Fladseth - Reprise: Jordsmonn - om Evolusjon

Episode Date: October 9, 2020

Grunnet problemer med studio slipper vi denne uka en ønskereprise fra podcasten «Jordsmonn - med Fladseth og Lars Joachim K. Hagen» fra 2017. En nydelig prat om Fladseths mislykkede opptreden på BI og selvfølgelig - evolusjon! Live-Podkast, fredag 9.12. på Parkteatret i Oslo. Kjøp billetter her: https://www.ticketmaster.no/event/694079

Musikk Kjære lytter, velkommen til første del spesial operasjon renvasking av og med Henrik Flatseth. Yes. Henrik, det kom deg på øret at du har et direkte utlegg med Handelskøyskolen BI, stemmer det? Ja, jeg har gjort en jobb der oppe for velledighetsorganisasjonen på BI. Jeg har fått en klagemail Den har jeg her For å ikke bry meg om barna

I Kambodsja Er det feil? Om det er feil? Jeg ble medlem av UNICEF i går Jeg er Skal det være beviset? Det er spesielt timing Det er nå dagen

Det er jo selv at det er dumt Ja, men jeg ble i hvert fall det Det er ikke noe løgn i det Det er jo smart da, i hvert fall Å komme med det nå Det er det Ok, jeg skulle aldri sagt det Men det var jeg uavhengig av alt det her

Men jeg driver med det vel Jeg gir penger rett som det er Så jeg skal ikke ha det på meg Jeg får en klagemail Ja, du kan Du har fått den her Hva begynner jeg med her? Den du har fått

Her er det Den her, ja Emne Re Share or dare Få en klagemail. Ja, du har fått den her. Hva begynner jeg med her? Er det den du har fått? Her er det. Emne, re, share or dare. Det var hette arrangementet. Det er riktig. Hei, jeg har tatt opp dette på styremøtet. Vi er dessverre litt skuffet over jobben Henrik gjorde. Det er av deg, Henrik.

Det er helt sjukt at de klarer å vri dette over meg. Jo, jo, jo. De feiler i alle leddene. Henrik, vet du det nå? Han var hverken forberedt eller interessert i arrangementet eller organisasjonen vår. Er du interessert i dette? Jeg var i utgangspunktet veldig engasjert. Jeg fikk...

Ok, greit, greit, greit. Enn så lenge, greit. Vi er i en studentorganisasjon som jobber med veldedighet og trenger å jobbe med mennesker. De kaller seg veldedighetsorganisasjonen. De kunne like godt kalt seg for oss som ønsker

CV-mat-organisasjonen. Det er bare surr. Inkompetente. Hvertfall så står det her. Som jobber med veldedighet og trenger å jobbe med mennesker som er positive og engasjerer studentene på skolen. Ja, det er så helt.

Ja, de bør være engasjerte selv, noe Henrik absolutt ikke var. Var du ikke det, Henrik? Hadde folk sett det lattelige arrangementet de klarte å stable opp på beina, så hadde de... Det er ingen som kunne gjort den jobben. Ingen kunne gjort den jobben. Jeg fortsetter. Jeg var på sykehuset på mandag,

så vi var færre folk denne dagen Og hadde ikke like stor kapasitet Som vi hadde planlagt Det er jo ikke riktig Det er med tanke på hva du sier også Siden Henrik ikke var forberedt Måtte lederen vår sitte i to timer Og hjelpe han med å forberede seg

Når hun egentlig ikke hadde kapasitet Eller tid til dette Dette er det største problemet Ne dette Dette er det største problemet Det er det største problemet med alt Jeg kommer Jamfør Hvordan du er, dette her vet jeg stemmer Dette her kan ikke være feil

Mest skuffet er vi over oppførselens Og at han sa så mye upassende på scenen Det vet jeg stemmer, det er ikke løgn Nei, det er ikke løgn Jeg sa en jævlig upassende ting Jeg sa en feil navn på rektoren Der slurret var jeg Men jeg hadde jo ikke fått navnet på rektoren i forkant

Men sa du mye på oss, Henrik? Ja, det var en som Det var ti stykker i salen På det forferdelige arrangementet De stod 50 meter bak Og så var det en som sa De skulle gjøre utfordringer Ja, riktig, riktig

Kortetrekk, alt feilet De klarte ikke noe ting så var det en som sa De skulle gjøre utfordringer Ja, riktig, riktig Kortetrekk, alt feilet, de klarte ikke noe Så var det en som sa, kan ikke du gjøre noen utfordringer da? Og så sa jeg Jeg blir utfordret På det groveste her Jeg har blitt utfordret siden jeg satt mine bein På den ditt skolen der Jeg har blitt utfordret hele dag

Jeg har blitt utfordret siden jeg kom på klokka 11 Jeg kom klokka 11 for å få klokka 11 for å få en briefing. Jeg kom for å få en briefing i hvordan dette arrangementet skulle være. Hva pengene gikk til. Hun stakkars jenta. Jeg skjønner poenget her, Henrik. Den jenta de snakker om, hun klarte ikke

å stå til frem et ord. Hun visste jo knapt hvor pengene skulle gå til selv. Hun atet jo ingenting Jeg skjønner jo Henrik Du har betalt inn for en jobb Henrik Da må du fullføre den uavhengig av Mannskapet bak

De planla De skulle starte showet Med en DJ Og cheerleaders fra skolen Som skulle komme og lage et helvete brak Og så skulle jeg komme på scenen Og når DJen var ferdig Og cheerleaderen hadde gått ut, så var det ti stykker som bare...

Lisepassning der altså. Og utfordringene, som var bærbjelken i hele arrangementet, de var så å si bare... La meg fullføre dette bare. Siste nå. Han var rett og slett ikke engasjert eller interessert i prosjektet vi har i Cambodja, der vi hjelper barn med å få en

trygg utdanning. Det, Henrik, det er størst glad, altså. Nei, vet du hva? Det, Henrik, det liker jeg ikke at du bryr deg om. Vet du hva? Det er så sykt, og jeg må forenevask navnet. Men, jeg har også her mailen du sendte tilbake igjen. Til... Jeg skulle forenevask meg,

men nå føler jeg at du framer meg. Ja, men jeg skjønner jo, jeg skjønner litt igjen her Henrik Dette her er jo deg Ingen har sagt at jeg gjorde en god jobb Men betingelsene var helt hårreisende Men ikke forberedt, det har jeg opplevd Ikke alltid, men det har skjedd før Dette skulle være en renevask

Har du wire? Det er også skjedd før, men Ditt svar er som følger Ikke til BE, men til booking management Riktig, riktig, la oss kalle den for PEA Du kan be sjefen Nei, la oss kalle den for Katrine Nei, nei, nei, nei, nei, det kan vi ikke

Jo, men jeg kjenner ikke Nei, men jeg må jo si til Katrine sender meg klagemailen, og så svarer jeg Katrine Vi har oppkatt lyd der du sa navnene hennes på podcasten Nei, men det er Katrine jeg jobber med Hun har gjort det for alt Vi sender meg klagemailen fra Bay Og så svarer jeg Katrine

Du kan be sjefen hennes ringe meg Arrangementet er sviktet i alleredd Inkludert kommunikasjonen med meg Hun lederen var totalt apatisk Og klarte ikke å formide noen ting av verdi Hvis hun ikke hadde tid til å hjelpe meg Kunne hun devnte med ett ord Da han satt der Ett er altså store bokstaver middel noen ting av verdi. Hvis hun ikke hadde tid til å hjelpe meg, kunne hun nevnte med ett ord.

De satt der. Ett, altså store bokstaver, men med en T. Ok. Hørte ingenting. Er så mye å ta tak i her. Ja, jeg var uinspirert, men det var i aller ydeste grad alle i min samkrets.

Finn meg, Kiir, at jentene skal skive skyld over meg. min samkrets. Finne meg i at jentene skal skive skyld over meg, som om jeg ikke bryr meg om en ledighet. Du må si det siste av ditt. Du må si det siste av ditt. Finne meg i at jentene skal skive skyld over meg,

som om jeg ikke bryr meg om velledighet Å nei Nei, vent For alle som er i tvil Så har jeg blitt Det er mitt ord mot hun Såkalt lederen i velledighetsorganisasjonen Jeg håper Jeg håper du har fått

Sykt mye god CV-mat For at du er med i den flotte Veldighetsorganisasjonen Du burde kanskje lese deg opp selv På hvor de pengene går til Og du burde klare å se for deg hvordan Et arrangement skal være i praksis Ikke bare i teorien

Fordi jeg jobbet under to ganger Ja, ja, ja, det er greit Dagens gjest Dagens gjest, først og fremst Jeg tror på deg som er leder for den organisasjonen på Bay Det må jeg si Dagens gjest er Erik Du er ikke lenge min venn

Nå er vi kun partnere Og det er jeg med Kanskje i beste fall Dagens gjest er Erik Tunstad Fantastisk person Først og fremst Det er ikke mer å si Han er evolutionsbiolog.

Jeg elsker å snakke om det her. Vi har ikke tid til å gjatte mer. Bare kos deg med denne episoden her. Nyt det. Hei. Jo, Håkheim, går det bra? Veldig fint, veldig fint. Jeg er meget spent på dagens podcast.

Jeg har jo lest og lest, og spørsmål har poppet opp jevnlig. Det har blitt en lang rekke med spørsmål nå. Så det har blitt nesten vanskelig. Hvor skal man begynne her? Jeg også er veldig interessert i evolusjon. Kanskje mer enn de fleste. Men du går meg en høy gang på akkurat det temaet der. Det sy Jeg også er veldig interessert i evolusjon, kanskje mer enn de fleste, men du går meg en høy gang på akkurat det temaet der.

Det synes du er veldig, veldig spennende å høre. Jeg har vært veldig fascinert av det siden jeg var, jeg nevnte det så vidt jeg stod, men jeg leste Kosmos, den boka til Carl Sagan, for da jeg var ganske ung, og det var spesielt

en, han er jo da fysiker men det var et kapittel som jeg ble veldig interessert i som handlet om samurai-krabber der en gang i tiden så sto det et stort slag

mellom, hva var det, to keiseriker eller to klaner det er er litt ekseffarlig. Det er det ene i Japan. Og soldatene, de døde soldatene, ble kastet på sjøen, og senere var det fiskere som fikk en krabbe som det skallet var liksom hadde samurai-aktig preg og

det ville de selvfølgelig den kastet de bare ut igjen og hver gang man fikk en krabbe som som lignet på en samurai så kastet man den uti og sånn utviklet sånn formet i seg da

i det er vel det som kalles da selektivt utvalg Erik? Ja det kalles det er vel egentlig naturlig seleksjon det må kalles. Jeg blander de begrepene det må bare arrestere meg på det er ikke nødvendig, men seleksjon

og utvalg er jo egentlig samme ord men det er klart at de menneskene som heier ut i en spesiell type krabbe, de gjorde et utvalg. Og da ble det forholdsmessig mye flere krabber i populasjonen, altså i befolkningen, som lignet på samurayer, enn de som ikke lignet på samurayer. Og når du får nok tid, så vil du faktisk forandre. Det er ganske kult.

Det er veldig spennende. Det er ganske enkelt også når du først tenker på det. Ja, det er det. Jeg har alltid vært veldig fascinert av det her. Jeg lurte på hvor skal vi starte i dag? Skal vi starte med hvordan liv oppstod, tenkte jeg, og bare ta det derfra? Men så hadde Erik, vi må nesten presentere kjapt.

Skal jeg presentere meg selv? Ja, gjerne. Erik Tunstad heter jeg. Jeg er biolog, journalist, forfatter, stort sett. Jeg har skrevet en bok om evolusjon. Den heter Evolusjon basert på en sann historie. Det er det vi skal ta for oss i dag. Du har med deg en hund?

Ja, jeg har med meg, for den er egentlig bare en valp. Den kunne ikke være alene i bilen. Så den ligger her på gulvet mellom beina våre. Det synes jeg er veldig hyggelig. Og da tenker jeg at vi kan starte med å snakke litt om hunder. Og det har vi diskutert litt, Joachim. Det er riktig. Fordi en gang, og vi hadde drukket noen glass vin, det skal sies,

og du begynte å snakke om, du skjønte ikke helt hvordan det har blitt så mange hunderaser og sånn jeg ser det spørsmålet det er et legitimt spørsmål det det er veldig mange forskjellige hunderaser men i mine øyne så er ikke det så rart da og vi ser jo i dag det er veldig mange hunderaser og de har oppstått på ganske kort tid, men det finnes

grunner til at dette har oppstått men vi kan jo nå gliser det jeg kan bare si litt kontekst det som jeg synes var rart, var hvordan det gikk fra ulver til alle de forskjellige hunderassene vi har i dag til sjauava, som er helt

ulik hund i gummit og utseende og så er det liksom sånn det er jo sant jeg synes det var like det var veldig spesielt i mine ører og det som skjedde da Henrik

du sa, nå ble jeg faktisk litt skuffet over deg Joachim jeg ble litt skuffet fordi beviset er jo rett foran oss i disse hunderrasene. Og evolusjon det handler jo om å bare klare å ta tiden til hjelp

for å forstå det. Og der ble jeg litt skuffet. Ok, greit. Men jeg skjønner, jeg er enig om at det har skjedd. Da kan jeg si det for deg da, Erik. Du som kan gi oss litt kontekst og litt søt på beina her, og på beina her Hvordan har man fått fra ulven og man har jo funnet ut nå at all hund stammer fra ulv

Det stemmer Det må funnet ut Det stemmer Forskning er jo ferskvare men den relativt seneste forskningen tyder på at ulven har blitt temmet 3-4 ganger de siste 35-40 000 årene i hvert fall, og alle gangene i Europa, sier de nå. Dette skal du ikke stole på for om 10 år, så er det motsatt. Eller om to måneder.

Eller om to måneder, men nå for tiden så mener man at hunden ble temmet for pluss minus 35 000 år siden i Europa. Ved fire forskjellige anledninger, og alle hunder i dag stammer fra en art, nemlig ulven. Før i tida, så Darwin for eksempel, han forestilte seg kanskje at det var forskjell på buttsnutet og spissnutet hunder, og at noen stammet fra rev og noen stammet fra rev, og noen stammet fra ulv, og sånne ting. Det har forskerne gått vekk fra nå, og de er såpass sikre på det, at de kaller jo da hunden for

Canis lupus domesticus, altså en tammulv, mens ulv heter Canis lupus, så hunden og ulv er samme art ennå. Hunden er blitt en underart. Kan du si litt, hvordan har man da fått den reisen fra ulv til, jeg vil si

Chihuahua er lengst fra ulv, ja. Hvordan er den reisen der? Ganske spektakulær reise. Ja, den er ganske spektakulær. Jeg skriver i boka mi litt om dette, og da trekker jeg fram en ganske syk historie fra fra Russland, som

startet en gang rett etter 2. verdenskrig, hvor en forsker med navn Beliaev fant ut at han ville temme rever. Rever er ingenting man har tenkt på at man kan temme før. Så han begynte å plukke ut de revene som var mest opptatt av mennesker, mest vendesinnende, og for mennesker som logret, som gikk i beit og så videre,

og de som beit og var knurret, de ble avlevet og ble til skinnkrader og sånt i stedet for. Mens de som oppførte seg pent, de overlevde og fikk lov til å få barn. Og etter noen få generasjoner så begynte disse revene faktisk å forandre seg. De fikk i stedet for at disse spisser reveørene, så fikk de fallende fløyelsaktig ører, slik som Bichami har. Og de fikk liksom forskjellige farger i pelsen,

og de ble rolig, gikk og koste med folk. Det er ganske rart at de klarte å forvandle reven til noe som ligner på en liten skjødehund bare for 50 år. Det er jo samme grunnprinsipp. Det er samme historien.

Det er det samme grunnprinsippet som den krabben du startet med. Du plukker det du liker, og så lar du det andre dø. Og så hvis det du liker er arvelig, så foregår en evolusjon. Altså kort, hvis det blir mye bråk. Vi har en utfordring med den hunden.

Det vet vi også. En vond som kjører her. Jeg synes vi har holdt fokus veldig bra. Stor idrett. Nå kan du klikke der. Hvor var jeg? Jo, jeg snakket om krabbene versus

bikiner. Du plukker det du liker, og så hiver du det du ikke liker, og hvis det du liker er arvelig, så vil du få en evolusjon. Og det er kortversjonen av definisjonen på hva evolusjon er. Alt som varierer, og alt varierer. Alt varierer, mennesker du noensinne har sett er like hverandre. Alt varierer. Alt som varierer og er arvelig,

vil med nødvendighet utvikle seg. Det er egentlig forklaringen på evolusjon. Og så kan man legge inn masse detaljer, sånn som at evolusjonen foregår gjennom naturlig utvalg. Det er masse sånne spesialting man kan si om det, men det er nok å vite at ettersom alt varierer, og det er arvelig, ettersom alt varierer,

og det er arvelig, så vil det forandre seg over tid. Grunnen til at du har fått skiofavvar og dette er gnagedyr som ligger og prøver å spise opp stolen jeg sitter på, og pudler og pekingneser og sånt, de ser så forskjellige ut, mens ulven ser ut som en ulv stort sett hele tiden. Det er fordi ulven

er utsatt for de samme ytre forhold hele tiden, ikke sant? Altså det som kalles naturlig seleksjon, sykdommer, rovdyr som kan spise ulven, maten den får, den er nødt til å være så og så stor for å kunne nedlegge en elg, den er nødt til å være så og så rask, altså alle mulige sånne ting, den må være kommiflert slik at ingen skyter den, alle de tingene der som i en samlebøtte kan kalle naturlig seleksjon, de forholdene er konstante for ulvene

gjennom tusenvis av år, og derfor forandrer de seg ikke. Men når du tar en bikke inn, og så plutselig finner du, nei, jeg har en bitte liten sofa på utehund, da plukker du det minste ungene og lar resten gå, ikke sant? Og reddyrker dette gjennom et par hundre år,

det skal ikke mye til, så får du en ny rase. Og kryssavlinge. Ja da, du krysser med ting du liker og alt mulig sånt rart, og dermed så utsetter du den opprinnelige ulven for et voldsomt såkalt seleksjon. Kan du gi deg nå, din stresset bykke?

Er dette vanlig podcast, tror du? Nei, jeg tror man skal begynne med det, for det skaper en fin... Vi må si da til hennes forsvar at hun bare er seks måneder gammel. Hun er en baby. Men hun er ganske svær til å være baby. Du vet hvor liten hun er.

Men du oppdra henne med hele evolusjonen i ryggen. Du testet det for henne. Ikke at det synes så godt nå. Hun kommer til å bli en strålende bikke med tiden. Men det vi skal snakke om der nå, det er veldig spennende. For det er dette med naturlig seleksjon.

Men er det en ting som samfunnet i dag er opptatt av, og så er det at alle skal ha lik rett på å overleve? Den menneske er vel ikke i dag spesielt utsatt for dette med naturlig seleksjon? Jo, det er nok det. Det har nok vært verre tider når det gjelder naturløse eleksjon. For 150 år siden så døde jo, det fantes til og med kongelige som mistet alle ungene sine på 1800-tallet. Barnedødigheten var ekstrem. Men vi har jo fremdeles en naturl seleksjon i verden i dag. Det er stor forskjell på for eksempel mine barns sjanse

for å overleve, og barna som vokser opp en søppelhaupe i Addis Abeba eller i Bombay. Altså det er klart at... Men tenk Norge da, interne Norge. Det er veldig mange forskjellige typer mennesker i Norge, og alle de har jo lik rett til helsevesenet, til skolegang, en del sånne basisbehov, som gjør at veldig mange overlever.

Det er veldig få som dør. Det er sant. Og det tenker jeg bare på. Det er jo det vi har bygd opp samfunnet på, som er jo riktig. Er det noen utfordringer ved det? Det er folk som har tenkt i de baner, jeg synes det er farlige tanker å drive med,

fordi det veldig lett faller ned på litt sånn eugenikk. Vi hadde jo hele eugenikkbevegelsen for 100 år siden. Hva betyr det? Eugenikken var en vitenskap i hermetegn, som oppstod faktisk av fetteren til Darwin, Charles Galton, som grunnla den en gang midt på 1800-tallet. Teorien, eller

ideen var at det skulle være en slags foredling av menneske. Vi skulle liksom dra fram de gode genene, at man premierte folk som fikk masse sunne barn, og hadde sånne missekonkurranser for hele familien, hvor man målte gjennom sitt søyd og lyset i håret. Vi vet om et par store skikkelser i historien som har dyrket denne.

Ja, og det endte jo opp i Auschwitz, ikke sant? Så man skal være forsiktig med å tenke de tankene der. Det er likevel et relevant spørsmål. Det er et veldig relevant spørsmål, fordi seriøse forskere har vært bekymret for at vi fører litt for mange gener videre som kanskje egentlig ikke burde vært der. Men jeg mener at det kanskje er litt sånn tankefeil, fordi ideen de har i hodet i så fall er jo at vi mennesker står utenfor naturen.

Vi kan ikke se på noe vi mennesker gjør som unaturlig, for vi er en del av naturen, så hvis vi gjør noe, så er det naturlig, mener jeg da. Så vi har utviklet en kultur som gjør at det er mulig å holde folk i livet som ellers hadde dødd. Altså, jeg hadde vært død for mange, mange

år siden, for jeg hadde et anfall av lungebetennelse en gang på 80-tallet som i hvert fall med en viss sjans hadde drept meg hvis ikke det hadde eksistert penselin. Vi driver jo sånn sett... Vi har forandret spillereglene, men det går derfor at jeg sier at det ikke lenger finnes naturlig seleksjon,

sånn som David Attenborough sa i et berømt program for tre-fire år siden, eller kanskje to år siden. Det er tull. Mennesket er utsatt for sterkt seleksjonspress fremdeles. Det er forskjell på hvem som overlever. Kanskje reglene har blitt litt annerledes, men alle har ikke samme sjans til å formere seg. Tenk bare på gutter, menn, unge menn i Kina,

som har vært utsatt for etterbarnspolitikken i sin maostid. Det finnes jo nesten ikke kvinnefolk igjen. Hvem skal de få para seg med? Det er masse ting som har skjedd og som gjør at spilleregelen ikke er like. Jeg hørte faktisk om det at, er det Sør-Korea? Hvor de har gjort det enklere for jenter fra Sør-Korea

å insentivere at de skal gifte seg med kinesiske menn. Jeg tror det er Sør-Korea jeg har hørt om. Senere har jeg veldig lyst til å snakke om hvordan mennesket kommer til å utvikle seg videre. Så følg med. Ikke gjør det nå. Akkurat nå ønsker jeg å skru tiden noe voldsomt tilbake.

Et sånn der bilder jeg har fått som har poppet inn i hodet mitt opp igjennom, både i søvn og som dagdrømmer, er da mennesket, det gamle mennesket vil jeg si, utvandret fra Afrika inn i Europa, møtte neandertalere, det oppstod vel konflikter, og en form for kommunikasjon der,

som er nesten litt vanskelig å se for seg. Men jeg får noe glimt av glemte tider, som jeg synes er veldig fascinerende å drømme seg borti. Hva interesserer du deg for det her? Tenker du mye på dette der? Å ja, jeg tenker mye på dette der. Og det synes jeg er så spennende. Hva vet man egentlig om

denne menneskets vandring fra evolutionsledde i det moderne, det semimoderne mennesket? Og til møte med talerne og vandringen videre rundt i verden. Det vet vi stadig vekk nye ting om.

Jeg så New Scientist senest for noen uker siden at de har funnet en ny menneskevariant, kan vi vel kanskje si, i Portugal, som antageligvis kanskje kan kaste litt lys over neandertalernes utvikling. Men sånn som vi ser på det i dag, så tror jeg vi overdriver denne utvandringen fra Afrika. Jeg tror vi...

Jeg kan bare prøve å redde noen ledninger her fra Bicha. Vi overdriver... Altså, mennesket oppstod i... Slekten Homo, kan vi si, for å gjøre historien litt kort, oppstod for cirka 2,5 millioner år siden i Afrika, sentral-Afrika, øst og sydover mot Sør-Afrika. Og det homo sapiens, som også er våre forfedre,

de utvandret fra Afrika for cirka 100 000 år siden. Det er et ganske langt tidsspenn der mellom 2,5 millioner og 100 000 år siden. For en stund før det, for cirka 1,2-1,3 millioner år siden, så fantes en annen art som er forfar for Homo sapiens,

og forfar for neandertaleren, nemlig Homo heidelbergensis. Homo heidelbergensis var spredd over et stort område fra Vest i Afrika, og langt opp i Asia. Og en en understamme av homo heidelbergensis, muligens homo antecessor, krysset over ved Gibraltar og beveget seg oppover i Spania, oppover i Europa og helt opp til England. Det er på en måte det vi i dag kjenner i sånn neandertalere. Nei, dette er før neandertalere. Det er før det.

Det er veldig lenge før neandertalere. Dette her er for over en million år siden. Og engelsmennene i dag skryter at engelsmennene var de første mennesker i verden som kledde på seg. For de har funnet ut at da homoantisesor kom til England så var det så kalt der at de var nødt til å ha på seg et eller annet for å overleve der oppe.

Så antagelig var det i England klærne ble oppfunnet da. Homo antisessor trakk seg tilbake av en eller annen grunn for sånn, og nå er jeg litt dårlig på å ta 600 000 år siden eller noe sånt, og ble borte. Antagelig så bare gikk de ned i Afrika igjen, var for kaldt opp i Europa, og så gikk det litt tid. Hvordan vet dere det? Dette er jo bare analyser av fossile funn, ikke sant? Og det er veldig mye neandertalefunn i Spania, og noen av disse neandertalefunnene,

de eldste har vist seg ikke være neandertalere, men antisesor på vei ut antageligvis fra Spania. Så kommer neandertalerne inn for 400 000 år siden. Egentlig er det Homo heidelbergensis som kommer inn. Den heter Homo heidelbergensis fordi den første funnet ble gjort i en tysk universitetsby i Heidelberg. Senere har man funnet ut at den hadde en utbredelse over hele Afrika og hele Europa.

Ut av heidelbergensis kommer neandertaleren lokalt i Europa. Nå har jeg pratet mye om det, for å klippe bort hvis jeg ikke må. Nei, nei, dette er fint. Altså, neandertaleren utvikler seg lokalt i Europa fra Heidelbergensis, som også har gitt opphav til antisesor lenge tidligere. Og så lever neandertaleren i Europa i flere hundre tusen år alene. Utvikler Vi skal bare se for oss

hele tiden hvilket tidsspenn vi snakker om her. Hvor mye tid som vi snakker om her. Det er enorme mengder tid. Husk at vi synes det er lenge siden år null. Her snakker vi om hundre tusenvis av år. Det er ganske mange generasjoneriss av år. Det er ganske mange

generasjoner inni her, det er ganske mye stillestående tid, det er ganske mye kult man kan skrive om, hvis man har lyst til å gjøre det og fabulere og lage fantasy-romaner og sånt, det er massevis av stoff her. Hvor gammel er Tjoavan? Den, altså, hunden ble jo... Er det målet på å rettere?

Det var nok våre forfedre, Sapiens, som temmet hunden, ulven, og neandertalerne hadde nok ikke hunder. Så vi snakker der sånn pluss minus 40 000 år. Altså, de eldste fossilene har en viss alder, og så ekstrapolerer de tilbake ved å se på genene, hvor mye de har forandret, mange mutasjoner og sånn, så har de kommet ned til så. 35-36.000 år.

Vanskelig å si hvor gammelt det egentlig er. Men vi er tilbake sånn 350.000 år siden, og der var neandertalerne, og de ble utviklet seg, de fikk større hjerne, de fikk mer avansert kultur. Altså neandertalerne var for eksempel, de hadde større hjerne enn oss i forhold til kroppsvekta, og det er ganske imponerende. Hvis det er en korrelasjon vi har mellom hjerne og kroppsvekt, intelligens, så er det forholdet mellom hjerne og kroppsvekta.

Har du stor hjerne i forhold til kroppsvekta, så er du ofte ganske intelligent. Så neandertalerne var om noe i hvert fall ganske gløgge. Hvis du skal prøve å lage en skisse av disse skapningene, hvis jeg kan kalle dem det, i både utseende og adferd, hva vil du si? De var en del lavere enn oss,

mye kraftigere beinstrukturer. Dette er enkelt å se på skelettene. Ja, dette er enkelt å se på skelettene. Ja, dette er enkelt å se på skelettene. Hvis du ser rekonstruksjoner av dem, for eksempel i Natural History Museum i London, eller nede i Tilsvarende museet i Tyskland, så kan de ligne litt på sånne små troll, egentlig.

Kraftige, men... Det er lov å si nå, for nå støter vi ingen. Det er såpass... Det er innenfor. Det er trollene, vet du, som ikke liker det. Ja, trollene, ja. Eller du kunne si at de lignet på Breschnev, eller en sånn gammel kommunistbyråkrater fra Sovjet.

Den er verre. Det var større folk, altså. Større, og jeg ville ikke lagt meg ut med en sånn type. Jeg regner med at en neandertaler kunne ha ryddet en vilke som jeg bar i Oslo med begge hendene på ryggen og en pils i munnen, uten å skulpe. De var kraftige, sterke typer,

men de hadde en del ulemper i forhold til våre forfedre, som da kom inn for litt under 100 000 år siden. Men bare kjapt, det brukes jo ofte som et skjeldsord, neandertaler, men hvordan var det i adferden og intelligensen? Hva kan du si om det? En av grunnene til at de hadde så stor hjerne var nok at de var tilpasset livet i nord, og det tyder på at noe av den store hjernevekten

antageligvis er synssenteret. De var avhengig av å kunne se dårlig lys. De var jo midt på vinteren, det var jo mørkt hele døgnet, så det var et stort synssenter, som hadde en del med den vekta å gjøre. Noe de åpenbart manglet, kan vi vel kanskje si det så kraftig,

var den kreativiteten som vi sapiens har. Altså, om noe skiller en janertalere og mennesker, så er det nok kreativiteten, kanskje leken, sånne ting. Er det kanskje kommunikasjonen seg imellom? Var det det vi tok dem på? Mange har fantasert om at de ikke kunne snakke, det tror jeg er et tilbakelagt stadium. De kunne nok snakke, de var kanibaler,

men det var vi også, så de var ikke noe spesielt umoralske ved det på den tiden. De hadde litt lavere, skal vi si, sosial intelligens, det er kanskje litt håplig ord, men det viser seg at stammene deres, jaktlagene deres, var mindre enn våre, og det har nok noe med intelligens å gjøre, fordi det som er den øvre grensen for hvor mange mennesker

du kan være i en stamme eller i et jaktlag, det er jo hvor mange du kan skille navn på. Mennesker har en ganske god bekommelse. Vi kan skille navn på kanskje 50, 60, 70, 80, kanskje 150 venner. Neandertalerne hadde et begrenset antall mennesker de kunne skille fra hverandre, og hadde derfor mindre enheter. Og det gjorde dem selvfølgelig sårbare i forhold til når våre forfedre kom. I mye større gjenger.

Men hovedforskjellen, unnskyld meg, det er en bichebeiste som har tatt ham av. Hovedforskjellen er nok, tror jeg, først og fremst kreativiteten. Våre forfedre kom inn i Europa med pil og bue, med bicher, altså ulver. De hadde ulver på laget. Det er altså to toppredatorer som går i spann.

Det er en uslåelig kombo, altså. Ja, det var en. Og, og, og, de hadde fysiske begrensninger, disse indianertalerne. De kunne ikke løpe så godt. Og dette var en periode hvor det var veldig kaldt i Europa.

Det var iskaldt, altså det var som, altså Europa, midteuropa, var som is i bir. Det var som tundrene i is i bir. Og trær, det var ikke så mye trær. Var det istider da? Ja, dette var jo både istider og mellomistider. De levde jo her over hundre tusenvis av år, ikke sant? Og de døde jo

ut antageligvis på toppen av den siste istiden for cirka 30.000 år siden døde de andre talerne ut. De var, fordi de ikke kunne løpe så innmaring godt, og fordi de ikke hadde pil å bue eller bykker med på laget, så var de avhengig av å gå i nærkamp

med middagen sin. Altså hvis de skulle spise noe, så måtte de gå tett innpå og nedkjempe det med sine egne hender. Fy fader, men de hadde jo mer enn nok med å få mat til seg og sine, og de hadde ikke tid til å utvikle noen kreativitet enn en gang. Grunnen til at våre forfædre

hadde mer kreativitet enn neandertalerne kan være en tilfeldighet i hjernens oppbygging, men det er et klu her som jeg synes er litt kult. Det er ikke vitenskapelig bevis, men jeg synes det er et kult klu. Og det er at en neandertaler var ferdig utvokst, antageligvis gjennom pubertet og alle mulige ungdomsopprør og sånn. Da han var 12 år gammel, mens en av våre forfedre ikke var utvokst før han var 16.

Det vil si at våre forfedre hadde fire år ekstra på leke, og utvikle, altså rollelek, kreativitet, liksom leker, det hadde ikke neandertalerne. Neandertalerne var sånn sett mer dyr, de var det færre med leken mye tidligere. Der kan det ligge noe av kluet. Tilbake til neandertalerne, kjapt. Jeg har sett fantastiske dokumentarer om

goriller, som ikke er så ulike hos oss, og hvordan de lever i den hierarkiske strukturen, hvordan det her er jo veldig adyriske, men du ser, du kan jo lett se likheter her.

Hvor ulike var da, eller gjerne skimpansen da, hvor ulike er gorillan, skimpansen og sånt, med neonatalerne, tror du? Likhet, altså vi har jo felles opphav med alle disse dyrene og menneskene du har nevnt, og likhet, ulikhet handler veldig ofte om tid. Hvor lenge er det siden vi skilte lag?

I dag er det syv millioner pluss minus år siden vi skilte lag med skimpanser, og vi kan ikke få barn med hverandre lenger, og ikke har vi lyst på det heller. Det er tolv millioner år, tror jeg. Noen få som har det lyst på det. Noen få, men de skal vi ikke snakke om. Kanskje tolv millioner år siden vi skilte lag fra gorillene. Skimpansen er mye nærmere oss i slekt enn gorillene er med skimpansen. Men neandertalerne, der var det ikke så veldig lang tid unna.

Det var kanskje noen hundre tusen år. Og jeg mener, og det er ikke Nese som mener det da, men jeg mener at det er feil å snakke om homo neandertalensis, som man gjør i dag, og homo sapiens, homo heidelbergensis, homo ditt og homo datt, fordi det viser seg at alle disse homo-arterne hadde barn med hverandre.

Det er bevist genetisk i dag at sapiens og neandertalerne fikk barn, og at disse barna overlevde og formerte seg videre, og alle i dette rommet her, pluss minus, vi er fire menn her inne nå, med produsent og lydmann og greier,

har et sted mellom to og fire prosent neandertalegener i arbeidsstoffet vårt. Reiser du til Afrika, ser en svart afrikaner, så har han ingenting. Det skyldes at neandertalerne oppstod i Europa, så det er vi som har utviklet oss i Europa som har disse neandertalegene i oss. Det er knusende beviser da. Ja.

Reiser du derimot til Borneo, så vil du finne ut at borne der ikke, der nede, ikke har neandertale gener, men de har gener fra en annen art, nok så nyoppdaget, som heter Denisovanern. De har opp til 6-8% Denisovaner-gener i sine arvestoff. Altså, dette tyder på at alt det som noen forskere hevder av forskjellige arter, egentlig har vært samme smerle. At når våre forfedre kom inn i Europa

og møtte disse rare små trollene som bodde her, som var kraftige nok, neandertalerne, så så de kanskje ikke på dem som et annet dyr. De så på dem, ok, dette var en litt rar stamme, men ok, la oss se hva vi kan få til med disse. Hører du dette, Joachim? Hvor rått er ikke det? Det slår deg opp. Her gikk det en

ganske lik art, eller ras, eller hva skal jeg kalle det, de gikk en annen vei, så møttes de, og tenk på alle slagene som har stått, tenk på alle kjærlighetsforholdene. De er rolig og julige der. Ja.

Hva er det de driver med? Jeg må faktisk spørre om noe, for jeg glemmer det. Du snakket om at andre detaljerne måtte nedlegge sitt bytte face to face. Kan du si noe om hvilke dyr det var? For eksempel, en debatt er jo ulv og menneske. Det du sier homo sapiens snakker om nå.

Ulven vinner den 10 av 10 mer eller mindre. Klarte de å ta ulven? Nei, altså, man spiste jo ikke ulven, men man utrydde den, og jeg tror nok at både neandertalere og mennesker vant i det lange løpet der. De levde veldig mye, altså, kosthold er analysert og kartlagt

veldig mye ved neandertalerne. De spiste ikke mye mammut, for å si det sånn. Noen spiste nok mammuter også, men det var mest sapien som spiste det, og det var aldri en vesentlig del av kostholdet for noen av dem. Reinstyr var det en god del av. Mindre hare, sånne ting. Langs kysten kunne de spise sel, fiske, og så videre. Jeg bare, nå ser jeg for meg...

Men det fantes jo også urokser og sånne ting. Nå ser jeg for meg det, for du sa et par ting i sted. Det var ganske små og tett bygde, og at de drepte dyret sitt en mot en med dyret. Men jeg ser på meg der i troll, der løpetrønne kanin. Ja, det hadde vært snarer. Ja, det hadde snarer, de hadde ropet på røytene også.

Ja, det hadde de, garantert. Jeg tror aldri de hadde klart å fange are. Det er selvfølgelig en mulighet. Hvordan var kastarmen? Har man klart å... Ja, de har kunnet kaste stein. Hva sier skjelettene mulighet. Ja, men kastarmen har man klart å... Ja, nettopp også. Det å kunne kaste stein er jo... Hva sier skjelettene

om kastarmen til disse trådene? Det er jo bare homoslekten som kan kaste, altså en skimpanse kan jo bare kaste sånn jentekast. Det er bare vi som kan den der skikkelig drælinga. Så det har nok hatt betydning, vil jeg tro. Men regn, sa du akkurat? Ja, regnstyr

drepte det. Altså, de må jo ligge, det er ambush, altså dette er jo, dette er to forskjellige strategier, og det er samme som du ser, for eksempel i forholdet mellom tigre og løver. Løver lever ute på savannene, dette har vi sett på ti tusen sånne

National Geographic-program, ikke sant? Like moro hver gang. Ja, hvor de jakter i flokk, ikke sant, med strategi, ikke sant, og de er fem-seks løver som til slutt klarer å nedlegge en bøffel eller noe annet. Mens tigeren jakter alene, ligger på lur inne i gresset,

helt til byttedyret er to meter unna, så tar han det. Det er to forskjellige strategier. Og det samme hadde nok neandertalerne og våre forefedre, to forskjellige strategier på hvordan de skulle nedlegge bytte. Så da var vi løvene, og så var

den andre taleren tigeren. Og tigeren er jo stort sett overlegen i styrke i forhold til løven, så det stemmer jo det. Men er ikke også tigeren mer utredningstid? Jo, det er den. Apropos råe strategier, jeg så den siste

Plant Earth. Da var det en sånn jungel leopard som jaktet de hardeste krokodiller. Lista seg innpå med kattebeina sine.

Hoppet opp på den krokodillen og beit den rett i nakken som den spredde. Han ga opp med en gang den krokodilen han jakta de som reker det råeste dyret jeg har sett jeg lurer på om jeg har sett det på facebook at det var en jaguar

ja, jaguar var det jaguaren er jo kjempesar den er jo på grensen til like stor som tigeren men det var spennende fordi det var det var vel damen som jaktet noe, de jaktet forskjellig, fordi mennene,

sier man mennene, blir det så dumt å si? Hannene. Hannene, ja, mennene. Nei, men de hannene var litt treige i revva, for de var svære, så de måtte liste seg. Han brukte den strategien her da.

Ja, uansett. Det handler jo om strategier. Det er jo ikke nødvendigvis at de to strategiene er noen arts forskjell. Det kan bare være en kulturell forskjell, men det er også en tilpassning. De nye andre talene hadde jo skjønt at skal vi få noe mat, så må vi gjøre det på den måten.

Men de hadde en ytterligere ulempe. De var så svære, de krevde så mye kjøtt, fordi de var så mye muskler, ikke sant? En mann som, jeg vet ikke hva en voksen i andre tale veide, men han var sikkert veid 150 kilo, og alt var muskler, krevde mye mat, og hvis det er istid og ikke veldig mye mat der ute, så er du utsatt.

Men svåre forefedre var mer pinglete og kunne klare seg med mindre. Men det var et spørsmål som kom for de skulle ut på kammerse før vi begynte nå i stad. Det var det. Fordi kvinner er jo, er det ikke en fordel for mennesket med tanke på energien som kreves,

at det finnes flere kvinner og færre menn som fødes? Med tanke på at kvinner kan få et barn, og en mann kan bedekke ti, ik på at kvinner kan få et barn, og en mann kan brekke ti, i hvert fall kvinner. Ja, det er jo et av evolusjonens store mysterier her med tegn. Jeg misliker ordet mysterier,

for jeg tror man har det mystisk der, men det er det man har diskutert mye, og særlig William Hamilton, som jobbet med dette her med kjønnsbalanse, og hvorfor det er nesten nøyaktig 50 prosent av hanner og hunder, fordi man skulle jo tro at det var holdt med en hann og hundre hunder, og mange mann kunne kanskje tenkt seg at det var sånn også, men sånn er det ikke.

Og da må man se på fordelene ved å kunne hvorfor finnes det kjønn i det hele tatt veldig trikki evolutionært spørsmål som særlig Hamilton skrev mye om Hamilton var vel en av de mest geniale evolutionsbiologene i det forrige århundret han døde nå rett rundt året under skiftet alt for tidlig dessverre

han trodde etter å ha jobbet mye med dette her og rett rundt året under skiftet. Alt for tidlig dessverre. Han trodde etter å ha jobbet mye med dette her at det er så store fordeler ved å utveksle gener mellom hanner og hunder fordi du forvirrer fienden. Altså du forvirrer bakteriene, du forvirrer parasittene. Han sa parasitter, da mente han alt fra bendelorm til bakterier, altså parasitter og bakterier,

fordi bakterier har en veldig fort, rask tilvenning. Generasjonene kan jo gå fra en til en milliard i løpet av et døgn, og det kan veldig lett tilpasse seg et spesielt genom. Så han mente det var en fordel at vi med jevne mellomrom skiftet ut alt sammen, vekslet alt sånn at ok, den som var tilpasset på forrige, er ikke det nå lenger.

Ja, riktig. Det er rett og slett en forvirringsstrategi fra menneskesiden overfor alle bakteriene rundt oss. Man tror det blir for like barn hvis en han kan bedekke tusen gener. Ja, da blir det så like at bakteriene kan drepe alle. Ja, riktig. Og det er en fordel,

altså genetisk variasjon er en kjempefordel. Se på Svartedauden for eksempel, som var på 1300-tallet i Europa og drepte pluss minus 50 prosent av alle mennesker som levde i hele denne verdensdelen. Det er ganske kraftige tall, men når du tenker på hvor farlig billepest er, så er det nesten

like mirakuløst at 50% overlevde. Altså, hvorfor i all verden overlevde 50% hvis denne sykdommen er så innmari, er det lov å banne her? Jævlig farlig, ikke sant? Og det er, det viser jo da styrken

ved genetisk variasjon, fordi folk hadde ulik beskyttelse mot sykdommen. Og en annen morsom bisetning her, når vi snakker om svartedauen, er jo at Norge og Sverige er de to landene i Europa som har det strammet av svartedauen

med over 50%, 52% døde. Ikke sant? Altså vi var hardest rammet i Europa, mens hvis du går ned til Italia og Sydeuropa, så var det kanskje bare noen av 30% som døde. Altså vi var hardest rammet i Europa, mens hvis du går ned til Italia og Sydeuropa, så var det kanskje bare noen av 30 prosent som døde. Det får vi bonusen av i dag, 500 år senere, 600 år senere,

ved at nordmenn og svensker og nordeuropære er blant de veldig få menneskene i verden som har utviklet immunitet mot AIDS. Alle har ikke det, men det finnes en viss prosent, nordmenn, svensker og noen få andre, som faktisk HIV-viruset ikke biter på.

Har vi virkelig fersk informasjon om det? Noen få av oss har det. Mot HIV? Ja, noen få av oss er immune mot HIV, og det er rett og slett på grunn av den hareseleksjonen som svartedauen dreier med på oss på 1300-tallet.

Fordi HIV-viruset angriper cellen på samme sted som bullepestviruset angrep cellen, og gjorde den seleksjonen som nå beskytter noen av oss mot HIV. Så hvis HIV, hvis vi ikke hadde hatt medisiner, og hvis HIV hadde blitt den verdensspennende pandemien som man fryktet, altså det er jo millioner på millioner som har dødd av HIV-veids, 40 millioner i hvert fall, kanskje mye mer, jeg er ikke noen god på tall. Hvis

det virkelig hadde blitt en katastrofal epidemi som hadde utryddet nesten hele jorda, så hadde en del nordmenn overlevd. Ikke sant? Ja. Og det er revolusjon. Altså, vi snakker de store linjene her. Ja, vi snakker selvfølgelig de store linjene. Og dette skjedde ikke. Nei, det er veldig spennende.

Å, her er det mye. Hvor skal man gå? Jeg har lyst til å snakke om en ting. Eller vi kan bare oppsummere litt etter meg. Kjapt bare, vi må bare ta etter hvert om vi også er inne på i dag. Ja. Og hvorfor ting er som det er i dag.

Ja. Men hvis du har noe mer på tidligere først. Jeg vil runde litt med det med ja, når talerne døde ut, men noe mye av det består. De lever litt igjen inni oss da. De lever litt igjen inni oss, men det er veldig spennende det der, men hvis vi

bare går, jeg ønsker å gå tilbake igjen, altså når vi gikk fra aper med mye med primitive skapninger til å bli intelligente, vi lagde redskaper, kommunikasjon. Hva skjedde? Hva er det som skjedde der?

For det er et spørsmål de fleste stiller seg gang på gang på gang. Og hva er bevissthet? Og hvordan spiller dette her sammen? Ja, men det har jo masse å si. Det finnes vel knapt en ting i naturen

som ikke kan ekstrapoleres ut av mennesket. Altså, Darwin skrev en fabelaktig bok, som er den første boka i verdenshistorien som studerer dette temaet her. Den heter The Expression of Emotions in Animals, eller noe i den døren, 1872, hvor han finner igjen alle følelser hos mennesker

i dyr, i hunder, i katter, ikke sant? Altså, ganske store deler av følelsespektret som vi mennesker spiller på, finnes i litt mer forenklet form i andre dyr. Så dette er en evolusjon som har foregått over lang tid. Antakelig er også bikami og katta og masse andre dyr bevisste på seg selv. De er selvbevisste, de har en bevissthet. Bevissthet er nødvendig for å overleve, for hvis ikke du er selvbevisst,

så bryr du deg jo ikke egentlig om du lever eller dør, ikke sant? Og da dør du. Så bevissthet er, skal vi si, en beskyttelsesmekanisme. Så kan man diskutere hvilke dyr er bevisste, hvilke dyr er ikke bevisste. Det er for eksempel en sommerfugl bevisst,

det er en flue bevisst. Dette har jo en del moralske implikasjoner, fordi hvis man skal ha noen dyrs rettigheter, dyrevern, så kan man forlange at man skal behandle bikker på en ordentlig måte, fugler på en ordentlig måte, fugler er jo intelligente dyr, men et eller annet sted så må vi slutte med det, for vi må jo spise et eller annet.

Og da er det jo mange moralfilosofer som sier at ok, vi kan spise ubevisste, ikkebevisste dyr. Hvor går den grensen hen? Jeg har fisket en del krabbe, og da får vi krabber i tegner, og drar av klørene, og holder klørene, kaster krabba uti. Det er ikke prøvd.

Hva tenker krabba? Jeg har gått et par runder på det her. Jeg ville sluttet med det hvis jeg var deg. Det er 15 år siden. Hva da? Det her skjedde? Nei, jeg fisket krabba senest. Den vil utvikle nye...

Barn? Det kommer litt an på når du gjør det, men den vil utvikle nye Barn Det kommer litt an på når du gjør det Men den vil utvikle nye klør Neste gang den skifter skal Men den kommer kanskje til å sulte hjelm før det Ja, den dør jo Det er det ingen tvil om Det er litt sånn som japanere driver på

Med haifinnesuppen sin Det kuttes finne av haien Og hiver den ut igjen Den går rett til bånd og drukner Men tenker krabben? Nei, det gjør den? Det gjør den ikke. Det finnes til og med noen folk som lurer på en dyr i det hele tatt, har noe særlig smertefølelse.

Det kan ikke jeg forholde meg til. Det er vanskelig å si. De bærer i hvert fall smerten på en mer statslig måte enn det vi gjør. Vi jamler oss og skriker og griner. Vi er så patetiske hondt. Jeg også er det. Jeg er helt på felgen. Hvis bikkjømmen min fikk jo et sår i brystet her

for en stund siden, jeg tror det var i en slåskamp med en annen hund, eller et eller annet annet som skjedde. Det var ikke en lyd for han. Så jeg måtte jo til slutt kikke under her, så det var noe blod, og sendte den til dyrlegen, og fikk den stoppet sammen igjen.

Men den går ikke fra seg, den viste ikke noe tegn til smerte. Og da er det noen forskere dette synes jeg er det minste fall kontroversielt, som sier at de faktisk ikke føler smerte på samme måte som oss, og argumentasjonen de kommer med er at

det er på en måte nytteløst for dem å føle smerte fordi de kan ikke gjøre noe med det likevel. Se en til lope på savannen som, hvis en løves bit på halsen på en tilope på savannen, hvis en løves biter på halsen på gangen på lopen, det er et uttrykksløst fjes vi ser, som om dette er bare, sånn ble det. Men det er jo fordi de ikke har noe særlig mimikk da.

Jo, det er klart det. Inne dem er det bare et vildt kamp. Jeg tror nok at de er svært bevisste Å redde antagelig De er livredde de dyrene der Og de er jo alltid på vakt Det var ikke meningen å komme så usympatisk ut av dette her Men jeg

Det skjer, det skjer Hvilke dyr Fisken da? Fisken er jo Fisken behandler vi jo Antrens som det skulle være stein Men forskningen viser jo at de har Et veldig utviklet nervesystem

Og muligens føler sterk smerte Når vi drar dem opp Så jeg synes kanskje det er like greit Å slå dem gjennom når du først har plaget dem med den kroken I stedet for å sleppe dem ut igjen Åja, såpass ja Fordi de har jo tross alt hatt den kroken Tvers gjennom kjeven

og blitt dratt opp. Men er ikke altså fisken, altså dyr, vi er jo ute av hva skal jeg si, næringskjeden kan du si. Men for dyr så er jo den der kampen på liv og død noe helt hverdagslig, noe som bare

pågår gjennom hele livet, som en helt naturlig ting. Så de må se på smerte på en helt annen måte, som en helt naturlig del av hele... Jeg tror nok det, men jeg synes nok at de som mener at de ikke føler noe særlig smerte, drar det litt langt. Men på en annen side, trær for eksempel, kan de føle smerte?

Nå har det jo vært veldig moderne i det siste å prate om at trærne har følelser og tenker og tjoer hei, og på et vis, litt sånn metaforisk vis, så gjør de faktisk det de tenker og planlegger og gjør sånne ting, men ikke med den typen bevissthet som vi mennesker har. Jeg har skrevet interessante bøker om det også, og noen veldig dustete bøker. Men hva i all verden skulle nytten med et nervesystem ha

for et grantre? Den kan ikke gå noen steder likevel. Hvis noen begynner å sage, så skal du stå der og skrike i tillegg. Jeg er helt enig, for det hjelper jo ikke. Evolusjonsteknisk vil det ikke hjelpe tre å føle noe. Den kan ikke løpe likevel.

Det endrer ingenting. Den er ikke noe mer overdrivstukter av å få smerte. Så det vil ikke hjelpe den. Mens en menneske som har vondt vil kunne fikse det såret, eller endre på den, dra til den tornen. Det kan ikke tre gjøre. Hvorfor er det vi har smerte?

Det er for at vi ikke skal stå alene oss på kokeplater? Ja, jeg husker alltid, vi hadde en hund før, og moren min var alltid flink til å sette sånne menneskelige følelser på den hunden og kunne stikke av den og da sa hun, nå er den lei seg nå og det synes jeg alltid var gøy

for hva la hun i det at den er lei seg nå og hvor lenge tenkte hun på dette her da hva vi lei seg, sier jeg. Det er ikke lei seg på samme måte som vi er lei oss. Men... Jeg ser på

hun som ligger under bordet her nå. Hvis jeg avviser henne, det gjør jeg noen ganger. Hun bråker for mye og forstyrrer oss når vi driver med noe annet og sånn. Kan det vekse, ja. Hun er liten og barnsig, men da går hun bort på senga si, og pisser i senga.

Rett og slett protest, altså der er fornærmet. Det var følelser. Det var følelser, altså. Det må jeg også legge til, det hang ikke mange bilder av Henrik i det hjemmet der. Det gjorde ikke det.

Det hang et bilde av Henrik. Vi ble sendt på han da jeg var 16 år. Men jeg husker veldig godt det. Det hang ikke så mye bilder av Henrik hjemme der. Det hang et bilde som var på, det var sånn tosidig bilde som du kunne på en måte flippe rundt. På baksiden der så hang det et bilde av Henrik.

Men det var masse bilder av hunden deres. Det hang bilder av den hunden over hele huset. Så jeg tror ikke Eller ikke moren din spurte seg om du var så lei det hele tiden Nei, vi var likestilte Nei, dere var ikke likestilte Det hadde bare vært så vel

Det fantes ikke likestilt Det er dere to En ting jeg må lurt på Du nevnte noe om At størrelse på hjernen Kontra kroppsvekt Er et indikator på hvor intelligent dyret er. Kan du sammenligne andre dyr som bør være intelligente på bakgrunn av den informasjonen? Ja, men det er mange ting som skal til for å få intelligens.

For eksempel så har jo delfiner relativt stor hjerne i forhold til kroppsvekten, men hvor intelligente de er, det vet vi likevel ikke. De har en viss form for intelligens, de leker, de gjør jo ting, de gjør kule ting. Jeg har sett tegn på at de har mye intelligens der vel. Ja, men hva kan de gjøre med den intelligensen? De lever under vann, de har ikke armer, de kan ikke lage noe, ikke sant? Men de har jo utviklet veldig avanserte jaktmetoder, som de stadig forbedrer.

Men dette er jo ting som folk har drøftet for oss, og de fleste konkluderer med at samfunn og kultur er nødvendighet for intelligens. Intelligens handler jo om å kunne orientere seg i et samfunn. Altså drivkraften. Mange ser på intelligens. En ting er at vi har stor hjerne, ellers kunne vi ikke vært intelligente.

Men den ekstreme intelligensen som vi mennesker har, er nok drevet fram av at du lever i et samfunn, og at det å være klok er sexy. Altså fordi det signalet du sender til partnerne dine, er at han typen her, eller hun damen her, hun klarer seg selv. Hun kan få unger hun klarer seg selv. Hun kan få unger som klarer seg selv. Altså, hvorfor

er berømte forfattere, rockestjerne, tv-personligheter så attraktive for kvinner? Jo, fordi de viser jeg klarer meg selv. Det er det hele greia er, ikke sant? Så sosiale sammenhenger er en drivkraft for

intelligens. Det er en sammenheng mellom å kunne skrive en god bok eller skrive en rad av gode låter og intelligensen din. Så der er kreativiteten din en proksi for intelligensen og overlevelsesevnen din. Men alt dette krever jo at vi lever et samfunn for å kunne utvikle seg. Hvis du lever i en flokk, la oss si at du er en impala-antilope, det var jo du som nevnte på

antilopen i sted, eller var det du? Så er du en del av en stor enhet, men hvordan forholder du deg til de rundt deg? Det er en antilope der, og så er det en der, og så er det en der foran der, bak der, men du interagerer ikke med dem på noen annen måte enn at du løper i samme retning.

Løvene som jakter på dem derimot, de har forbindelse med hverandre, kommuniserer med blikk, tegn og så videre, og koordinerer seg. De lever i noe som kan ligne på et samfunn. Antilopene gjør det ikke. Det er veldig få dyrearter som har utviklet samfunn, og nesten alle samfunn, bortsett fra noen få reker, som Edvard og Wilson oppdaget ved en tilfeldighet for noen år siden, som hadde noe som lignet på et protosamfunn,

så er alle utviklet på land. Det er insekter, altså såkalte humanåtere, årevinger, veps, byer, maur, og termitter som er en litt annen type insekter, de har utviklet samfunn, og så er det menen type insekter, de har utviklet samfunn. Og så er det mennesker. Det er vi som har utviklet samfunn. Og definisjonen på et samfunn,

bare så vi er klare på hva vi snakker om, vi snakker ikke om en flokk med mantilope. Definisjonen på et samfunn er at flere aldersklasser lever sammen og passer på hverandre. Altså, du passer på unga dine, du passer på foreldre dine, ikke sant? På tvers av generasjoner, da kan du begynne å kalle det et samfunn.

Velkommen, Jim! Jim har vært litt ute, og... Er dette programmet tre programledere? Nei. Du kommer fra Google, ja. Jim skal bare sette seg uten alt for mye. Vi har ikke tid til å ta en prat med deg akkurat nå

For nå Kjapt hei Hva har du gjort? Jeg har sittet ute og lagd kaffe Vi kunne hatt en helt egen podcast Om maur Det kunne vi helt garantert Fordi det er

Altså jeg Av og til så har jeg bare Sittet ved siden av maurtur I Fordi det er, altså jeg av og til så har jeg bare lagt, jeg har sittet ved siden av maugertur i ja, timesvis nesten. Da jeg var yngre. Det er så interessant. Dette er det dummeste jeg har hørt.

Nei, det har jeg gjort. Jeg synes det var kjempespennende. Og i voksen alder så har jeg lært litt mer om maugertur. Og de stemmer, mange maugertur kommuniserer gjennom kjemikaler. Kan du fortelle litt om det? For jeg synes det er så utrolig spennende. Jeg vet ikke mye om det. Jeg er faktisk entomolog da jeg utdannet seg,

men Maur har aldri vært min spesialitet. Men det er klart at de i hvert fall former samfunnet sitt via kjemikaler, hvor dronningmauren gir visse hormoner til noen larver, som da blir til for eksempel krigere, soldater. De gir andre hormoner til andre larver, som utvikler seg til å bli matsamlere, og så videre og så videre. Noen blir handler, noen blir hunder. Alt dette er styrt av kjemikalier i Mørtua. Og de kommuniserer jo ved kjemikaler og elektriske signaler til hverandre gjennom antennene.

Det er ganske kule dyr, og det er knapt noen ting vi mennesker gjør som ikke en maur også gjør. De går i krig mot hverandre, de har slaver, de driver med landbruk, de har dronning og adel, altså de har mye rart for seg, og de bygger. Har de adel i tillegg til dronningen? Ja, så de har jo dronene, ikke sant? Altså, de som får lov til å parre seg med dronningen er jo ikke Vensmelten som får lov til å parre seg med dronningen. Det er noen få utvalgte som får lov til å drive med det.

Så videre er det veldig mer art med, og systemet med insektsamfunn var jo et av de mysteriene som Darwin virkelig sleit med, fordi han hadde jo ikke noen begrep om gener. Problemet med maverne og hvordan de kan danne samfunn

ble løst først på 1960-tallet av denne William Hamilton, som jeg nevnte i sted, som jeg sa døde litt for tidlig rundt år 2000. Jeg lurer på om jeg skal lese meg litt opp på denne mannen, for han kan ikke så mye om. William Hamilton er et lite geni, kan du si. Hamilton er et lite geni, kan du si. De har skrevet en veldig god bok om han, som heter, hva pokker han heter?

Det er i hvert fall ulike segelstråler som skrevet den. Det heter noe sånt Nature's Prophet, eller noe sånt, tror jeg. Det er den eneste biografien som jeg tror finnes om han. Veldig bra bok. Hva var det han kom frem til? Han kom frem til at grunnen til at biene kunne lage sånne samfunn var genetikken, nemlig at dronningen har et fullt genetisk sett, som du og jeg har.

Vi har to kopier av alle genene inni kroppen vår, inne i hvilken som helst celle, så er det to kopier av hele genomet, hele veien. Når hunden formerer seg, så får hun barn som er såkalt haploide, det vil si de har bare halvparten av genutstyret som mora har. Det betyr at datteren, altså alle mauer du noensinne ser, er hunder. Det er jenter som er ute og jobber. Arbeidsmauer, arbeidsbir, arbeidsveps, alt er jenter.

De har bare halvt sett med gener. Så, her kommer klue, hvis de skulle finne på å parre seg med en handmaur, for det finnes handmaur, ikke sant? Hvis de skulle finne på å parre seg, så det første som ville skje var at de hadde blitt revet i filder av de andre, men hvis de mot formodning hadde overlevd,

så ville de vært mindre i slekt med sine egne unger enn de er med søstrene sine. Det er ganske spesielt, og det innså Hamilton. Og så begynte han å lage matematikk på dette her, og fant ut, ok, disse arbeidsbyene er mer i slekt med morra si og søstrene sine enn de ville vært med et eventuelt avkom. Altså er det mest naturlig for dem å hjelpe morra si å få flere unger, for da får de flørt flere av sine egne gener videre.

Enn å lage egne unger. Der er hemmeligheten. Mens hos mennesker er det jo helt annerledes. Vi har jo en helt annen forklaring på hvordan vi har klart å lage et samfunn, men hemmeligheten knakk gåten med insektene. Men det er så mange måter,

former for liv, enn det vi er vant med, da kan du si. Det bringer meg over på en annen spennende tanke som dukker opp av og til. Alternativer til karbonbasert liv, da. H hvis vi snakker

si en annen planet et eller annet sted i universet eksempel at titan er jo nevnt som en planet hvor det kan være liv titan er vel månen til ågne på dyrt vann saturn tror jeg det kan være

hvor det er et etan- og metanbasert planet men som de tipper at kan ha liv har du tenkt noe på dette her? nei, ikke mye, det er jo også det er ufint av oss å spørre om sånne jeg har lurt på om det kan være noe på den måneden som heter

Europa, som er jo helt istekt det man pleier å tenke er vel at silitsium, på engelsk silikon, det er derfor alle folk sier silikonbasert, men det er jo silitsiumbasert liv, kan eksistere hvor man kan tenke seg

at silitsium kan erstatte karbon i den organiske kjemien. Altså, organisk kjemi er kjemi med ting som lever. Og der er det stort sett karbon som er det viktigste molekylet, eller det viktigste atomet, og så er det oksygen, hydrogen, nitrogen,

sovel, fosfor, stort sett det. Og man kan tenke seg å bytte ut karbon med silitsium, men jeg så noe forskning i fjor høst, hvor de hadde prøvd å beregne og fant ut at det ville være litt trøblet å erstatte karbon med silitsium. Det spiller ikke noen stor rolle. Vi vet jo bare om at det er liv på jorda forløpende. Det blir jo big news når vi finner det,

for før eller siden så kommer vi til å finne det. Det er garantert. Ja, hvis vi ikke dør. Hvis vi ikke dør ut. Ja, jeg tror vi kommer til å finne rester etter liv i yttre rom i løpet av noen år. Det er jo nødt til å skje. i ytre rom i løpet av noen år.

Det er nødt til å skje. Jorda oppstod for cirka 4,6 milliarder år siden, og de eldste fossilene er cirka 3,9 milliarder år. Det er funnet flere fossiler som er cirka 3,9 milliarder år. Det er altså 600 millioner år, så har vi celler. Man må tenke på at mesteparten av den tiden mellom jorda oppstod og de første fossilene, da var jo jorda en glødende kule av lava.

Så livet har ikke hatt lang tid på å utvikle seg, likevel så kom det ganske kjapt. Enten så betyr det at liv utviler seg veldig lett, eller så betyr det at det sprer seg gjennom rommet. Samme for meg. Det var i hvert fall her ganske kjapt. Ja.

Uansett hvordan du tolker det der så er det mye liv i rommet enten fordi det oppstår nærmest med en gang du får såkalt levelige forhold eller fordi med en gang det blir såkalt levelige forhold så kommer bakterier og greier flyvende på meteoritter og kometer

og slår seg ned veldig spennende. Så jeg personlig, uten at jeg har noe som helst annet enn min egen synsing å beløgge det med, så jeg tror det er liv veldig, veldig mange steder. Det er hva slags beis som kan finnes der ute.

Ja, det har vi sett mange dokumentarfilmer om på kino. Ja, ja. Vi lager det alltid, de skikkelsene som vi kjenner til, men tenk på hva slags andre former for liv det kan være der, som er helt annerledes enn det vi er vant til, som gjerne består av noe helt annet enn det vi er bygget opp av, som alt liv på jorda er bygget opp av.

Det er jo veldig interessant. Det var det jeg prøvde å snakke litt om her. Det er bare sånn at det heter Fermi-paradoxet, heter det der. Om at man anser sjansen for at det finnes liv utenfor jorda som så ekstremt høy, men man har null bevis for det. Det er en sånn paradoks. Det er skrevet en ganske kul bok om det,

som heter And Where Is Everybody? Ja, ikke sånn nettopp. Man er helt overbevist på det det finnes. Helt overbevist, men det er null bevis. Det er spennende. Det er ganske spennende. det finnes, helt overbevist, men det er null bevis. Det er spennende. Det er ganske spennende. En ting vi må begynne litt rand på dagen i dag også,

og så fremover, altså for evolusjonen, tenker jeg nå på Henrik. Du med det blikket der, hva betyr det? Nei, jeg trodde du snakket sånn om podcasten, hvordan vi skal gjøre rammer.

Neida, det må vi ikke, det skal vi ikke ta nå Henrik, det passer, det har vi ikke tid til. Og det er et par ting som jeg prøver selv, og hvis jeg lurer på, hvis jeg spør spørsmål, eller stusser over noe,

så prøver jeg å tenke på evolusjonen på hvorfor ting er som de er. Det er et par ting jeg synes er vanskelig å skjønne hvorfor er som de er, med bakgrunnen til det. En av de eksemplene er depresjon. Hvorfor, det er ikke bare mennesker som blir det, det er eksemplene er depresjon. Hvorfor? Det er ikke bare mennesker som blir det, det er også dyr

som blir deprimerte. Jeg er veldig opptatt av depresjon, fordi jeg fikk det ganske tett inn på livet for en stund siden. Ikke meg selv, men en venninne av meg som ble svært deprimert og til slutt døde. Så jeg tenkte en del på det.

Så vidt jeg har skjønt, så blir depresjon i dag i hvert fall tentativt ansett som en form for epigenetisk sykdom. Hva betyr det? Epigenetikk har vært trendig, jeg skriver et eget kapittel om det i den boka mi om evolusjon epigenetikk er på en måte ting som kan gjøres

med kroppen som ikke krever at du forandrer DNA ditt altså det er ting det er ganske lett å forstå egentlig alle vet hvordan en sommerfugl utvikler seg for eksempel, den blir født fra et egg og så blir den til en larve.

Og en larve, det er en sånn lang, egentlig bare en tarm, som beveger seg rundt og eter og eter og eter og eter. Og så går den inn i en puppestadion, som er en liten klump, hvor cellene flyter fritt rundt der og organiserer seg på nytt. Og så kommer den ut igjen som en sommerfugl,

som ser helt annerledes ut, med helt andre farger. Det er ingen likhet med larven. Og så formerer den seg, legger egg, og så går sirkelen en gang til. Det som vi ikke tenker over, er at det er akkurat samme arvestoffe i dyret hele veien, selv om det

ser helt forskjellig ut. Og det er da det vi kaller epigenetiske effekter, altså arvestoffet har et sett av hjelpemolekyler utenpå seg som kan slå av og på det ene genet etter det andre. Sånn at i en periode av livet så har den slått av alle genene som gir den sommerfuglen flotte farger eller seksbein som jo insekter har når de er voksne, ikke sant?

Nå har vi genene som gjør at den ser ut som en lang, bevegelig tarm, ikke sant? Og det er mange eksempler på epigenetikk i naturen, og det finnes også eksempler på epigenetikk blant oss mennesker. Den mest kjente anekdoten handler om et naturlig, unaturlig forsøk som ble satt i gang ufrivillig i Nederland på slutten av 2. verdenskrig, hvor tyskerne trakk seg ut av Nederland fordi de var på retur, og de beit seg fast i Nederland, tror jeg, vinteren 44-45, og for å klare å holde ut der, så indro de selvfølgelig, fordi de var jævler all mat for den nederlandske befolkningen, så nederlenderne sultet hele vinteren.

Og så ble jo tyskerne grisebanka, og resten av historien. Men det som er interessant, er resultatet av den sultkatastrofen på ungene som ble født rett etter 2. verdenskrig. Og hvordan de viser seg at de var små, mye mindre enn gjennomsnittet, og uansett hvor mye mat de fikk,

så ble de ikke store. Det er kortversjonen, det er beskrevet i mer detaljer i boka mi, men det er så mange detaljer der. Men hvorfor kunne ikke de vokse seg store? Og da kan du spørre, tenker du at dette er en epigenetisk effekt? Dette her er det lille fosteret registrerer uten å tenke det. Ok, her er det ikke mye mat.

Jeg kan ikke bli svær, jeg bør vel egentlig holde meg på en nok så liten kroppsvekt. Jeg bør vel ikke bli over en 60 og høy liksom. Fordi da har jeg mer mat, da har jeg kanskje mat nok til å kunne overleve. Tilpassning? Ja, tilpassning. Men det er jo det samme genet. Hvis den ungen hadde fått nok mat i mammas mage, så hadde den kanskje blitt en 80 og høy.

Altså, neddannerne i dag er jo det høyeste folkeslaget, de har jo høyere gjennomsnitt enn nordmenn. Men den generasjonen rett etter krigen ble veldig liten, og du kunne gi dem så mye mat de ville, de var allikevel gjennomsnitt mindre enn andre. Den generasjonen rett etter krigen ble veldig liten, og du kunne gi dem så mye mat de ville, de var allikevel gjennomsnitt mindre enn andre, og det mener forskerne er fordi det var slått på en del sperrer i genetikken deres, som rett og slett ikke lot dem vokse store nok.

Det er altså en epigenetisk effekt, og da er det noen som hevder, eller tror, eller i hvert fall spekulerer på, om depresjon også kan være en epigenetisk effekt. Kanskje det har vært noe i mammas mage, kanskje hun har vært stoffmisbruker, kanskje vært mye krangel, kanskje det har vært et eller annet som har sendt signaler til barn

om at du skal ikke glede deg for tidlig. Alt er farlig, nå må du være på vakt. Vær alltid på vakt. Ikke sant? Så du mener at depresjon er noe mennesket har? Jeg mener ikke, jeg bare refererer hva noen sier. Ja, jeg skjønner det. Så det du sier er at noen mener at depresjon er en måte å overleve på.

Det er en måte, og det er en strategi for en ganske jævlig verden, men en strategi som gjør at du kanskje ikke klarer deg i den verden du blir født i, det er et forsøk, mener disse da, på å skape en unge som er forberedt på at alt går til helvete og kanskje er på vakt. Min venninne som jeg nettopp snakket om, hun fikk såkalt panikkangst, altså alt var farlig. Det kan kanskje under visse omstendigheter være greit

å være alltid på vakt, men det tok jo livet å ende til slutt. Ja, også det er kanskje det at man mister matlysten Nå kanskje i tillegg Det er vel en effekt av depresjon Jeg vet ikke, dette her er vulgær synsing Men det er i hvert fall trukket inn Og det er mange sykdommer Som blir trukket inn som mulig epigenetiske

Altså at det er Ikke genetiske egentlig Men det er ting som har skjedd Under svangerskapet eller rett etter fødselen som har gjort noe med uttrykket av genene dine som gjør at du har blitt som du har blitt. Du trenger ikke bli så dramatisk. Tenk på hvor mye større og høyere vår, eller din, du er mye yngre enn meg, generasjon er en foreldregenerasjon, og som igjen var mye høyere enn sin foreldregenerasjon. Hvorfor er det sånn? Jo, de har fått bedre mat, men de har også fått bedre næring i magene

til mora si, så de har potensialer for å vokse seg større. Og dette vokser og vokser og vokser. Ikke sånn at vi kommer til å bli 14 meter høye om noen generasjoner, for vi har et potensialet som vi ikke har. Når vi kommer dit, så må det ordentlig evolusjon til for å gjøre oss enda større. Ikke sant? Vi når et tak, og så når vi har kommet til det taket, da må vi til og med skentlig evolusjon til for å gjøre oss enda større. Vi når et tak, og så

når vi har kommet til det taket, da må vi til og med skikkelig evolusjon for å kunne gå enda høyere opp. Men vi har et spillerom da. Mennesket kan jo bli fra en 60-40 høy til 2,10 meter. Vi har et ganske stort spillerom å bevege oss innenfor,

men det finnes en maksimum høyde. Akkurat som det finnes en maksimum alder. Jeg tipper at, det har jeg alltid sagt til unga mine, at dere kommer til å bli 120 år gamle. De er liksom i 10-årene nå, fordi dere har forholdene lagt rett av for det. Min generasjon kommer til å døve når de er 100. Foreldregenerasjonen min døver når de er 90, 80, 70, ikke sant?

Tilbake sånn. Altså vi har et spillerom, men det er en grense på hvor gammel du kan bli. Ja, er det det? ja, det finnes folk som mener at vi kan bli tusen jeg tror ikke noe på det vi kjenner jo ikke nå

den generasjonen som lever klarer sjeldent å se spå i fremtiden så hvilken teknologi har vi muligens i vente, det vet vi ikke akkurat nå men noen hevder at det første barnet som kan leve, si i kanskje 500 år, allerede er født.

Ja, det har jeg sett. Fordi man kan reprodusere organer og celler med fremtidig teknologi, som man kanskje er på sporet, jeg vet ikke, jeg kan ikke så mye om det, men aldri si aldri, da. Neida, det kan godt være, i så fall tok jeg feil.

En ting som er ganske slående, det er for eksempel at hvis du er 90 år gammel og har en helt frisk lever, og derfor donerer leveren din for eksempel til en guttunge på 6 år som har en leversvikt, så kan den leveren leve videre i handen i 90 år til. Altså, leveren din kan bli 180.

Ikke sant? Altså, reservedelen dine kan bli så gamle som de vil, men det er jo helheten deg som ikke helt klarer det. Ofte så henger ikke huet med kroppen når man blir eldre. Det er kanskje det som blir 500 år gammelt

hvis du mister ukommelsen når du er 90. Da kanskje vi bare setter inn en liten chip, vet du. Ja, for eksempel. Men vi snakket om i starten at vi vil vite litt hva tenker vi om den videre evolusjonen for mennesket.

Hvor går vi videre herfra? Og da tar vi også selvfølgelig tiden til hjelp. Si da, ja, om fem tusen år. Nei, det kan ikke jeg svare på. Han som skrev Sapiens, han Harari, han skrev jo Homo Deus,

jeg vet ikke om du har lest den. Jeg har den, men jeg har i stedet ikke fått lest den. Ja, den er ganske morsom, litt depressiv, deprimerende bok, hvor han mener at artificial intelligence, altså kunstintelligens, kommer til å tale hele butikken om en stund, og han drodler rundt det. I stedet for å høre meg prate skit om det, så vil jeg synes at folk skal lese den boka,

for den er absolutt leseveidig. Men jeg har en idé som jeg har hentet fra Clive Finlayson, som jeg synes er ganske kul, nemlig at det er ikke vi som kommer til å overleve det, det er de fattige folka på søppelfyllingen i Addis Abeba som kommer til å dra og gåre med seieren. Det baserer, Finnesson er en antropolog,

en neandertal forsker, som jeg har litt sans for, det baserer han på studier han gjorde av befolkningen på Skibraltar på 1800-tallet. Det er en ganske kul undersøkelse, hvor han sammenligner levealder og sykdom hos overklassen og fattige folk. Og fant ut at under ellers normale tilstander, så døva de fattige tidligere. De fikk masse sykdommer og klarte seg ikke bra i det hele tatt.

Og adelen klarte seg veldig godt. Men når det virkelig dro seg til og ble uår, så snudde det. Da var det de fattige som overlevde, og adelen som davet. Rett og slett fordi de hadde ikke styrken i kroppen til å klare harde tider. Altså, det som skjedde på Værns i Braltar,

var at det ble en ekstrem tørke et år, og overklassen hadde alltid klart seg gjennom tørken ved at de hadde private brønner inne i bakhånden av seg selv, men nå tørker alle brønnene ut, og alle var nødt til å gå på de kommunale brønnene i byen for å drikke, og der var det mye kolere og dritt i vannet. Dette hadde jo disse stakkars fattige folka drukket hele livet,

så de hadde en viss motstandsdyktighet, mens overklassungene, det var som fluer, for de hadde aldri vært borte i det vannet før. Slutt å vaske hendene så ofte. Ja, slutt å vaske hendene dine. Ikke pust hendene. Så det Finlayson fantaserer om

er at når krisen virkelig kommer, så dever jo alle vi, også fattige folka på fyllingen av de samverda som overlever, for de har vært uten vinternatt før. Men la oss prøve å se litt hypotetisk på dette her. Og så tar vi ut kunstintelligens, og så sier vi, måten vi lever på i dag,

hvordan vil det hypotetisk forme oss som art i de neste tusen årene og millionene årene? Jeg så en gang en rekonstruksjon om hvordan mennesket skal se ut hvis vi skulle reparere alle feilene våre. Vi ville se ganske mye annerledes ut. Vi har jo store problemer med vondt i ryggen, for eksempel, så de forestiller seg

en ganske kortere rygg. Ja, nettopp. Jeg vet ikke, jeg tipper at intelligens kommer til å være av betydning. Intelligens er jo i hvert fall en sånn seksuell seleksjonsgreie som bare kommer til å løpe løpsk. Vi kommer til å bli klokere og klokere og mer og mer kreative, for det er jo det damene synes er sexy.

Så evolusjonen er jo drevet, vi har ikke snakket så mye om evolusjonsmekanisme, men det er jo drevet av naturlig utvalg, også er det drevet av seksuelt utvalg. Og en del av de egenskapene vi har er jo rett og slett formet av kvinner. Altså, menn er drittsikre og ser ut som idioter, fordi kvinner vil ha oss sånn, ikke sant?

De vil ha menn med det og det utseende og den og det toneleie, stemmeleie og så videre. Og kvinner ser ut som de ser ut fordi vi har ville ta dem sånn. Vi driver og selekterer hverandre. Vi liker store pupper og blå øyne, ikke sant? Altså, alle greiene der, sånn. Og som jeg sa for en time siden,

det er jo seksuell seleksjon som ligger bak store deler av intelligensen vår det er ikke sexy å være klok ja, men se på natur nå da hvordan parring

se på Atkinson Attenborough Robin Atkinson prtenborough Robin Atkinson Prater om det her Mellom Mr Bean og Solersjålen hadde Blackadder

Rasende festlig Ok Parringen, hvordan fugler Med flotte farger og hvordan de bruser seg for å få pult, for å si det på den harde vann. Det gjør vi også.

Det er i naturen det er det mest sentrale. Det er alltid mannfolket som skal vise seg fram. Det er dessverre sånn det er. Jeg må bare spørre om en ting. For du sier det at det er seks med intelligens og det er mulig, men tror du ikke. For du sier det at det er sexy med intelligens, og det er mulig,

men tror du ikke det er veldig som ide at de intelligente er flinkere til å overleve, og at da kvinner synes at det er sexy? Jo, selvfølgelig. Så er det penger da. Det som er det ultimate er jo overlevelse. De intelligente er flinkest til å overleve. De kan utvikle nye jaktmetoder, de kan tenke,

de kan løse trikkesituasjoner. Aha, han vil jeg ha barn med, ikke sant? Men tror du ikke det er, ok, det er mulig, bare en liten skjære på det bare. Tror du det er det at de tenker han er smart, er det ikke å gå bra med han? Eller tror du at smarte folk går det bra med, og at det er det at det går bra med dem

de liker? Hvis du skjønner forskjellen. Nei, jeg så jo ikke den forskjellen her. Forskjellen ligger i at en to- og 22-åring Som er åpenbart Veldig intelligent Men ikke har nødvendigvis så veldig god kår Der og da

Kan veldig mye smakere enn en som er 22 Og har masse penger Og har egen bedrift Det er vel veldig mye i de pengene av den bedriften Som de damene liker som intelligensen til personen Det er det nok Men det er vel statistldig mye i de pengene i bedriften som de damene liker som intelligensen til personen det er det nok, men det er vel statistisk sett over lang tid en sammenheng mellom hodet ditt og hva du presterer tenker jeg

og vi snakker jo i evolusjon alt i evolusjon er jo statistikk over lang tid det er jo ikke sånne ting altså alle kan komme med en anekdote om at jeg har en bestemor som gjorde sånn og så ble det sånn, men vi snakker jo om lange tidsspenn og små marginer hele veien. Det er jo det vi snakker om.

Ja, jeg bare vil ha det ligge. Jeg tror vi skal begynne å avslutte. Jeg pleier å avslutte med en top tre kan vi kalle den spalten.

Og nå har jeg lyst til å spørre deg, Erik. Dine topp tre beste argumenter for evolusjon og mot krianosjonisme? Jeg synes det er et godt argument at vi kan se evolusjon faktisk i samtid. Altså vi kan se ting som skjer, og så kan vi se at det forandrer seg ganske fort. Og så kunne jeg selvfølgelig ha trukket fra disse bikkene, siden vi har snakket mye om bikker, men det trenger jeg ikke gjøre, for da kommer kreasjonisten til å si at det er kunstig evolusjon, som er et helt absurd argument.

Fordi når vi driver med hundeopptrett, så er det faktisk vi som er det naturlige utvalget. Men vi kan se på helt andre ting. Vi kan se på spurvene og stærene, for eksempel, som ble med norske utvandrere til Amerika for 120 år siden. Det var ikke stær og spurv i USA før det. De fløy på i Europa et eller annet sted, og de fløy av på andre siden av Atlantaren, og fløy sydover og norover.

Jeg regner med at det var de norske spurvene som fløy norover, og de sørauropeiske som fløy sydover, ikke vet jeg. 120 år etterpå har det oppstått store forskjeller mellom disse to fuglepopulasjonene. De har fått forskjellige utseende, forskjellige sang, og så videre. Det er evolusjonen i løpet av 100 år. Det synes jeg er et ganske godt eksempel. Jeg har skrevet en del artikler om det som handler om

evolusjon som har foregått veldig fort, og du kan se evolusjonen på ti år, på finker, på galapagos for eksempel. Hvis du gidder å ta deg bry, Hvis du gidder å ta deg bry, ja. Hvis du gidder å ta deg bry og sette deg inn i det, så er det et argument. Et annet argument for evolusjon, jeg har aldri tenkt på det som noe sånt.

Jeg synes for eksempel det at vi kunne forandre reven til å bli en skjødehund i løpet av 50 år, er et ganske godt argument. Jeg synes... Driver den ikke å bite meg i armen? Den kommer til å bli en forbanna god hund. Den beste er på saken. Jeg vil si at kanskje best argumentet

er at evolusjonen forklarer naturen veldig godt. Det finnes så mange mysterier i naturen, og de fleste av dem kan forstås gjennom evolusjon. Ingen av dem kan forstås gjennom kreasjonisme. Det synes jeg egentlig er det beste argumentet. De siste to kapitlene av

evolusjonsboka mi handler om kreasjonistenes argumenter. Du kan bare lese deg opp der hvis folk er interessert i det. Går jeg gjennom de vanligste argumentene deres, så gir mine svar på dem. Det rekker vi et par av de, tror jeg. Ja, det kan du vel. Et argument er jo

klokkelinjelsen, for eksempel, er vanlig. Klokkelinjelsen? Ja. Det var, vet du hva, nå begynner Klokkelinjelsen? Ja. Det var, vet du hva, nå begynner den å bli kjærlig til. Den hører du. Snæ og ligg.

Ja. Sånn, ja. Fin. Fin er det. Fina er det. Sånn. Jo, det var, skal vi si,

et argument som kreasjonistene kommer med hele tiden, er at evolusjon er så usannsynlig. Og, det argumentet blir lagt frem enten, som Fred Hoyle gjorde, Fred Hoyle var ikke kreasjonist, han var en fysiker som likte å produsere, han sa at evolutions, at mennesker skulle oppstå gjennom evolusjon, er omtrent like sannsynlig som om det skulle gå en tornado gjennom en søppeldyng, og så skulle det stå en fiks ferdig F-16 der etterpå. Kreasjonistene

sier evolusjon, at mennesket utvikler seg gjennom evolusjon, er omtrent like sannsynlig som om du skulle sette en skimpanse for en skrivmaskin og så utkommer Shakespeare's samlede verker. Det er juks, det er en tankefeil. Begge deler, og Fred Hoyle innrømmet jo at den der F-16-eksempelen

var en tankefeil til slutt, men noen måtte først lære ham litt evolusjon. Hvis du treffer vitenskapsfolk som ikke tror på evolusjon, så er de ofte fysikere og venner av en syker rundt. Jeg kan forklare det gjennom skimpansen, for den lignelsen hører du hele tiden. Her blir gjort

en del feil. For det første, så er det ikke nok å snakke om en skimpanse som skal sette seg ned og skrive. Hvis du hadde snakket om, la oss si, tusen milliarder skimpanser i en milliard år, så hadde det vært nærmere

en beskrivelse av hva evolusjon er. Men det er en ting til her, nemlig at du har glemt det som er hjørnesteinen i Darwin's evolusjon, nemlig den naturlige utvalg. er hjørnesteinen i Darwins evolusjon, nemlig den naturlige utvalg. Det er ikke sånn at skimpansene setter seg ned og skriver i vildensky. Det er sånn at det går en eller annen sur bibliotekar bak ryggen på dem

og sier, ok, det var et ord, det kan vi ta. Dette er bare gibberish, men det var et ord. Og så plukker de ut det som kan brukes, og det som ikke kan brukes, det dør. Det er jo det som er naturlig utvalg. Folker de ut det som kan brukes, og det som ikke kan brukes, det dør. Det er jo det som er naturlig utvalg. Men det største feilen, tankefeilen, er at du sier at det skal komme fra Shakespeare's samlede verker. Hvorfor i verden skal det komme fra Shakespeare's samlede verker?

Hvis du starter revolusjonen forfra i dag, så vil ikke mennesket dukke opp. Det vil dukke opp noe annet. Men det vil garantert ikke være mennesket som dukker opp, i hvert fall ikke deg og meg. Vi er jo da ekvivalenten til Shakespeare's samlede verker. Det holder å si at det skal komme ut en tekst som kan leses.

Den trenger ikke være spesielt god en gang, den skal bare kunne leses. Det er det kravet som stilles. Så her er det tre ganske grove tankefeil på rappen, og dette er et av de beste argumentene de har. Det sier jo litt om de andre argumentene de har. Er det fristende å alltid bare si, da les

en bok, da? Ja, for eksempel. Les min bok. Les min bok, jeg har storkost med Erik. Det har vært kjempeinteressant, og en ære å ha deg på besøk. Virkelig. Og jeg vil si at hvis intelligens er attraktivt, så er du en meget sexy mann. Spør kjørsen min, da.

Tusen takk for at du kom. Takk skal du ha. Takk skal du ha til de andre. Hei, hei. Ha det. Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om Teksting av Nicolai Winther