så det er også litt sånn, ja, de som har interesse av å selge oss flasker med vann,

for eksempel, kanskje som pusher litt dette her med at man skal drikke så mye hele tiden, da. Man kan være på vakt hele tiden. Og man kan vende seg av med den drikkingen også. Jeg har også hatt perioder i livet hvor jeg liksom alltid har gått og småsippet på vann, og så har jeg funnet ut at det trenger jeg jo ikke.

Jeg kan godt ha lange perioder hvor jeg ikke drikker vann, og så drikker jeg mye vann. Altså helt til sist, alle sist, for jeg har jo prøvd å få litt sånn lifehacks ut av folk, noe som på en måte, altså har du en av sånne stalltips måte så har du en staltips som kanskje man ikke vet er klar over som funker veldig bra

som du praktiserer selv og som du kanskje tenker her er Marit et par skritt foran ditt ja, hva skal det være for noe da skal jo selvfølgelig ha tenkt på et eller annet morsomt og tenke fort og komme opp med et eller annet skikkelig gøy vi kan ha noe morsomt her vi vil ha det

hvis du har noe men hvis du ikke har noe rett på stående fot så går det fint, ja nei, jeg tror ikke det altså nei, men det er mitt beste salttips å teste ut det der litt med utfødelser på hvor ofte er det jeg egentlig trenger å spise

må jeg spise frokost og så videre og ha litt større opphold mellom måltider litt mer faste i hverdagen jeg vet at veldig mange kunne profitert på det og jeg har altså lest meg en del opp på det og blitt veldig med på den ideen

og jeg tenker vi sier det sånn at hvis du ikke tror på det da og ikke blitt veldig, veldig med på den ideen, og jeg tenker vi sier det sånn at hvis du ikke tror på det da, og ikke føler at det er for deg, ok, men i hvert fall les deg litt opp på det. Prøv å les deg litt opp på det og sjekke hva det dreier seg om, og så se om du kanskje finner noen nye veier

på det. Det gjorde i hvert fall jeg. Jeg synes det fungerer veldig fint. Du, det har vært så hyggelig, og jeg kom ikke gjennom halvparten av spørsmålene her, men det kan jeg takke meg selv for, for jeg sporet jo av fra første stund, og vi har snakket så mye gøy, så

tusen takk for at du kom. Det var en glede. Det var borsett. Ha det bra! Teksting av Nicolai Winther forretak eller en liten bedrift, da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er med kvitteringer og bilag i fiken, så vi gir oss her ved. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap.